Bokelskere.no

Barnebøker må fungere for barn. Når det er sagt: barn er like ulike som voksne lesere, derfor trenger vi et mangfold av bøker. En barnebokkritiker må gjøre seg opp en mening om boka fungerer for målgruppa, og den bør helst prøves ut, synes jeg. Men den voksne kritikeren kan aldri påberope seg å lese som et barn, der er barnebokanmelderens dilemma. H*n er voksen, og må derfor uttale seg som voksen. De fleste kritikker av barnebøker skrives også for voksne.

Som Heidi B sier er det flere barn som anbefaler bøker, og det ønsker jeg meg mer av. Jeg kan si at en bok er god til jeg blir blå, men sier en venn det samme, har det mye større påvirkningskraft en enn voksen har. :-)

Kan anbefale ungdomsboka Uglies av Scott Westerfield, om et samfunn der alle får lov til å bli pene - de opereres pene når de blir seksten og ingen diskrimineres på grunn av utseende. Dette er den første boka, med mye action, men også rom for å reflektere.

Enig! Har akkurat lest ferdig Hundedager, har lest og ledd og kost meg. :-)

Jeg syns en kokebok er en fin gave. De fleste ungdommer liker å lage mat, og alle får bruk for det. :-)

Jeg er ikke innom hver dag, jeg legger sjelden merke til om en disksjon har vært død i en uke eller to. Når jeg er innom så ser jeg hvilke diskusjonstemaer som ligger på topp, og som jeg har meninger om som jeg har lyst til å dele.

Hvorfor jeg sier hva jeg tenker her? Fordi det jo er en diskjon om hvordan man vil at bokelskere skal fungere, om alle er enige med hovedinlegget så blir det jo lett slik at man tror at alle vil ha det slik. Og det var kanskje feil utrykt å si at jeg ikke forstår hvorfor så mange er opptatt av temaet, det burde stått at fordi jeg er så fornøyd med hvordan det er, så har jeg vært overasket over hvor mange som var misfornøyd med hvordan dette fungerte.

@Hilde, du skriver:

"Det sier seg selv at du STARTER en diskusjon der meningen er at det skal komme inn ulike innspill på innholdet i boka."

Dette sier ikke seg selv. Det er slik du leser det, og sikkert flere med deg, men altså ikke jeg. Det sto ingen ting om at det var slik man skulle bruke bokelskere da jeg meldte meg inn. Da jeg for første gang skrev noe om en bok så fulgte jeg rett og slett oppfordringen som står på boksiden: "Si hva du mener om boka."

Vi har forskjellige måter å bruke dette stedet på, og man kan ikke lage et opplegg som passer for hver enkelt, vi må vel heller bare å lære oss og like det som er? Som regel handler det om hva man er vant til fra før, og hva man trives med.

Jeg for min del synes det er vanskelig å følge en diskusjonstråd som er lang, og ønsker derfor ikke en tråd om hver bok, tvert i mot. Jeg liker å få en kort overskrift over hva man skriver om, og liker derfor at folk lager en beskrivende første settning og legger inn en ny tråd.

Jeg vil legge til at jeg ikke bryr meg stort om andre starter tråder om bøker jeg allerede har skrevet om, eller om jeg ikke får svar på det jeg skriver heller. Jeg skriver først og fremst for meg selv, all diskusjon etter er ren bonus.

Kanskje er det derfor jeg ikke egentlig forstår hvorfor dette temaet opptar så mange?

Et par på barneboksida: Pouria Ruhi som har skrevet Elyas på glattisen og Lisa Aisato N'jie Solberg som blant annet har skrevet Mine to oldemødre.

Hyggelig å høre! :-)

Hva var svaret?

Jeg liker at folk starter nye tråder når de har helt nye innspill, vil annmelde, eller bare dele tankene sine. Tråder er for svar på det første innlegget, ikke for å diskutere denne boka.

Om jeg vil lese om en bok leter jeg frem alle trådene om boka, det er enkelt. Så leser jeg bare det første innlegget, og skummer eventuelt svarene om det første innlegget er interessant.

