Bokelskere.no

Søndag 18. oktober 2020, kl. 18.03

Forslagsrunden er avsluttet.

Åtte bøker er nominert.

Valgtråd blir snart tilgjengelig.

Lenke til Skår av Tommi Kinnunen

Dette er den første romanen i serien om Barrøy-folket. Jeg har lest både De usynlige og de neste to bøkene (Hvitt hav og Rigels øyne). Alle tre bøkene er kjempebra. Blir gjerne med på en felleslesing av De usynlige

Nå venter jeg på bok nummer fire: Bare en mor.

Mitt forslag denne gangen er:

Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo.

Jeg har en god del av Wassmos bøker i hylla (bl.a bøkene om Tora og bøkene om Dina), men det har ikke blitt til at jeg har lest noe av henne. Det eneste er halvparten av Dinas bok (Norges nasjonallitteratur).

Under Hamsundagene for noen år siden ble Wassmo bokbadet av Nils Magne Knutsen (prof. emeritus og Hamsun-kjenner). Der snakket de bl.a. om Disse øyeblikk.

Kanskje en felleslesing av denne romanen (som visstnok er ganske selvbiografisk) gir mersmak.

August-trilogien er veldig bra, og er vel tre av Hamsuns mest humørfylte romaner.
Og som vanlig er det en god del kritikk av det moderne (datidens) samfunn også her.

Dersom du likte Landstrykere, vil du nok også like Benoni og Rosa, som begge ble utgitt i 1908. Tror NRK-serien ligger på NRK TV.

Den romanen som av mange blir regnet som mesterens mesterverk er Pan (1894).

God lesing! :-))

Noen som leser Hamsun nå?

Jeg har nettopp lest Konene ved vannposten (1920) og skal lese Siste kapittel (1924).
Deretter blir det August-trilogien (1927, 1930 og 1933).

Det er i grunnen det samme for meg.
Vi kan gjerne ha fire uker mellom hver felleslesing, dvs. ha ei friuke før vi foreslår neste bok, og deretter én uke til forslag, én uke til valg og én uke til å skaffe bok.
Ja, hva synes dere andre?

(For å slippe å lage ny tråd, har jeg foreløpig forandret fristen for forslag til Nn11 til 18. oktober)

Lørdag 3. oktober 2020

Ny tråd:
Forslag til Nn11

Kategori:
Nyere nordisk litteratur (utgitt etter 1975)

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå bok.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.

Forslagsfrist:
Søndag 18. oktober, kl. 18.00

Har lest ut Walden

Boken er en subjektiv fortelling om å leve ute i naturen (og andre steder) og hvordan jeg-personen reflekterer over det han opplever både materielt og mentalt. Hverdagsfilosofi som er innom smått og stort, eksistensielt, litteratur, kultur og natur.

Essayistisk oppbygd, med skjønnlitterære og faglitterære innfall og utfall.

Mange interessante synspunkter fra lesesirkel-deltakerne underveis.
Og takk for det!

Jeg skjønner i grunnen hvorfor jeg leste bare halve boka for noen år siden. Den ble mindre og mindre interessant, og mer og mer kjedelig etterhvert som jeg leste videre. Men nå er jeg glad for å ha lest hele boka.
Den blir vel fortsatt regnet som en klassiker.
Velfortjent, fortjent eller ufortjent?

Terningkast 4.

Note 275 står til slutt i kapittelet "Ville dyr som naboer". Den hører nok til tittelen på neste kapittel. Som jeg leser nå. Da ble det enda en gjendiktning/fri oversettelse:

Sent på høsten: "House-Warming" (innflyttingsselskap, gjestebud)

'besjeling' er kanskje et mer dekkende begrep. Kom bare ikke på det i farten.

Må nytte høvet til å reklamere litt mer for Hamsuns naturlyrikk.
På andreplass (etter Pan) setter jeg Under høststjernen (1906, første bok i Vandrer-trilogien).

Idag skal jeg lese kapittelet "Sent på høsten".
Forrige kapittel ("Ville dyr som naboer") var ganske handlingsmettet, i alle fall når det gjelder maur-krigen. Morsomt. Også her er det en del besjeling og referanser til litterære klassikere, og starten på kapittelet er visstnok en filosofisk dialog (iflg. note). Tja.

Noen av titlene på kapitlene er ikke direkte oversatt (jfr. notene). Oversetteren Andreas Eriksen har nok drevet litt med gjendiktning.

