Det blir for lite spenning for meg i denne boken. Artig plott og personer for så vidt, men kunne kanskje vært kortet litt ned.
Langdryg
Litt nedtur fra forrige bok om Ester. Gjentakelser og ikke så språklig brilliant som forgjengeren.
Elendig tull.
Liva Delir siterer Skjønnhetens makt av Birgitte Huitfeldt Midttun (side 15)
21:57, 31. mai 2016* Ingen har det som favoritt.
"Vi kan ikke drømme om å forstå kjønn og kjønnsroller før vi har fått avklart vårt forhold til naturen. Kjønn er underordnet naturen."
Jenny Dahl Bakken som svar til Tove Obrestad Wøien :
21:26, 23. mai 2016 Diskusjon: Tove Obrestad Wøien om Å smyge forbi en øks roman av Beate Grimsrud av Beate Grimsrud
Jeg må si meg uenig i dette. Smaken er vel forskjellig. Grimsrud skriver slik, om menneskenes noen ganger forvirrende indre. En ubehagelig bok, ja, absolutt. Livet er ikke alltid behagelig. Jeg liker henne godt, hun skriver fantastisk. "En dåre fri" er en av favorittbøkene mine.
Jeg syns at det at bøker etterlater seg følelser, enten det er et ubehag, en sorg, en glede eller en undring, er et tegn på en god bok. Om man bare leser bøker man syns er koselige og behagelige og som ikke etterlater noe følelsesmessig inntrykk, har man en snever litterær horisont, i mine øyne.
Jenny Dahl Bakken som svar til Ola Bølviken :
08:23, 23. mai 2016 Diskusjon: Jenny Dahl Bakken siterer Hoggerne roman av Roy Jacobsen av Roy Jacobsen
Nja, jeg liker sånne lange, "stream of consciousness"-setninger. Det gjør det mer realistisk, mennesker tenker ikke med punktum, men sammenhengende. Hver sin smak :)
En lavmælt bok om livet og om å hogge ved, om krig og fred som kan føles minst like ille, om krigen i oss selv.
Roy Jacobsen skriver glitrende, ser en annen skulle ønske boka var lenger, jeg syns den var akkurat passe lang. Det var Timmos bok, en mann som er kjent som "idioten" i sin landsby, men som vi gjennom historien får se at har både tæl og intelligens. En enslig mann som hogger ved, og ellers stort sett holder seg for seg selv. Til krigen kommer, og han plutselig blir lederen for en skokk menn like vindskjeve som han selv, for menn som ikke kan slåss, men som kan hogge ved som bare det.
Selv syns jeg nok noen av krigsbeskrivelsene ble litt kjedelige, de beste delene var det som handlet om de betraktningene et menneske gjør seg på egen hånd, den hverdagsfilosofien vi alle bedriver, men også om det mellommenneskelige. Likevel er det en fin bok, noe ved den satte seg i meg, den er litt som en skandinavisk versjon av Stoner, vil noen si, en bok om en liten mann som ikke vil annet enn å være helten i sitt eget liv, som bare vil bo der han trives og pusle med sitt. Samtidig handler den også om ensomhet, om lojalitet, om vennskap og hva som driver mennesker. Du kommer ikke helt inn på noen av karakterene, med unntak av Timmo, men siden den er fortalt fra hans perspektiv fungerer det.
En svært solid presentasjon av Jacobsen.
