Konflikten mellom Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland var en kulturpolitisk konflikt og en personlig konflikt som tok til i 1830 med utgangspunkt i studentmiljøet i hovedstaden.
Ref. Wikipedia.

Godt andre også har et øye for den boka. Vi har desverre en bok i hylla, og vi er to søstre som begge elsker den, men det blir nok den andre som får den ;) (vet ikke årstallet den erfra, men før 87, så kansje det er den samme) synd den ikke finnes i opplag lenger :(

Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?

MINNENE

Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets tusen drepende tonn
i å styrte utfor.

HANS BØRLI

Takk! Så sant. Jeg er svak for Kolbein Falkeids dikt. :)

Ja du går inn på "innstillinger", trykker på "bilde" velger file til bilde du vil hente opp, trykker på last opp bilde - tror du trykker på F5 etterpå. :)

Har blitt mye lesing av fanfiction den siste tiden, men denne helgen skal jeg lese ferdig Mystikkens verden - mystiske steder, lese litt mer på Sølvbestikk og blank messing og lese Byzans - Middelalderens Romerrige.

Min kamp 1, den tredje boken i Matched-trilogien og kanskje a Clash of kings, og/eller kanskje noe annet :o) Vanskelig å si hva jeg ender opp med å fokusere mest på. Det er for mye gøy å velge blant.

Åå... Kanskje i the Secret Garden så jeg kunne vært tilstede og hjulpet til med å få den hemmelige hagen til å blomstre igjen, og vokse opp der sammen med Mary, Colin og Dickon.

Eller i Rivendell hvor alt virker så stille og fredelig, og med den fantastiske naturen! Der kunne jeg til og med foretrukket å levd som voksen...

Narnia; Løven, heksa og klesskapet, på den tiden da Susan, Lucy, Peter og Edmund styrer landet og trærene og dyrene fremdeles kan snakke.

Men selvfølgelig lurer jeg meg selv hvis jeg ikke sier den første Harry Potter boken! Da alt er nytt og magisk og fantastisk fasinerende og karakterene finner venner, får fly på sopelimer(!!!) og har sitt eget lille samfunn, i en skole som er et SLOTT.

Vi hadde den første boken i Sagaen om Isfolket på pensum det andre året i litteraturvitenskapdelen på bibliotekstudiene:)

Jeg er for øvrig enig med deg om at serieromanene er litteratur på lik linje med annen type litteratur, og ikke bør diskrimineres fordi det streber etter å underholde framfor å være "revolusjonerende". Hvem er noen, litteraturvitenskapere inkludert, til å kunne bestemme hva som er "riktig" nok litteratur? Det finnes ikke noe enkelt og ensidig svar på det.

En periode så hadde jeg en nesten opprørsk trang til å omfavne alt som ble sett på som lavkulturelle litteraturtyper. Jeg irriterte meg grønn over at mine forelesere trakk fram statistikker som snakket om at mennesker med lavkulturell bakgrunn er mer tilbøyelig til å lese lettere kultur, og at høyere utdannede leser mer klassisk og tyngre litteratur. Men jeg konkluderte etterhvert for meg selv at det bare var statistikk, en måling, som er interessant i sosialantropologisk forstand, men som ikke sier noe om hva som er galt eller riktig å hverken lese eller formene. Jeg finner glede i så mye forskjellige bøker, de har alle noe å gi på ulike plan for den som måtte være åpen for det. Og jeg håper at jeg i alle fall kan være respektfull ovenfor andres valg både i forhold til hva de foretrekker og ikke foretrekker. Det er berikende både for min egen del, og forhåpentligvis for dem jeg måtte kommunisere med.

Når det er sagt så sier det vel mer om forfatterforeningen som har sine såkalte kvalitetsprinsipper og regler enn om seriebokforfatterene at de ikke en gang klarer å se at det er store variasjoner innenfor denne genren som all annen litteratur, og at det er en kunst å klare å engasjere og holde på så mange lesere gjennom en rekke bøker.

Sommeren på Mirabelløya er en av mine sommerfavoritter fra jeg var barn/ung også og jeg har boka i bokhylla. Jeg fikk nok tak i den i byttebutikken eller på et loppemarked siden den har et navn i den fra en tidlige eier, men er ellers som ny. Min er en '86 utg så jeg har nok hatt boka i ca 20 år.

Takk for tips, har lagt den til ønskelisten. :)

Fimatiseringen av sesong 1 av Game of Thrones og serien Band of Brothers står høyt oppe på mine lister.

Utrolig :)

Den har jeg så lyst til å lese, mye pga konseptet :)

Fortellingen om sju bål.
En Ubeskrivelig bok av johan Mjønes.

Jeg vil kalle en klassiker for tidløs.