Ettermiddag i juli: "Baker Farm"
Ville dyr som naboer: "Brute Neighbors". God norsk (fri) oversettelse.

I helga (19/9-20/9) har jeg lest kapittelet "Innsjøene".

Dette er et kapittel med mange flotte naturskildringer. Thoreau beskriver landskap og topografi slik at man får en følelse av å befinne seg der, både i rom og tid.
Mer enn hundre år senere bruker Knut Hamsun en lignende teknikk for å skildre natur og landskap (spesielt i Pan, 1894), og for begge forfatterne gjelder det at stilen kan kalles naturlyrikk/-mystikk.

Thoreau anvender også personifisering (antropomorfisering) for å beskrive natur og landskap (spesielt innsjøene, jfr. kapittelets tittel).
Noen eksempler (min utgave: Pax, heftet utgave, 2007):

"En innsjø er landskapets mest skjønne og uttrykksfulle trekk. Den er jordas øye, og ved å iaktta den kan man måle dybden i sin egen natur. Trærne som omkranser vannkanten ligner smekre øyevipper, og de skogkledde åskammene omkring blir øyebryn som bøyer seg over dem igjen." (side 172 f.)

"Det er en beroligende syssel på fine høstdager - når man til fulle verdsetter all solens varme - å sitte på en stubbe oppe i lia med utsikt over sjøen, og iaktta ringene som avtegner seg som smilehull på den ellers blanke vannflaten, mellom speilbildene av skyer og trær." (s. 174)

"Jeg ser av innsjøens ansikt at den fortsatt huser den samme tanken, og jeg kan nesten si: Walden, er det deg?" (s. 178)

Walden er nok ei bok som bør leses sakte og oppmerksomt dersom man vil ha med seg de mange detaljene og nyansene som finnes i teksten.
Det er i alle fall min erfaring.

For en kunstner er visstnok hovedsaken at verket engasjerer, enten det er negativt etter positivt.
Likegyldighet er uønsket.
Her kommer Thoreau godt ut.

Bra at du ikke kastet "hele Thoreau på båten".

Og jeg leser "De store dikternes verker" både for underholdningens skyld og (hehe!) "som en edel intellektuell øvelse".

Idag skal jeg lese kapittelet "Landsbyen".
Det forrige kapittelet ("Bønneåkeren") var langtekkelig og kjedelig, synes jeg. Men så er det dette med smak og behag.

Det var synd.
Velkommen tilbake! :-))

Har lest t.o.m. kapittelet "Ensomhet"

Thoreau fortsetter med å fortelle om sitt liv i skogene. Jeg synes det er litt enklere å få med seg hva han mener nå enn da jeg leste kapittelet "Økonomi".

Kapittelet "Lesning" passer forhåpentligvis godt for oss bokelskere, og han kommer jo stadig inn på sin fascinasjon for klassikerne. Interessant.

Det blir mye romantisering av det enkle liv ute i naturen, men jeg for min del synes det er lærerikt og tankevekkende å lese Thoreaus filosoferinger over de emnene han tar opp.

Når jeg ser på innholdsfortegnelsen, ser jeg fram til å lese resten av boka, og kapitlene er så korte (i motsetning til åpningskapittelet) at for min del passer det å lese ett kapittel hver dag.
Ferdig i månedsskiftet sept./okt.

Det er nok bra å være realist, men man bør ikke glemme at både fornuft og følelser (har lest lite av Jane Austen) er viktige ingredienser i menneskelivet.

Å sammenligne Thoreaus liv i Amerikas skoger midt på 1800-tallet med våre liv i Norge i 2020, synes jeg er vanskelig. Man får i alle fall et visst perspektiv på tilværelsen. Og så er det noe som kalles "Den gylne middelvei".

Bokanbefaling:
Romantikkens univers av Geir Uthaug.

Takk for anbefaling.
Leste Bokklubbens omtale av boka. Ble så inspirert at jeg bestilte den.
Så spørs det om jeg får tid til å lese den.

Håper du ikke gir opp :-)

Subjektiv bok, ja.
Kom til å tenke på den såkalte virkelighetslitteraturen som utgis nå.
Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth, m.m.f.,

Walden er nok en god del mer didaktisk (blærende, moraliserende) enn det som jeg kjenner til av det som utgis nå.

Ofte er de nålevende virkelighetsforfatterne nøye med å påpeke at utgivelsen er en 'roman', (og ikke en selvbiografi).