Jenny Dahl Bakken siterer Hoggerne av Roy Jacobsen (side 151)
22:25, 22. mai 2016 2 har det som favoritt. Kommentarer: 2
Og han gjorde dagene lange og slitsomme så han skulle slippe å ligge våken i de lyse nettene med alle disse tankene som skrek i stillheten, han ventet på at de skulle forstumme, han ventet på at skammen skulle forta seg, på å bli arrestert, og kanskje særlig på at de russiske hoggerne skulle forsvinne - han så dem da de sovnet én etter én ved siden av det brennende naustet og selv Antonov måtte folde de stokkstive hendene sine, et menneskeliv er ikke mye verdt, men man klamrer seg nå engang til det når man først har det, og ofte på rørende vis, og også denne rørelsen hadde satt et hardt stempel i Timmos tanker, disse elendige stakkarene som han på innskytelse fra en uhørlig stemme hadde reddet og kanskje derigjennom også reddet seg selv, bare for enda en gang - også under så dramatiske forhold som en krig - å bli en omstreifer i sin egen tilværelse; det nyttet ikke å riste på skuldrene, det falt ikke av, og ikke kunne han feie det unna som han drepte fluer og mygg heller, disse summende svermene av dampende sommer som omga den svette kroppen hans fra morgen til kveld og som han bare slapp unna når han var innendørs eller lot synke i Kiantajärvi for å svømme med så dovne tak at han svevde, utover i de lyse og vindstille kveldene som det var så mange av denne sommeren, den rene belønning, av lys.
Jenny Dahl Bakken siterer Hoggerne av Roy Jacobsen (side 26)
22:18, 22. mai 2016* Ingen har det som favoritt.
"Aldri er tankene så luftige som når jeg våkner langsomt i en seng jeg ikke trenger å stå opp fra, for da tenker jeg på et hav av trær, på trestammer som det må et menneske til - eller en vill storm - for å få overende, som alle peker i samme retning, som om de har fått ordre om det, som soldater, eller gjerdestolper, og vinden som er skogens stemme, sammen med frostknakingen og fuglesangen, insektsurret og regnet, mens snøen ikke sier stort, men det er lyden av kjettinger jeg hører idet jeg igjen står foran den veldige døra og ikke kan finne navnet mitt - jafsende jernbelter og motorbrøl, løpende støvler og rop, mens huset og senga skjelver og hiver på seg som en kaffekopp i en tom løpsk høyvogn."
Litt usikker på hva jeg tenker om denne.jeg opplever den som troverdig. En liten gutt kunne vel ha utviklet seg slik, men det er likevel noe som skurrer.
Fantastisk bok! Dette er en forfatter jeg skal lese mer av!
En viktig liten bok. Sår som bare det, men inderlig og overbevisende.
Spennende, lettlest og veldig trist!
Godt skrevet, interessant, men jeg er usikker på målgruppen her. Skjønner at den er for ungdom, men kan ikke helt se for meg hvem som skal lese den uten noen bakgrunnskunnskaper om miljøet.
En virkelig strålende dystopisk roman. Lett å lese, spennende som bare det! Denne skal jeg bruke på skolen!
"Jeg er ikke det minste interresert i å være lykkelig. Jeg vil mye heller leve i lidenskap"
Dette er kanskje den beste av WoT-bøkene, hvertfall de tidlige bøkene. Her skjer det utrolig mye, du lærer ufattelig mye nytt. Ingen kapitler føles bortkastet. Der de tre første bøkene hovedsakelig handla om Rands vei til å innse hvem han er, og proklamasjonen på slutten av treeren, får denne et helt annet tempo: Nå er han "kjent" og han kan starte sine planer for alvor. Samtidig rystes verden av krig, horder av Trollocs herjer i landsbygdene, the Forsaken (den ondes nærmeste støttespillere, Aes Sedai som gikk over til mørket for tusenvis av år siden) er løse i verden, de mystiske Aiel-krigerne erklærer sin støtte til mannen som har kommet merket ut av deres hellige by, og det hvite tårnet er i ferd med å knuses fra innsiden av opprør.
Alt i alt en utrolig dramatisk og spennende bok.
Jenny Dahl Bakken som svar til Anette :
17:44, 26. mars 2016 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok 4: Ready Player One av Ernest Cline
De innså vel at deres største trussel var dem som allerede hadde fått nøkkelen, og at det viktigste var å prøve å slå dem, heller enn å bruke ressurser på å forhindre folk uten noen reell sjanse fra å ta den første nøkkelen.
Jenny Dahl Bakken som svar til Ajiniakra :
14:14, 22. mars 2016 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok 4: Ready Player One av Ernest Cline
Nevnes ikke han og filmen i boka?
Sist sett
