Boken gir en fargeprøve av hver av fargene beskrevet (noen av dem er vanskelig å skille og det er sikkert hundrevis flere), vi blir kjent med pigmentenes historie, hvordan de ble oppdaget og oppnådd, hvordan de reagerte med andre pigmenter , som var i favør på hvilket tidspunkt og av hvem, hva var deres symbolikk, hvilken effekt de hadde på mennesker og massevis av morsomme, forbløffende eller triste anekdoter.
De fleste av oss bruker ikke mye mental energi på å tenke på stoff, utover det å sette pris på den kjølige berøringen av myk bomull når hodene våre berører puten om natten, eller å bekymre oss om posen vår med donerte klær er bestemt til en søppelfylling. Men ved å lese journalisten Kassia St. Clairs «The Golden Thread: How Fabric Changed History», er det sannsynlig at du aldri vil se på tøy på samme måte igjen. "Den gyldne tråd" gir et eklektisk syn på hvordan mennesker har utviklet stoff, fra de første kjente linfibrene funnet i en hule i Georgia, spunnet fra innsiden av planter og datert for rundt 32 000 år siden, til romdraktene laget av syntetiske materialer opprettet de siste 100 årene.
"Klær," bemerker St. Clair, "ville ha vært en av en rekke ferdigheter - inkludert evnen til å lage ly og ild - som mennesker ville ha trengt for å trives i forskjellige regioner." Men fordi stoff er vanskeligere å bevare, har arkeologer viet mindre oppmerksomhet til dens betydning i gamle kulturer enn til andre, mindre forgjengelige gjenstander som bronse eller jern. Oppdagelsesreisende som studerte egyptiske mumier, for eksempel, skar raskt vekk de ytre innpakningene for å komme til likene og skattene inni. "Dette er uheldig," skriver St. Clair, fordi for de gamle egypterne, "var lin gjennomsyret av kraftig, til og med magisk, betydning: lin var det som gjorde mumier hellige."
Gjennom historien har oppgaven med tøyproduksjon ofte falt til kvinner, som supplerte husholdningsinntektene eller betalte skatt gjennom arbeidskraften sin. Kvinner brydde seg om silkeormer i Kina, skapte sannsynligvis Bayeux-teppet i England på 1000-tallet og sliter i dag med millioner i klesfabrikkene i Bangladesh. St. Clair antyder at fordi det er kvinners arbeid, har skapelsen av tekstiler blitt devaluert, selv om tøy er avgjørende for menneskelig overlevelse og fremgang. Seil, for eksempel, hvis tidlige utvikling har blitt sporet til steder i Saudi-Arabia, Bahrain og Qatar i det sjette årtusen f.Kr., tillot vikingene å reise lange avstander. «Selv om det har blitt anslått at det ville ta to dyktige skipsbyggere i fjorten dager for å lage en langbåt,» skriver St. Clair, «å lage et seil vil ta to like dyktige kvinner et helt år eller mer, avhengig av størrelsen som kreves.»
Bestilte 2 bøker i går som jeg ser fram til å få i posten snart:
Der livet brenn av Magnhild Folkvord
Du må ikke sove; Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge av Håvard Friis Nilsen
Jeg foreslår Samtykket av Vanessa Springora denne gangen.
Mulig dette bare er enda en bok om en ujevnbyrdig relasjon, men jeg har nå hatt lyst til å lese den en stund. Interessant at denne faktisk har bidratt til en lovendring i Frankrike, der slike forhold nå blir sett på som overgrep.
Den er kort, bare 175 sider.
Popsugars leseutfordring har pleid å være populær her inne. Her er den for 2023:
Popsugar leseutfordring 2023
Når mørket lukker seg
om dagen
og gjør natten kald
Når krystaller dekker marken
med myke fall
Når lyset lever i lykter
og skjenker mørket liv
Da venter lille hestehov
på en lysere tid
av Ubiggei.
Jeg er ferdig med boka.
Denne koste jeg meg veldig med.
Stemningsbeskrivelser og hendelser som forteller mye om det mellommenneskelige samspillet, uten at forfatteren egentlig sier så noe konkret om personenes følelser.
Om noe, så hadde jeg ønsket at historien hadde gitt oss lit mer om den lille gutten og hans far.
Jeg har begge og de var utrolig godt skrevet og interessante.
Når det gjelder historie - hva med : Soga om Geirmund Heljarskinn av Bergsveinn Birgisson
Dette blir valgets kval! Jeg synes alle forslagene er så gode at alle bøkene havner på TBR-lista mi.
Jeg har lyst til å foreslå Jeg dro ned til bror av Karin Smirnoff.
Denne ser interessant ut, og har fått gode omtaler.
Smirnoff har skrevet to bind til som fortsettelse av denne første boka, så det er nå blitt til en trilogi.
Jeg er ferdig med boka – og det er jeg glad for.
Jeg synes den var slitsom å lese, og er egentlig usikker på hva den ga meg.
Jeg ser at den sparker litt i forskjellige retninger: Den kritiserer vel først og fremst nazistene, men sparker også til russerne, da Tysklands kapitulasjon var et faktum.
Jeg opplever også at den handler om hvordan det var å leve i den lille fristaden Danzig, klemt mellom de store mektige landene. Fra å være et trygt og hyggelig sted før nazistene gjorde sitt inntog, til at den tyske befolkningen ble fordrevet etter krigen. Den forteller også noe om hvordan det var å komme som flyktning fra øst til Tyskland, som jo egentlig var deres eget land.
