Bokelskere.no

Er du kommunist i tenårene er du engasjert, er du det i 20-årene, er du dum, og er du det i 30-årene, blir du farlig.

Alle toppledere bør stikke hue inn i et vepsebol i ny og ne. Det er i vepsebolet du lærer hva førstelinja i en organisasjon sliter med, det er fra dem som drifter butikken i hverdagen at du får høre hvor trøkket er verst. Og når du åpner for innspill derfra, så tar du bedre beslutninger, selv om de kommer usminka - for du har lytta til dem med skoa på.

Hjem er der du føler deg hjemme. Hjem behøver ikke være landet hvor du er født, men heller der du og dine nærmeste er. Det er i Norge jeg har født barna mine, og det er her de har sine røtter. Det er her jeg bor. Det er her livet vil ta slutt, og det er her jeg vil begraves.

De fleste norske barn får en oppdragelse med grenser og kontroll. I Norge er det ofte slik at grensene er strengest når barna er små, og så mykner de gradvis opp. Til slutt er barna så trygge på seg selv at de kan forlate hjemmet og begynne sitt voksne liv på egen hånd. I mange muslimske miljøer, det pakistanske inkludert, er det ofte omvendt. Barna nyter stor frihet når de er små, og så kommer kontrollen i puberteten, når de er i ferd med å bli voksne. Da skal plutselig de voksne bestemme over barna sine. Da kommer den sosiale kontrollen med blant annet tvangsekteskap og æresrelatert vold. En kontroll i form av streng og til tider nådeløs maktutøvelse.

Noe av det viktigste jeg lærte den dagen, var at Norge er et land hvor en kvinne kan gjøre det meste alene, uten å være avhengig av en mann. Jeg trengte ingen mannlig verge til å følge meg til sykehuset eller fødeklinikken, eller til å fylle ut dokumenter eller "ta vare på meg". Her kunne det meste ordnes og gjennomføres av en kvinne - helt alene. Denne opplevelsen viste meg en ny side ved Norge som jeg lærte å sette pris på.

Ubi bene, ibi patria - Mitt hjem er der hvor jeg har det bra

Jeg likte at de satte pris på de enkle tingene i livet. Alt trengte ikke å være så forseggjort og pompøst for at nordmennene skulle gjøre det de likte best i feriene, nemlig "å kose seg".

Det første jeg reagerte på da jeg kom til Norge, var at alt var så stille. Det var nesten ingen lyder. Jeg tenkte at det var første gang jeg noen gang hadde opplevd stillhet. Det var en selsom erkjennelse. Her sto jeg, i en ny og lydløs verden, med en underlig følelse av at alt hadde stoppet opp.

Vi kan ikke lenger akseptere at barna våre blir fremstilt og behandles ut fra et oppkonstruert begrep om ære, som skal måle en kvinnes dydighet. Vi må slutte å seksualisere jentene våre.

OLAV H. HAUGE

Du skal ikkje tru

Du skal ikkje tru det skrivne
og ikkje alt som er sagt.
Dåren har ofte tala,
og mang ein vismann har tagt.

Du skal ikkje tru på noko
for det um det er lov.
Skulde alle det gjera,
verdi snart snorkesov.

Tvila skal du og freista
alt med ditt vesle vit.
Hogg berre øks i veden
og kjenn kvar det morkne sit.

Ingen ting skal du godtaka
utan rimeleg grunn,
for ovtrui veks å nyo
av sin rothogde runn.

Du skal ikkje sverja på noko,
eit kanskje skal vera ditt ord.
Mykje er dult for mannen
millom himmel og jord.

Fyl du din djupaste kjærleik,
og let kunnskap rettleida han,
då kan du hugheilt svara
både for gud og mann.

Verdi er myrk, og livet
er fullt av lygn og rot.
Tanken er blakrande ljoset
for vår snåvande fot.

Britiske statsministre kommer i alle slags utgaver og fasonger.
Noen drakk. Den store William Pitt kunne gjøre ende på tre flasker portvin om dagen, når dagen var ille. Han er særlig kjent for å ha fått orden på Storbritannias finanser. Men parlamentet måtte bevilge nesten en million kroner for å få betalt den personlige gjelden han etterlot seg.

Urtemedisinen opplever en slags renessanse rundt omkring i verden. Ikke bare er publikums interesse økende, men også innen medisinsk forskning er det skjedd en forandring. Ute i Europa, og det gjelder såvel Øst-Europa som Vest-Europa, er antallet arbeider i den vitenskapelige faglitteratur som beskjeftiger seg med legeplanter og deres virkninger, voksende. Bemerkelsesverdig nok dreier flertallet av disse undersøkelsene seg ikke om eksotiske planter fra fjerne himmelstrøk, men om våre egne gamle tradisjonelle legeplanter. Det er hos disse man i dag finner holdepunkter for deres virkninger og til dels oppdager helt nye terapeutiske muligheter. Legeplantene fra den gamle europeiske folkemedisinen er således i ferd med å gjenvinne noe av sin gamle plass i medisinen. Riktignok viser det seg ved undersøkelser at endel av de gamle antagelser om deres virkninger ikke holder for grundigere ettersyn. Men på den annen side oppdager man i mange tilfeller nye virkninger, som gjør at disse urtene får helt nye anvendelsesområder.

Hvis man vil gripe den offentlige mening i Vesten, må man huske at den konsekvent ikke tar realitetene på alvor.

Hver dag blir dere tutet ørene fulle av samvittighetsgnagets spesialister, som det vrimler av i Vesten. Og alt dere har klart å gjøre, er å velte dere i samvittighetskvaler nå og da, med bønn om at tingene må forbli som de er så lenge som mulig. Dere skulle holdt fast ved deres vestlige stolthet. Kanskje den ville gjort dere mer handlingsdyktige? Og nå skjelver dere av angst. En ugjenkallelig skjebne venter dere. Det er umulig å unnslippe den, velfortjent som den er, og ingen kommer til å gjøre motstand. Nettopp dèt demonstrerer hvor langt forfallet er kommet.

De som kommer så langt som til å undervise på universitetet, kan ikke engang forestille seg at en politisk utvikling kan ha noe å si for karrieren deres, de føler seg absolutt urørbare.

Frankrike hadde lenge, i likhet med de andre vesteuropeiske landene, beveget seg mot borgerkrig, det var åpenbart, men helt til nå i det siste hadde jeg ennå vært overbevist om at det store flertall av franskmenn var resignerte og apatiske - sikkert fordi jeg selv var passe resignert og apatisk. Der hadde jeg tatt feil.