Les originalen. Det gjorde jeg i påska i fjor. Helt fabelaktig og oppslukende. Kanskje du får bedre inntrykk av den da. Ikke alle oversettelser er like gode, dessverre... Les den på engelsk. Anbefaler det på det varmeste!
Det er verdt det. Tro meg. Det var i alle fall fengslende lesing:)
Den er det bare å glede seg til. Leste den for noen år siden og var helt oppslukt:)
Ja takk til seriøs litteratur og underhokdningslitteratur. Forandring og variasjon fryder og jeg leser det jeg vil så lenge jeg koser meg med lesestoffet:)
VOKT DEM FOR HUNDEN! sto det på et rødt skilt ved innkjørselen til tomta, enda Jerry aldri hadde hatt hund.
Enig så enig. Kjempebra krimbok som holdt nysgjerrigheten og spenningen oppe bare så synd at slutten var så overdrevent og vilt. Det ødela litt av den realistiske spenningen i boka.
Hva galt kan skje på en hemmelig ungdomsfest?
En gjeng ungdommer bryter seg inn i et nedlagt skolebygg for å ha et raveparty. Ting går fryktelig galt etter at de leker seg med spiritisme. Skyggeaktige vesener dukker opp og lager et helvete for festdeltagerne som nå befinner seg i sitt livs største mareritt. En etter en blir offer for disse vesenene mens hovedpersonen i boka skriver dagbort så fort han kan for å la de andre få vite hva som skjedde om noen finner dagboka. For han selv vet ikke om han kommer til å overleve helvetet eller om han blir en av de mange ofrene.
Av og til er det godt å lese bøker for ren underholdning og The Diary er et typisk eksemplar for nettopp det. Er det en dag man ikke vil lese noe avansert, men kose seg med litt "laidback" lesestoff så er The Diary et ypperlig valg til den type setting. For her får man lettbeint spenning som man kan bare "slappe av" med.
Selv hadde jeg aldri hørt om forfatteren eller boka. Derfor er det spennende å utvide horisonten. Hadde heller ikke store forventningene til The Diary. Selv om dette er en typisk horrorbok for tenåringer som ikke skiller seg ut på noen måter så hadde den sine små høydepunkt. Dagbokskriving-konseptet er ikke særlig originalt, men likevel syntes jeg det passet utmerket til settingen. Det eneste jeg savnet litt mer av var bedre personskildring angående hovedpersonen og festdeltagerne. Følte ikke jeg ble godt nok kjent med noen selv om jeg vet at hovedpersonen skrev dagbok i all hast. Da er det jo selvfølgelig vanskelig å skrive en detaljrik sammendrag om alt og alle. Likevel var det et lite savn.
Selv om The Diary hadde sine mangler og ikke levde opp helt til forventningene mine, var det likevel en bok jeg slappet av, og koste meg med. Av og til er det godt å lese lettbeint underholdning uten helt det store. Real underholdning med andre ord.
Sofies Verden av Jostein Gaarder er jo den ultimate boken ndg. å bruke vitenskap som virkemiddel. Der er det jo kanskje filosofi og ikke naturvitenskap som er mest fremtredende. Men den tar jo for seg vitenskapshistorie ganske grundig, og når man går tilbake til rennesansen og tidligere så var jo filosofene vitenskapsmenn.
Du må ha norske forfattere asså? Jeg kunne sikkert kommet på mange utenlandske...
Alt jeg trenger er musikk i øret (helst black metal og Dimmu Borgir er favoritten). Og når jeg er hjemme tar jeg den beste sitteplassen og gjerne litt kaffe. Også da med musikk i ørene. Er avhengig av proppene mine for da stenger jeg verden ute med musikk og en verden jeg besøker gjennom bøkene jeg leser. Da har jeg det på G:)
Jo, jeg så det og jeg hørte det. Det som ble sagt av den danske fantasyforfatteren må nok sies å være en tabloid forenkling og en namedrop som mange vil kjenne igjen og like. Men, desverre ikke akkurat korrekt, som enkel undersøkelse vil røpe da det allerede fantes en rekke verker som må betegnes som fantasy før Tolkien ga ut Hobbiten, og fantasy var da allerede langt på vei en etablert subgenre.
Du nevner selv George MacDonald. Fler av de forfatterne jeg nevner i innlegget over publiserte også før Tolkien og heller mer mot kategorien av fantasy som kan kalles Sword & Sorcery, som Tolkien kan sies å tilhøre.
En mors verste mareritt blir til virkelighet...
En kvinne forlater barnet sitt i bilen i noen få minutter mens hun stikker en snartur innom butikken. Når hun er tilbake er datteren forsvunnet. En desperat jakt starter og vi leserne blir med på en uforglemmelig berg og dalbane.
Flere år senere blir Robert sammen med en kvinne. Han er veldig glad i henne og har også et godt forhold til datteren hennes. Sammmen er de en liten familie på tre som går godt overens med hverandre. Alt går helt fint til tenåringen har kommet inn på en godt beryktet college for studenter med musikalske evner. Det viser seg at Roberts stedatter, Ruby har det lille ekstra når det gjelder piano. Hun skriver til og med sine egne stykker! Og han blir overlykkelig når det viser seg at hun er god nok til å komme inn på colleget for studenter som har et talent når det gjelder musikk. Men han syns det er rart at partneren hans, Erin ikke blir like lykkelig. Spesielt ikke når fødselsattest og pass er et krav for å få plass for å bli student. Robert blir mistenksom og lurer på hva hans kjære skjuler for ham. Er det noe han burde vite som hun ikke har fortalt ham? Kjenner han sine nye familiemedlemmer godt nok?