Mye av dette beskrives ikke i klartekst, men er fordekt i teksten, og hintet. Jeg regner med at disse hintene ga litt mer mening i sin samtid, jeg synes ikke de er så lett å forstå nå, over 60 år senere, og med helt andre referanserammer.
Jeg leste i en anmeldelse et sted at Erik Fosnes Hansen mente at Blikktrommen burde leses på originalspråket, fordi den da har en helt annen rytme, og nesten er poetisk. Han mente også at en del passasjer nesten er uoversettelige, og at noe av meningen i teksten går tapt ved oversettelse. Det kan hende det er noe der også, som gjør at jeg syntes store deler av det jeg leste virket meningsløst.
Jeg vil sikkert aldri glemme Blikktrommen, for den var veldig spesiell, men jeg kommer alltid til å huske den som en stor jobb.
Jeg har kommet ca til side 270 - holder på med Mystisk, barbarisk, kjedsommelig.
Synes tittelen på kapittelet på en måte oppsummerer mine tanker om boka så langt.
Jeg må si at jeg jobber meg gjennom denne boka, og jeg har vært på nippet til å gi opp flere ganger. Den er slett ikke dårlig, det er ikke det, det er passasjer og kapitler her jeg liker godt.
Men den er ganske arbeidssom, og til tider langtekkelig. Jeg synes det blir vel mange digresjoner og mye tankespinn fra forfatteren.
Til å begynne med fikk jeg litt John Irving- assosiasjoner, men det tror jeg har gått over. Jeg hadde kanskje håpet (ut fra omtaler jeg har lest) på litt mer samfunnskritiske betraktninger, men synes hittil de har åpenbaret seg bare glimtvis. Nå håper jeg at slutten kan gi meg litt mer.
Hva synes dere andre?
Å, nå ble jeg veldig glad! Jeg har vært bortreist en uke, og ikke hatt tid til å lese, så det passer meg utmerket at leseperioden er forlenget!
Rakk så vidt å begynne før jeg reiste, men har ikke kommet særlig langt. Så nå får jeg lese videre i god ro uten å stresse :-)
Nå er boka i hus - så jeg er klar :-)
Hei, og takk for at jeg får være med i lesesirkelen.
Jeg har lyst til å foreslå en klassiker: De elendige av Victor Hugo.
Den kom ut i 1862 i Frankrike, men første gang i Norge i 1899-1900, etter hva jeg forstår.
Historien fra et Frankrike på 1800-tallet, med store klasseforskjeller, er vel kjent for de fleste.
Jeg har både sett musicaloppsetningen, filmen og tv-serien, men altså ikke ennå lest boka.
Regner med denne er tilgjengelig i de fleste biblioteker, sikkert også i en del bokhandler og bruktbutikker.
Denne boken er så hendig - uansett hva man skal bruke farger til. Boken får plass i en veske (ca 15 x 11 cm).
"A Dictionary of Color Combinations" er på Japansk (ca. 20 sider), forfatter Sanzo Wada 1883-1967, fargenes navn er på både japansk/engelsk.
I mitt tilfelle å sette sammen farger når jeg skal strikke et design, men liker ikke designerens fargesammensetning. Hvor jeg så denne boken var - Fruity Knitting Podcast.
Intervju med Georgia Farrell (Designer, Designer for Rowan), episode 123.
ca. 39:10 inn i programmet viser Andrea - "A Dictionary of Color Combinations". Det andre intervjuet er 1:05:53 lengre inn i programmet hvor Georgia Farrell forklarer mer om hennes bruk av fargekombinasjonene sine, med henvisning til boken.
(PS! annonsene på YouTube kan jeg ikke gjøre noe med)
https://www.youtube.com/watch?v=KHQ_MkZtalU
PS! Mine henvisninger til intervjuet er bare så man får et innblikk i innholdet i boken.
Hva mener du? Her diskuterer vi en bok. BOKELSKERE nettbibliotek er for alle og for alle sjangere noe annet er snobberi.
Filering er ikke kun å lage pyntebord på Voss bunad. "Filering er ein raudlista handverksteknikk som i Vang i Valdres har fått leve i ubroten tradisjon. Teknikken er kjent frå egyptiske funn frå 3000 år f.Kr". Hentet fra Valdresmusea
Jeg for min del har tenk å lage en duk. Liten til å begynne med så jeg lærer teknikken.
Boken viser mange bilder Ikke bare fra Voss og Voss bunad også fra Østlandet, Trøndelag, Valdres, Telemark (med henvisninger i boken) + boken er også en historiebok, som jeg er en glad eier av.
Når det største fokuset har da vært hvordan lage nettet, siden det har blitt så vektlagt i boken da må det være at det er det vanskeligste å forklare med ord + tidkrevende å forklare. De viser hvordan man starter lage nettet fra forskjellige vinkler - vannrette ruter eller diagonale ruter. Ferdig kjøpte nett til å brodere i får man ikke kjøpt i Norge lengre.
Ha i tankene at den siste boken om filetering var utgitt i 1950 og var på ca. 20 sider uten noen forklaring på hvordan man lager nettet for brodere på. Jeg har ikke funnet flere bøker om emne i Norge. Det er ikke sikkert at Voss Husflidslag trykker opp flere eksemplarer hvis etterspørselen er liten. De vil da heller holde kurs.