Men jeg tror det er viktig at vi alle åpent viser at vi støtter homofile, at vi godtar dem som de er. Slik kan det bli at flere tør å stå frem.
Jeg leste den første boka av Glenn Cooper og er litt nysgjerrig på de andre bøkene hans også. Er det lov å spørre om du syns bøkene hans blir bedre og bedre? Er litt nysgjerrig på å lese mer av ham.
Jepp, godt å ta seg pause fra pc/internett av og til. Har klart det helt fint før uten å freake ut. Jeg levde uten laptopen min i fjorten dager i fjor da den var på "sykehus", men savnet den ikke og berget meg bra uten. Godt å ta litt avstand også.
Jeg ble overrasket selv over å like Vinter i Maine. Men det var tydeligvis en sjanger som passet godt for meg og er en av deb este bøkene jeg har lest så langt i år. Anbefaler den gjerne!
Har vært døgnvill jeg også i flere år. Grunnen er at jeg sover veldig lite om natta. Og nå når jeg er sykmeldt så er jeg helt på bærtur:) Så det spiller egentlig ingen rolle hvilken dag det er:)
Kommer litt sent med inn i dette helge-innlegget, men bedre sent enn aldri. Har ikke så vært så mye på nettet denne helga for jeg har ikke orket. Godt å ta litt avstand også.
Tidligere denne uka ble jeg ferdig med Vinter i Maine av Gerard Donovan. Virkelig en herlig bok på mange måter. Håper den boka får et større publikum. Det fortjener den. Det er en blanding av villmarksroman og psykologisk thriller.
På fredag ble jeg ferdig med Mammas svik av Anne-Britt Harsem. En bok om Alvdal-saken som rystet landet i 2011. En vond bok å lese, men virkelig verdt å få med seg.
I helga har jeg tatt igjen en god del Knausgård lesing. Er snart ferdig med Min Kamp 2 og jeg får bare større sans for denne fyren. Fortellerstemmen hans er bare herlig. Blir nok ferdig med boka enten i natt eller i morgen. Vi får se.
Og jeg har så vidt begynt på The Replacement av Brenna Yovanoff. Fantasybok for ungdom med grøssende elementer i. Passer perfekt nå i høststemningen:) So nok en uke/helg med mye lesing og godt er det:)
Håper du ikke blir like døgnvill som meg:)
Ha en fin søndagskveld.
Noen dyreeiere er virkelig noe for seg selv.
Ofte dukker det opp saker om dyr som blir mishandlet på det groveste, dyr som blir dumpet av eierne sine fordi de skal på ferie eller dyr som blir skutt og drept uten grunn. Det er grusomt. Og det gjør denne leseren forbanna! Dyr fortjener å bli behandlet med respekt!
Denne boka er om en dyretragedie og hovedpersonens store tap. Julius Winsome er 51 år, ensom, bor i et hus langt inne i skogen og han er stor fan av Shakespeare. Huset ser nok mer ut som en hytte enn et hus, men det er hjemmekoselig og han er oppvokst med faren der. Han overtar huset når faren hans dør og han tilbringer dagene der til å fyre godt opp i ovnen, drikke masse te og lese bøker. Faren hans var en boksamler og veggene er dekket med den ene bokrekken etter den andre, så det er rikelig med lesestoff. Som selskap har han hunden Hobbes, som han betrakter som en kompis. En dag når Julius kaller på ham, dukker han ikke opp, noe som gjør ham urolig siden hunden alltid er i nærheten. Senere finner han hunden skutt og drept. Julius vet han bor i et populært jaktområde, men jegerne vet det er hus og folk der. Var skuddet tilfeldig eller var det av råskap? Julius bestemmer seg for å ta saken på egen hånd ...
Gerard Donovan var et ukjent forfatternavn for meg da jeg begynte på boka, men boka var kjent og den hadde jeg vært lenge nysgjerrig på. Plotet virket litt spesielt, men samtidig veldig spennende. Jeg har lest om Maine i bøker før. Min favorittforfatter Stephen King, nevner Maine i omtrent alle bøkene sine (kanskje ikke så rart siden han er derfra), og ekstra spennende er det å lese en annen forfatter som skriver om samme sted.