Jeg glemte tre bøker:

Selma Lagerlöfs Nils Holgersons forunderlige reise gjennom Sverige. Michael Endes Den uendelige historien.

Og en favoritt fra jeg var barn, Teskjekjærringa av Alf Prøysen.

Det er ikke mulig å velge en, for meg.

Som barn var det Jules Vern sine bøker og Narnia-serien.

Som voksen leser jeg store mengdler fantasy, både det som er skrevet for barn, ungdom og voksne og som noen sier i tråden - Ringenes Herre er fremdeles noe av det ypperste for meg.

Jorsjø-triologien til Ursula Le Guinn er allerede nevnt, den er også i min favoritthaug. Og likeledes. Song for Eirabu av Kristine Tofte, og vi venter på oppfølgeren der.

Annet som ikke er nevnt her ennå, men som jeg setter stor pris på er Paladdin of Souls av Louis McMaster Bujold og Guy Gavriel Kays Tigana.

En annen fantasy som ga meg mye da jeg leste den var Neverwhere av Neil Gaiman.

Det disse bøkene har til felles for meg er at de ikke bare forteller enspennende historie, men gir meg mange aha-opplevelser om meg selv, om mennesker og livet. For at en bok skal være virkelig god så må den gripe meg også på det planet.

Ferdig med bok to i Ice and Fire seriern holder jeg med de som mener dette er et stort epos. Men jeg blir lei hoppene fra person til person, jeg har en tendens til å leve meg inn i personene vi følger, og i det jeg igjenn har dukket inn i en ny person så skifter det.

I det jeg er ferdig med bok to og på vei inn i bok tre kjenner jeg også at jeg har fått nok av at alt går så galt hele tiden. Hundrevis av sider med den ene trageiden etter den andre, så og si ingen steder å puste ut men hvor man bare må stålsette seg og se hvordan mennesker i boka som man blir glad i mister barn, blir trakassert, blir drept, blir ødelagt eller mister alt rundt seg blir rett og slett litt for hard kost. The winter is comming. Og det er jammen svart. Og ennå er det noen tusen sider igjen - om det er like svart så vet jeg ikke helt om jeg orker å ta det inn over meg. Og å lese uten å ta ting inn over seg, hva gir det?

Men jeg digger forsiden!

Joda, jeg humret litt og likte forsåvidt boka. Men savnet en snu av et eller annet slag - dette gikk jo bare akkurat slik en kunne forvente?

Litt flåsete sammenligning: Hvilke farger bør et maleri ha?
det kan jo være litt intimiderende å gi seg i kast med en bok på 500+ sider, men jeg synes det er litt urettferdig mot bøker å skulle velge på bakgrunn av sideantall. En bok bør være så tykk at den rekker å bli ferdig.

Det blir somregel liggende på rygg, i sofaen eller senga.

Fint å få litt diskusjon om fantasybøker også, selv om spørsmålet ditt er nesten umulig å svare på. Jeg liker jengeno's oppdeling av problemstillingen.
Av personlige favoritter vil jeg slå et slag for Ursula K. LeGuin's Jordsjø triologi. Det er på mange måter litt "anderledes" fantasy. Hun er flink til å mane frem stemning og indre handling på en måte jeg sjelden ser i fantasy litteratur, samtidig som hun tar opp universale og evige spørsmål. Hun har skrevet en annen fantasy syklus som kalles Annals of the Western Shore som også er fantastisk.
Vi har faktisk et par gode norske fantasyforfattere også. Et kjempesterkt bidrag har Kristine Tofte levert med sin Song for Eirabu. Bok to i den serien kommer til høsten tror jeg.

Ok. Det er mulig at dette kommer av at lesedatoene lagres uavhengig av bøker i boksamlingen.

Dette vil si at om du fjerner en bok fra samlingen din etter at du har sagt at du leste den i feks 2011, så fjernes ikke lesedatoen selv om du fjerner boka.