Bokelskere.no

Jeg har den siste tiden hatt problemer med å søke opp og importere informasjon om japanske bøker fra amazon.jp

Amazon har endret bruksbetingelser på api'et sitt, og krever nå en egen api-kode for hver amazon-region man vil hente data fra. Vi har en slik kode for amerikansk og engelsk region, men har ikke fra fransk, tysk og japansk.

Dermed er disse regionene fjernet fra søket vårt, er jeg redd.

Dette er andre gang jeg leser denne. Leste Forbrytelse og straff første gang da jeg var seksten etter å ha diskutert etikk og moral på myspace med ei jente fra en stat i USA som begynte på bokstaven c (Colorado, California, Connecticut, jeg husker ikke). Det begynte med at jeg slang ut av meg at hva som er god eller dårlig moral ikke følger et system av regler, men er noe man føler. Hvis jeg føler at det er helt greit å ikke være monogam selv om jeg har kjæreste, hvis jeg føler at det er greit, så er det jo greit. Likevel synes jo folk flest at det er galt. Men hvem har bestemt at det ikke er greit? Eldgamle konvensjoner fra en tid hvor kvinnen var en manns eiendom?

Nåja, dette spørsmålet er jeg opptatt av nå. Da jeg var seksten var jeg mer opptatt av moralen i forhold til religionen. Jeg hadde noe jeg skulle ha sagt om religiøse mennesker som mente at ateister ikke kunne ha noen moral. Enda jeg ikke er noen humanist en gang, mener jeg likevel at folk flest selv vet best hvordan de bør leve. Men hva hvis et menneske tenker at det er riktig å drepe? Slik som Raskolnikov i Forbrytelse og straff gjør. Han mener jo at han har gjort det riktige ved å drepe pantelånersken. I hvertfall av og til. Andre ganger lurer han jo på om han har gjort noe galt (og når han like etter mordet blir fysisk syk og borte i en febertåke). Men tenker han at han har gjort noe galt fordi han selv føler han har gjort noe galt, eller er han bare redd for å bli tatt, få straff og bli sendt til Sibir? Er det galt å drepe fordi det er det, eller er det galt fordi man står i fare for å få en straff? Hvis en gruppe mennesker hadde startet fra scratch, hva hadde blitt sett på som galt og rett da? Det er kanskje opplagt når det gjelder å drepe, for et samfunn kan jo ikke fungere hvis vi skal gå rundt og være redde for om vi kommer til å bli drept any moment nå, men jeg tenkte på andre normer. Som f.eks. tidligere nevnte monogami.

Anyways. Grunnen til at jeg har lest Forbrytelse og straff for andre gang, er at den står på pensum. Det er såpass lenge siden jeg leste den sist at jeg ble overrasket over slutten. Jeg kunne ikke huske at den var så happy. Det er jo rene Disney-filmen, jo! Først tenkte jeg at dette kan ikke være slutten, det må være et bind til, men neida. Det var slutten. Forresten håper jeg dette ikke regnes som spoiler, for alle vet jo alt om denne boken fra før, ikke sant?

The Frenzy er antagelig den først og siste varulv-boka jeg noensinne kommer til å lese (akkurat som at Pretty Dead av samme forfatter antagelig er den eneste vampyrboka jeg noensinne kommer til å lese). Den handler om Liv som er en varulv og blablabla. Vi har alle sett en flik Twilight. Jeg innrømmer nemlig at jeg har sett eneren. Der er det riktignok ingen varulver, men landskapet beskrevet i The Frenzy får meg til å tenke på landskapet i nevnte film. Faktisk er det helt likt. Et lite sted et eller annet sted i landsens Nord-Amerika, omringet av mørk skog, en high school, en sheriff, alle kjenner alle osv.

Når jeg siterer en bok og det blir feil og går tilbake for å redigere forsvinner sidetallet.

Det har du jammen rett i!

Fikset! :-)

Leste for en stund siden at Obama også er fan av denne boka, så han skrev brev til godeste Yann Martel:

Martel forteller om det her: http://www.whatisstephenharperreading.ca/2010/03/01/book-number-76-one-day-in-the-life-of-ivan-denisovich-by-alexander-solzhenitsyn/.

Stilig med fanpost fra en sittende president! Jo Nesbø fikk jo en anbefalingstvitring fra John McCain, men et håndskrevet brev er jo en klasse over! :-)

Det eneste aberet er at hvis en har over 20 bøker i bokhylla man ønsker å printe, så får man ikke skrevet ut bøkene i en alfabetisk liste.

Man kan dette hvis man velger "Sorter etter" --> Tittel, men man må skrive ut én og én side.

Det hadde vært bedre om den fullstendige bokhyllen kom opp alfabetisk i en og samme liste når man trykket på utskiftvennlig format,

Dette er bedre hvis man faktisk vil skrive ut alle bøkene i visningsavgrensningen.

Jeg føler instinktivt at en knapp med "utskriftsvennlig format" burde gi deg et utskriftsvennlig format av den samme siden man er på, med samme mengden bøker. Det er sikkert ikke alltid slik at man vil skrive ut alle bøkene i en hylle.