Denne leseren falt for boka av mange grunner. Den er velskrevet, lun, og har stor dose med atmosfære. Det er som å vær i nærheten av Julius og det er ikke vanskelig å forestille seg ham på mange måter. Denne leseren kjenner seg igjen i ham på flere måter. Ensomheten, lange kvelder med lesing og er glad i dyr. Måten kulden er besrkrevet på, når det knitrer i peisen og når snøen faller ned; alt dette er til å ta og føle på. Når Julius fryser, så fryser jeg. Når Julius sitter i sin faste stol foran peisen føler jeg den samme varmen og hører knitringen klart og tydelig. Det er som å være en del av romanen selv.
Vinter i Maine er en frydefull leseopplevelse om hevn for oss dyrevenner. Boka er drivende god, byr på spennende karakterer og den har et snev av psykologisk thriller i seg. Slike bøker vil jeg ha mer av!
Denne helgen er det kjærestetur til London som står på planen så det blir ikke mye lesing. Men jeg har tatt med med Spis elsk lev sånn at jeg har litt å lese på hvis kjæresten sovner på flyet hjem. God helg alle sammen :)
Har lest boka Parfymehagen en god stund nå og er endelig over halvveis. Koser meg dermed med den boka i helga:) fin og lettlest bok!
Hva ville du ha gjort?
Billy Wiles er en vanlig mann. Han lever et rolig liv, er bartender og anser seg selv som et normalt menneske med et normalt liv. Men en dag blir livet hans snudd opp ned da han finner en papirlapp festet på fronruta til bilen hans. På papiret står det som følger: If you don't take this note to the police, I will kill a lovely blonde schoolteacher in Napa County. If you do take this note to the police, I will instead kill an elderly woman. You have six hours to decide.
Er dette en form for en makaber spøk eller er det alvorlig ment?
Hva søren gjør man i en slik situasjon? Bør man ta slike lapper alvorlig eller er det bare en jævlig dårlig spøk? Det er vanskelig å sette seg selv i en slik situasjon som Billy havner i. Denne leseren misunner i hvert fall ikke valget Billy må ta. Valget er jo helt håpløst. Og hvorfor er det akkurat Billy som får denne lappen? Blir han observert? Kan han stole på noen? Bør han gå til politiet? Kommer noen virkelig til å bli drept? Selvfølgelig dukker det opp mange spørsmål om man havner i en slik håpløs situasjon.
Plottet i seg selv er egentlig originalt og smågenialt, men samtidig også enkelt. En seriemorder velger et offer som skal hjelpe ham "å velge" hvem denne seriemorderen skal drepe. Det virker som en god thriller og det er det også. Det er en stund siden jeg har lest noe av Dean Koontz nå, og tenkte det var på tide igjen. Han er en støddig thrillerforfatter, selv om de fleste av bøkene hans var bedre før i tiden, (men alt var jo mye bedre før i tiden, eller)? Uansett, det jeg vil frem til er at selv om dette ikke er en av de beste bøkene av denne forfatteren, var det likevel en god thriller med mye fart i. Det er mye som skjer og man blir med på denne vanvittige reisen enten vi vil være med eller ikke. Og selv om det var mye fart, var det noe som manglet, men jeg vet ikke helt hva. Den var ikke så oppslukende og intens som jeg hadde håpet på før jeg startet på boka. Selv om det var mye fart og spenning i boka, savnet jeg det lille ekstra, hva det nå enn måtte være. Det har jeg ikke svaret på. Det er ikke noen avansert thriller, men en god thriller å "slappe av" med. Vet det ikke høres logisk ut i det hele tatt, men vet bare ikke hvordan jeg skal forklare det på en logisk måte. Savnet også litt mer dybde i karakterene. Savnet litt mer liv av dem og beskrivelser.
Grunnen til at dette ble en svært kort anmeldelse av Velocity er fordi jeg er redd for å røpe for mye. Det er et slikt konsept hvor man ikke kan skrive så mye om den uten å avsløre noe og jeg vil ikke ødelegge moroa for dere som har tenkt å lese boka. Alt i alt er Velocity en stødig thriller som fører deg på en underlig reise. Slutten føltes noe forhastet, men det er en "artig" bok der hvor man kan forestille seg hva man selv ville ha gjort i en slik håpløs situasjon. Ikke den beste av Dean Koontz, men heller ikke den verste!
