Herlig. Det er alt for få forfattere man kan si det om. Herlig. Å, de karakterene hans, hva? Boffins! Eller hva med skjelettsamleren, Venus! Herlig. Dickens, you the man. Herlig.
To ganger leste jeg den. Det er ikke så mange sånne bøker. Det er akkurat som om den er en egen sjanger. Så redd denne boken er! Alle forfattere ønsker å skrive en sånn bok, som bare minner om seg selv.
Herlig og skarpt
Skremende god
Denne og Malte Laurids Brigges opptegnelser av Rilke fikk jeg aldri helt taket på, skjønner at folk liker dem, og kan se at de er bra, og jeg burde like dem ut ifra det de handler om, jeg digger vanligvis den type litteratur, men her datt jeg dessverre av. Selv om det er en uovertruffen slutt, det skal Tryggve ha
Det er en tv-serie, den skytes akkurat nå
Lettbeint og interessant, plukket opp noen gode tips derfra
Et fremragende stykke litteratur
Må skammelig innrømme at jeg ikke har lest så mye Kielland som jeg burde, men denne har jeg heldigvis fått med meg, og jeg kan slå meg stolt på brystet over at jeg er fra Stavanger, for dette er noe av det beste fra den kanten.
Likte denne relativt godt, men det litt vel mye frem og tilbake på Færøyene, kunne absolutt ha kuttet ned en hel del. Men han kan faen meg skive den mannen
Det kan jeg faktisk ikke forstå. Nei, den er ikke på nivå med, la oss si, Cementgarden, men jeg synes McEwan er veldig god her. Tett, intim, vanskelig, skjør.
Med fare for å ta helt feil, og uttale seg på idiotgrunnlag: Jeg så filmen, og jeg tenkte: Hvor mange klisjeer kan man stable oppå hverandre? Er det rekord? Er denne nesten lattervekkende mengden sjangerselvfølgeligheter selve årsaken til at denne boken har fått et sånt rykte?
Her balansere McEwan hårfint på grensen til å bli litt for teit, og noen ganger tipper han over, men han holder likevel koken
Jeg hadde stor sans for denne boken da jeg leste den på nittitallet, helt enig. Og ja, den danske tittelen åpner for noe helt annet. Smilla leste jeg, men minnes den ikke som så veldig god.
Kritisk filosofi? Vel, iallefall styrtende god.
Forstår ikke at alle syntest dette var så vanvittig bra. Innrømmet at jeg ikke er en stor krimfan i utgangspunktet, men etter all ståheien hadde jeg trodd at den skulle vekke en viss interesse, men nei, ikke noe særlig. Fristende å hive seg på Guillous uttalese om at Larsson fikk EXTRA mye oppmerksomhet fordi han døde. Ikke noe hyggelig sagt, men kanskje ikke så usant...
Laaaaaaangt og kjedelig, og det skal ikke en krimbok være, forventer mer spenning enn de siste 40 sidene av en så jævlig feit bok
Gadd aldri å lese Frøken Smilla, men her har iallefall Høeg fått til noe. Liker bedre den danske tittelen, De måske egnede
Liker ikke dikt lenger, men denne kan jeg ta frem av og til
Er vanligvis veldig glad i McEwan, men denne fenget dessverre ikke helt