Slik det er nå, fungerer kun printfunksjonen hvis det kun er inntil 20 bøker i listen (hvis det ikke er noe galt med pc´n min)

Litt usikker på hva som kan være problemet der. Slik ser min "Har lest" ut:

http://bokelskere.no/an/boksamling/har_lest/?print=1&sorter=tittel&side=1

Når lista har mer enn 20 bøker kan man gå til neste side og skrive ut den:

http://bokelskere.no/an/boksamling/har_lest/?print=1&sorter=tittel&side=2

Et hemmelig profftips: hvis man legger &vis_alle=1 til bak en url i en boksamling, så vises alle bøkene i visningsavgrensningen man er inne i, og ikke bare de vanlige 20. Dette trikset virker også i "Utskriftsvennlig format"-visning.

Jeg er ikke enig. Nynorsk er ikke like mye mitt skriftspråk som bokmål. Nynorsken baserer seg jo hovedsaklig på dialekter fra vest og nord, og jeg, som sørlending/østlending synes den er fremmed og langt fra dialekten min. Jeg husker en norsklærer som sa til en i klassen min at nynorsk, det var ikke vanskelig, det var bare å følge dialekten,det! For noe tøys. Det går ikke ann å si sånt. Sørlendinger snakker jo nesten dansk. Det sier seg jo selv at bokmål ligger nærmest, ikke nynorsk.

Vel, vi kunne f.eks. lest flere nynorske tekster helt fra begynnelsen av - i skolebøkene. Jeg lærte verken bokmål eller nynorsk av grammtikkundervisning på skolen, det kom av seg selv fordi jeg leste bøker. Det er litt som engelsk, sant, vi kan det så mye bedre enn fransk og tysk fordi vi begynte med det tidlig og blir pepret av språket overalt.

(Jeg må forresten legge til at jeg er i mot nynorsk selv om jeg ikke synes det er noe vanskelig å lese det, ei heller var det vanskelig å ha det på skolen.

Jeg ser nemlig at mange som liker nynorsk ikke skjønner at det kan være vanskelig, og motsatt, at det er de som sliter med nynorsken som heller ikke vil ha sidemål på skolen.

Jeg derimot, er av den sorten som synes nynorsk er easypeasy, men er likevel i mot å ha karakter i sidemål på skolen.)

Nå er forfatternavn med i lista man får på "Utskriftsvennlig format".

Håper dette hjelper!

Jeg vet ikke jeg. Forfattere er flinke med ord på papiret, ikke nødvendigvis lette å henge/snakke med. Så jeg har aldri ønsket at jeg kjente en viss forfatter. Også er det et ganske selvsentrert yrke i grunnen. Ugh, forfattere.

Men ok da, skulle ønske jeg kjente Elizabeth Wurtzel.

Nei, hadde ikke hørt om ham før han fikk Nobels litteraturpris i år, men jeg ble simpelthen henrykt over at en poet vant prisen. Så jeg skyndtet meg å lese ham. Først da jeg åpnet boka og så de svenske diktene ble jeg redd fordi jeg begynte å tenke på den siste svenske diktsamlinga jeg leste, Göran Sonnevis Oceanen, som var et helt hav av ord jeg ikke forstod, så jævla kjedelig og umulig for en uerfaren diktleser som jeg er, at jeg brukte tre måneder på den (hallo, vi snakker dikt) og tok meg selv i å høytopplese diktene på svensk bare for å i hvertfall underholde meg selv på en måte mens jeg leste den. Nå ja, Den stora gåtan var riktignok ikke slik, men likevel ikke noe for meg.

Jeg var på en debutantkveld på Norli tidligere i høst, hvor bl.a. Kristina Leganger Iversen leste opp fra debutboka si, noe hun gjorde fint. Men det var ikke hovedårsaken til at jeg fikk lyst til å lese denne boka. det hadde jeg nemlig tenkt til lenge før debutantkvelden. Jeg leste nemlig en anmeldelse av boken om at den handlet om hjertet i medisinsk forstand sammensnirklet med hjertet i hjertesmerterisk kjærlighetsforstand. (Pluss at det var bilde av et anatomisk hjerte på omslaget. Og som den realisten jeg er, til tross for at jeg besvimer når jeg ser blod og var nødt til å gå ut av biologiklassen den gangen vi hadde om hjertets kretsløp, så synes jeg hjertetorganestetikk er meget vakkert. Av og til lokker utseende.) Angående det, her er et utdrag:

i møte med medinsinen søkte eg det kliniske

eg ville sjå hjartet

utan metaforar fri for forteljingane

Og dette er det fineste utdraget:

roleg par, medisin - og musikkstudent

søkjer 2-roms sentralt i oslo

leige maks. 8000

ikkje-røyk. gode ref. Tlf. 92063487

Men når jeg ser på det her, er dette utdraget så mye finere i selve konteksten. Å, så mye finere akkurat dette er når man leser hele boken. Likevel synes jeg ikke Hjartemekanikk er det helt store, jeg føler vi har hørt det der om trikken i Oslo før. Det er med på å få meg til å tenke at jeg kanskje synes boka er litt for... ung.