Takk for omtale. Jeg ble veldig nysgjerrig på denne:)
synest jeg har gjort et røverkjøp når jeg har kjøpt 4 2012 titler for bare 25 kr. pr. stykke.:))) Jeg kjøpte det i forbindelse med et feiring av at en bokhandel var 10 år.
Jeg holder så inderlig av deg. Det hender at det skremmer meg. Det kan ikke være bra å kjenne så sterkt for et annet menneske.
Ja, jeg syns også det er spennende å bli kjent med andre her inne ikke bare gjennom lesingen vår (bøker), men gjennom gode og dårlige perioder på personlige plan også. Vite litt mer om dere på den måten. Hvilken situasjon hver enkelt er i. Hvor dere er fra osv .. Det syns jeg er spennende:)
Han satt med hodet ut av vinduet og vinden i ansiktet mens vi var ute på kjøretur, og han var lykkelig i hver fiber i kroppen, for hunder lever korte liv og har en ekstra sans for hvert eneste flyktelige øyeblikk. De spiser av hele sitt hjerte, de leker av hele sitt hjerte, de sover av hele sitt hjerte.
The love we'd had for each other lay broken irreparably. It bled out somewhere on mu back doorstep.
Ja, tålmodig må man være uansett og håper det ordner seg etter hvert for oss begge.) Vi kjenner oss selv best, men greit å gjøre utredninger også selv om det ikke er noe stas:)
Jeg vil virkelig gi denne boka terningskast 5, men det ville være urettferdig i forhold til de de to andre novellene som jeg ikke synes var like bra som den første, derfor blir det desverre bare 4. Ikke at 4 er dårlig, men det er så vanskelig å gi orgentlig tilbakemelding på noveller samlet i en og samma bok. Uansett den første novellen var virkelig søt og var en god start for boken, men så dalte det litt nedover. Boken dalte nedover like fort som snøen i boka gjorde. Jeg sier ikke at Greens novelle var dårlig, den var bare ikke like "slukende" slik som den første, som i grunn var litt syn fordi jeg som oftest pleier å elske Green sine romaner. Jeg kan ikke skrive noe om den siste novellen fordi jeg faktisk ikke har fått lest den ferdig, men det skal jeg snart og kanskje den er like bra som den aller første slik at denne boken kan hoppe opp på en høyere terningskast.
Hadde ingen problemer å svelge, bare litt ekkelt. Husker bare at det føltes ut som om tunga ble voldsom stor. Sånn hovnet opp følelse. Veldig rart. Men alle bedøvelsene gikk bort veldig fort. Så hele undersøkelsen var fort unnagjort og godt er det.
Slik var det med spesialistene til meg også. Ventet 3 - 5 mnd før jeg i det hele tatt fikk time hos noen av dem. Den ene uka til nevrologen og den andre til gastroskopi. Så det er virkelig enten eller. Men, men, heldigvis var ikke timene på samme uke og heldigvis ikke kræsjet på noen som helst tanke med tanke på at time hos spesialister er ventekøen temmelig lang. Og så er det bare å vente på svar da, og jaggu må man ikke vente da også. Men jeg er vant til å vente jeg selv om det er kjedelig:)
Håper at timene ordner seg for deg og at du kommer til hektene i mellomtiden.
Det ligger et iboende behov i oss å skulle føle empati for folk som har opplevd grusomheter, men forskjellig mennesker sympatiserer med forskjellige mennesker, og noen vil du dessverre ikke kunne ta inn over deg. Dette gjør oss ikke til dårlige mennesker. Det gjør oss til mennesker.
Menneskehjernen er en fantastisk, men også elendig innretning. Den er laget for å løse de vanskligste problemer, men også for å skape dem ut av intet.
Ja, det gikk overraskende bra på gastrotime. Bedre enn forventet selv om jeg fikk noen brekninger, men det skjedde heldigvis ikke noe. Og ja jeg fikk bedøvelse (vanvittig fæl smak på den). Vanlig lokalbedøvelse eller hva bedøvelsen heter?
Og jeg fikk også tilbudet om en annen bedøvelse som de skulle stikke i meg for å gjøre meg avslappet og jeg sa ja til det for sikkerhetsskyld. Så alt i alt gikk det bra og selve undersøkelsen gikk unna på kort tid (10min).
Gleder meg til hele innlegget ditt angående den andre verdenskrig boka, og gratulerer med spesialisttimen du har ventet på de fem siste årene. Det var jaggu på tide:) Lykke til:)