Bokelskere.no

Ble oppfordret til å lese denne "morsomme" boka, men dessverre den fenget ikke meg heller så jeg avbrøt den. Greit nok med slike røverhistorier, men jeg falt ikke for plottet rett og slett

Nå er novellene lest og jeg er helt enig i din omtale av boka, veldig bra oppsummert, Gretemor.
Surèn skriver så bra om livets mange fasetter for disse menn, som på ulike områder sliter eller har slitt med livene sine. Hans beskrivelser er så gjennomførte og tilsynelatende så virkelige at de kunne nok ha vært historier fra virkeligheten.

Så bra! Trivelig at også forfattere stikker innom bokelskere.

Her kan du også få noen gode tips. Håper du finner noen du kan tenke deg å lese.

Du formulerer deg så godt Strindin, og jeg kan slutte meg til mye av det du skriver. Vi har liksom blitt opplært til å trå varsom i i litteratur-jungelen for ikke å trå feil. For der kan det være noen som føler at deres boksmak blir angrepet.
Jeg ønsker meg et aktivt forum, men det er ikke alltid en får det en ønsker seg. Men til tider glimter det til med friske meningsutvekslinger og det er interessant og følge med.

Kanskje vi er flere som bør komme med mer kritiske synspunkter på enkelte bøker o.l. Det er vel det som er en av tingene som kanskje vil høyne og få litt temperatur her inne.
Jeg må medgi at jeg liker best å skrive det som er bra med en bok/forfatter, det er det enkleste i min verden.

Nei, nå må jeg ut og henge opp flagget. God 1. mai til dere alle på bokelsker

Jeg ble også nysgjerrig på boka og la den øyeblikkelig til ønskelista mi. Herlig altså, å lese hva dere til nå har skrevet :)

Skal ikke begi meg på noen analyse av "Idioten" men jeg har noen betraktninger og fakta rundt boka.
Dostojevskij skrev deler av boka da han var i Sveits og avslutter den i Firenze ifølge Petter Normann Waage. Det var i den perioden han fikk sin første datter men som døde etter 3 mnd. Han ruinerte seg på rulett, og spilte sågar bort gifteringen sin samtidig som han har harde epileptiske anfall.
Tenk dere, i den tragiske situasjonen han og familien var i klarer han og avslutter et mesterverk .

Fyrst Myskin, er i bunn og grunn en tragisk person i den verden han "lever i", han er så naiv og han får det liksom ikke til noe på mange områder. Han har dårlige allmennkunnskaper og det skinner gjennom i ulike samtaler og det er flere som merker og kommenterer det, han kan på en måte ikke oppføre seg etter den tids normer.
Han vokste opp med sammen med de gamle damene og ble som ung mann etter hvert sendt til Sveits der han likte best og underholde barn. Han var og ble på en måte alltid et barn, han er på en måte uferdig og som ikke kunne finne sin plass og hadde bl.a. vansker med å tilegne seg vanlig adferd i sammenkomster selv om han ble instruert.
Fyrsten gir meninger og observasjoner til kjenne uten baktanker, han har ingen opplevelse av spott, ironi eller hån - og han utviser en nesten overjordisk tillit til det han ser. Også er han ute av stand til å lyve. Han er absolutt det "skjønne menneske" og kommer bokstavelig talt ikke fra denne verden.
Kanskje vi nå forstår mer av personen Myskin etter å ha lest boka, eller står vi igjen med mange spørsmål om hans person? I alle fall får Dostojevskij oss til å gruble og kanskje finner hver enkelt av oss sine "svar", for når det kommer til det "guddommelige" er der flere sannheter enn svar.

Jeg kunne ha nevnt flere bøker, men her er bøker av 2 norske og 2 utenlandske forfattere.
Siden du kjenner både Hamsun og Dostojevskij velger jeg ikke noen av de.
Johan Bojer - Den siste viking
Lars Mytting - Vårofferet
Charles Dickens - Dombey og sønn
Nikolaj Gogol - Døde sjeler

Du er ikke alene om å være blodfan av Fjodor Dostojevskij :) Synest hovedpersonen i Hamsuns "Sult" har noe felles med flere av figurene i Dostojevskijs bøker. Eminente forfattere er de begge to.

