Bokelskere.no

Jeg tenker at den passer for de fra elleve og opp. Gutter som jenter. Jo, den er voldsom, både fascinerende aggressiv og trist, med nattsvart humor. Jeg likte den, men ble nok litt skuffet over slutten.

Kaster meg på Phillip Roth anbefalingen!

Jeg er ikke noen overbegeistra fan av sentimentalitet og ordmalende språk i bøker jeg heller. Men jeg tror ikke jeg er kategorisk imot det heller. Det kommer vel ann på om det er noe mer enn bare sentimentalitet. Det holder liksom ikke at det er vakkert og sentimentalt, det må være noe mer, ikke sentimentalitet for sin egen del. Hva det "mer" skal være, det blir jo spørsmålet.

Den er utrolig fin. Fint fortalt, nydelige illustrasjoner, rett og slett. En klassiker!

Filmen kommer snart. Unn deg opplevelsen av å lese boka først. Jeg har tro på filmen, men den kan neppe konkurrere med bildene Ishiguro skaper i ditt eget hode.

Vi oppdaterte rett før rettelsen kom ser det ut til.

Hvordan finner du frem til dem? Leter du igjennom alle profilene, eller er det en enklere måte å gjøre det på?

En stund siden jeg leste den nå, men den var litt uttværende, syns jeg. Men jeg likte godt inndelinga i deler - de har gode navn! Den jeg ikke helt klarer å tro på er den tvers gjennom usympatiske mora. :/

Bra og morsom bok om en ung manns eksessive livsstil i New York på 80-tallet, men hadde litt for høye forventninger da den er fremstilt "det beste noengang skrevet om å være ung, musikk, og å ruse seg", noe den ikke er.

Alt til sin tid. I perioder vil jeg bare underholdes lett. Til andre tider vil jeg ha noe som gir litt mere mat i taska. Men jeg vil ha ting som er en god historie, enten det er biografi, lett underholdning eller en tung roman eller drama.

Jeg foretrekker bøker med en historie som driver, ikke mange betraktninger og skildringer.

Det er en sjanger jeg stadig kommer tilbake til, og det er historiske romaner, og da helst rennesanse og tidliger historie. Det går ihop med en generell interesse for historie antar jeg.

Jeg har slukt endel sci-fi og fantasy. Det blir mye mindre av det nå for tiden, men det hender jeg svipper innom de sjangrene også.

Også prøver jeg å utsette megselv for en ikke fór mager diett av klassikere. Litt dannelse må man da skaffe seg, også viser de seg påfallende ofte å være vedldig gode;)

Jeg var så heldig å være i en sammenheng i tenårene der vi faktisk leste oss gjennom det meste av Shakespeare og Ibsen sammen - høyt. Det begynner å bli lenge siden, og jeg skulle gjerne vært med på det samme på nytt, men dette er tenkt hver for oss, bare parallellt? Ikke møtes og lese høyt?

Dette er den første Arna Dahl boka jeg har lest, og den første delen av boka lovet godt. Men så ble alt bare for usannsynlig, og jeg forsto ikke hvordan forfatteren skulle klare å dra det i land - det virker for utrolig at en person skulle kunnet begå de mordenene og de handlingene som var i boka.

Hvordan forfatteren løste det? Ved at si "vi skjønte ikke hvordan han gjorde det, men vi vet hvem han var".

Det, sammen med en Coelhosofisk tone gjorde egentlig boka bare irriterende, til tross for at språket var godt og at den var velskrevet.

Her for eksempel. :)

Lure nettsteder å være innom er f. eks www.barnebokkritikk.no og www.barnebok.no

Denne boka er i båndsjiktet i Harry Hole-serien, og hadde det ikke vært for at jeg fremdeles liker Harry, og det ender opp med at han tar et tak og kanskje, kanskje kommer seg på beina så hadde det ikke vært så mye bra om si om denne boka.

Det er kanskje ikke så rart, for han tar noen vanskelige grep her som ikke fungerer:

• Kjærlighetshistorien er ikke troverdig.

• Seriemordere er uvanlige. Allikevel er det 3. gangen de dukker opp i Norge hos Hole. (Eller er det flere?)Denne gangen "forvanskes det" med at det jo ikke er en, men to "hjerner" bak. To som er like sadistiske, som er like utspekulerte, som begge oppfører seg som "en snikende leopard", som gjør seg til venns med Hole. Det henger ikke på greip, overhode ikke på greip. Om det er Altman som er den gale, som vil at drapene skal oppdages, hvorfor følges det så godt opp av drapsmannen? Hvorfor i alle dager henge opp en stortingsrepresentant i Frognerbadet? Det skal mye til å få plottet med to hjerner bak drap til å henge sammen, og det fungerer ikke her, overhode ikke.

• Mange krimromaner har avsnitt der vi følger morderen. Her får vi slike avsnitt, der vi følger tre personer. Det blir bare forvirrende og usammenhengende.

• Mulig jeg leste for fort men jeg opplevde at det var mye uklart, mange halvkvedede ting der man skulle tenke seg til mye selv, men jeg må innrømme at jeg ikke engang skjønte hvordan Hole kom seg fra fra Leopolds eple. Noen som kan opplyse meg? Fikk han den ut i halvstilling, eller dro han til en gang til i den den ble helt utløst, slik at den var tilbake uten pigger?

• Det ble for mange cliffhangers (også bokstavelig talt), det ble rett og slett litt for mye av det gode. For mange opplakte skurker som vi så tok feil av. For mange opplagte ting som så viser seg å være feil. For tydelige og for mange.

Jeg føler meg ganske sikker på at de som måtte bekymre seg og vegrer seg for å delta i diskusjoner her inne, de bekymrer seg nok uten grunn.

Jeg kan ikke huske å ha lest at noen bli "naglet" for noe de har skrevet her inne. (Kanskje med untak av megselv når jeg uttrykte noe som andre oppfattet nedsettende, over et sitat fra omslaget på en bok en annen bruker hadde postet. Jeg mente ikke å være frekk, men det ble oppfattet slik og andre brukere stormet regelrett til for å forsvare den som jeg da, i deres øyne hadde "naglet".) Så jeg tror virkelig det er stor takhøyde her, og ikke minst stor tolleranse og hjerterom for de som måtte føle seg litt utrygge eller ikke helt varme i trøya ennå.

Hvis noen har eksempler på at noen blir dårlig behandlet her inne så har vi en funsjon for å varsle om et upassende innlegg. Det er en link nede i høyre hjørne under hvert innlegg.

Jeg foretrekker å lese i preteritum, det blir mer fortelling for meg, syns jeg. Pussig, for når jeg skriver selv liker jeg å bruke presens, da blir det mer levende, mer her og nå.

En annen sørlandsby som man med hell kan besøke hvis man er på jakt etter bøker er Tvedestrand, som endog omtaler seg selv som bokbyen.

Var innom en dagstur i sommer og mista nesten pusten av å gå på det ene antikvariatet etter det andre. De lå regelrett som perler på en snor. Det gjorde vondt langt inn i sjela når jeg måtte dra etter alt for kort tid.

Jeg tror jaggu jeg skal prøve å ta en tur innom der igjen til neste år, bare pga. antikvariatene.