Det er nesten så jeg føler underholdningslitteraturen blir presset på oss så fort en kommer inn i en bokhandel, det er de og krim som dominerer og står mest strategisk. De har vel sett at det er en gunstig plassering og vi handler og handler de lett tilgjengelige bøkene. Pallesalg, var det en som sa her for ei tid tilbake, ja, for det er vel det det er.
Er det slik vi gjør våre bokkjøp? Blir vi tiltrukket av bokomslagene som nå er så like at jeg synest de som lager slike har litt liten fantasi. Mange er så "sukkesøte" og "dollete" med sine pastellfarger at det er ei gru, hehe. Å, det var godt å få sagt det :)

Vel, jeg er ikke den rette til å si så mye om dette for jeg kjøper svært få nye bøker. Det er så mange gamle klassikere/biografier jeg må lese.
Takke meg til ei eldre bruktbok med bruksslitasje og navnetrekk foran, men det er nå meg da.

Å, du skriver så bra og inspirerende om boka og disse herlige sidesprangene som jeg leser med stor glede.
Men hjelp seg vel, jeg har ikke lest boka, men jakten fortsetter og en dag finner jeg den vel....
Er det rart jeg har blitt betatt av disse gamle russerne, det er noe med de, måten de presenterer menneskene og deres miljøer på som fascinerer meg, det er ingen som skriver så særegent som de. De har liksom sin egen stil. Jeg kan liksom se for meg de pengelense aristokratene som drar med hest og vogn på besøk fra den ene til den andre og sladret som alt og ingenting hver dag. Slitsom jobb det....
Å ja, de fleste store forfattere har nok blitt inspirert av hverandre. Jeg leser Robert Ferguson's bok "Gåten Knut Hamsun" og der skriver han bl.a. at Ernest Hemingway og Henry Miller prøvde å skrive som Hamsun, og blant europeerne var både Thomas Mann, Hesse og Gide begeistret for hans forfatterskap. Og Hamsun etterlignet B. Bjørnsson's stil i sin spede begynnelse.
I Russland var det vel Turgenjev som var den stor "far" for mange forfattere, og han blir ofte nevnt i russiske romaner.

Boka ble første gang utgitt i 1884 og forteller om forholdet mellom Jean og Fanny. Han er en ung mann fra en god familie. Hun er en eldre kvinne med en historie med tidligere og forlatte elskere i et kunstnermiljø.
Jean er både lykkelig og ulykkelig i sitt forhold til Fanny og ønsker mange ganger å rømme. Krisen oppstår når Jean blir forlovet med en jente fra en god familie.
Her blir den parisiske verden av 1880-tallet beskrevet, det er som en får et lite glimt av dette parets liv og om andre bipersoner på den tiden.
Det er noe med Daudet's bøker som fenger meg, han er ikke redd for å beskrive det stygge og heslige, det som skulle skjules og ties om, om menneskenes fall og fornedrelse.
En bok på det jevne, med god flyt i handlingen. Jeg er glad jeg fikk tak i denne boka, og fortsetter min leting etter flere bøker av Alphonse Daudet

Siste, og etter min mening kanskje den beste boka, i denne uforlignelige romanserien.
Hadde jeg kunne skrevet som Thomas Mann hadde jeg uttrykt med bedre, men får bare nøye med med å si; HELT SINNSYKT BRA!

Boka er nesten som en erindringsbok, om bl.a. "gada's galne Gutter", båtbyggere og seilskuter, om dampbåter og rutebåter med sine faste plasser på havna.
Krag forteller historier om byorginaler, konsuler, generaler og andre godtfolk's gjøren og laden i ei svunden tid på sitt breie mål med mange flere bløde konsonanter enn det blir brukt i dag.
Her er også historien om SankHansfeiring i Baneheia der ungdommen tigget gamle prammer og som de slepte med seg med "Fjeldgutten med Violinen siddende i baugen på baaden opp kvarteret i "Lusebyen" der Dagslyset sivede ind gjennem de smaa Kjøkkenvinduer, grønne af Elde og Lort og Flueskit".
Her er så mange fine hverdagshistorier om stort og smått, fattige og rike mennesker

takk for tipset!

Nå ble tiden jeg fikk til å skrive teksten så kort og boksamlingen står ennå på loftet.... Derfor ble det en kort liste med anbefalinger med noen titler som omhandler forsoning. Jeg legger ut teksten på bloggen min så fort Gatemagasinet Klar er ute med det neste nummeret sitt. Vil bidra med det jeg kan for at Klar går klar for mange flere utgivelser.

Det ble en tynn anbefalingsliste med syv titler. Teksten vil være å finne i mai-nummeret til gatemagasinet Klar i Kristiansand. Etter hvert her og på huvenes.no

Kjempebra liste!

Det gjorde jeg. Sterkt om diktene til Karin Haugane.