Å nei, ikke en chick-lit greie var min første tanke da jeg begynte å lese fordi skrivemåten og tankene minnet meg virkelig på en veldig chick - lit aktig tone (veldig bra forklart, ikke sant?). Men heldigvis ga jeg boka en sjanse og fikk for meg at det var mer enn det. Og nei, jeg er ikke helt allergisk mot chick-lit. Det er ikke det. Men av og til så er det ikke alle bøker som passer med den tonen (om dere skjønner hva jeg mener?).
Robert er hovedrollen selv om det skiftes litt perspektiv ny og ne. Og tiden hopper litt frem og tilbake uten at det blir rotete. Innholdet var ikke særlig sjokkerende, men det var mange ganger jeg slet med å legge fra meg boka. Det er korte kapitler og fengende skrevet. Ofte måtte jeg bare lese litt videre før jeg la den i fra meg. Blir jo så nysgjerrig og det er spennende å se om man har rett eller ikke. Derfor har jeg sansen for thrillere!
Uansett er Blodsbånd en bok som jeg ble veldig positivt overrasket over! Selv om den ikke var så sjokkerende som jeg hadde håpet den ville være. Jeg hadde ikke større forventningene enn at jeg håpet den ville gi meg litt hverdagsspenning og det ga den meg. En spennende thriller om vanskelig tema.
Vet ikke hva som er normalt, men selv leser jeg mellom 1-2 timer på dagen og rundt halve natten selv om jeg står opp kvart over fem tidlig neste morgen.
«Ifjor midt på sommeren ble en liten norsk kystby skueplassen for noen høyst usedvanlige begivenheter. Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel, en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant like så plutselig som han var kommet. Denne mann fikk endog besøk av en ung og hemmelighetsfull dame som kom i gud vet hvilket ærend og ikke torde være på stedet mere enn i et par timer før hun reiste sin vei. Men alt dette er ikke begynnelsen ...»
Mysterier, Knut Hamsun
Ja, dere. Er det flere bokelskere fra Kristiansund her, mon tro?
Man kan ikke stole på hvem som helst...
Etter et rebelskt år blir tenåringsjenta Allie sent av gårde til en skole hun aldri tidligere har hørt om. Det er straffen etter at hun ble arrestert tre ganger på et år. Noe som selvfølgelig har skuffet foreldrene hennes dypt. Hun og foreldrene hennes har sklidd litt fra hverandre etter at broren hennes ble sporløst forsvunnet, og foreldrene er mektig lei av hennes barnslige oppførsel. De vil bare hennes beste og få henne på rett spor. Derfor sender de Allie til en skole utenfor London. Bort fra dårlige venner og hvor hun kan reflektere over ting i fred og ro. Skaffe seg nye venner og gjøre det bedre på skolen.Men bare etter noen uker føler hun at det foregår noe underlig der og at både medstudenter og lærere holder noe skjult for henne. Hva kan det være og hvordan skal hun finne det ut uten å havne i mer trøbbel?
Jeg ble først kjent med denne boka etter en smakebit som ble lagt ut av Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten - en bokblogg tidligere i år. Både smakebiten, og konseptet virket veldig spennende for meg. Og som god bedring for at jeg var forkjølet var hun så snill og sendte denne boken til meg i gave. Tusen hjertlig takk, Mari. Det var veldig snilt av deg! Og jeg gledet meg vilt til å lese den.
Til min store lettelse falt boka i smak! Det tok ikke lang tid før jeg ble dratt i det store mysteriet Allie og hennes nye venner ville finne ut av om skolen. Jeg ble jo selvfølgelig like nysgjerrig som dem og jeg følte at jeg ble såpass godt kjent med både dem og miljøet at det var som om jeg var der selv. Det var så mye jeg ville ha svar på at det var mange kvelder jeg slet med å legge fra meg boka.
Det var ikke bare spenningen som gjorde at jeg ble glad i boka, men uten å avsløre det, må jeg bare si at Night School bringer noe nytt innenfor den typiske ya-sjangeren. Det setter jeg stor pris på fordi mange ganger har jeg følt at jeg har lest den samme boka for den målgruppa. Her er det noe forfriskende og annerledes konsept som jeg syntes både var positivt og herlig! Jeg vet ikke om Night School tilhører noen serie. Kunne ikke finne ut noe om det gjennom goodreads eller andre steder på nettet, og jeg er glad i enkeltstående bøker. Men her skulle jeg gjerne ha lest en oppfølger. Jeg følte meg ikke klar for å forlate denne herlige gjengen og konseptet helt ennå, og det er vel et godt tegn? Anbefales virkelig for de som liker ungdomsbøker med en litt annen vri.
Så flott og lykke til. Håper du finner flere av de bøkene. Selv elsket jeg dem da jeg leste de for første gang på 90-tallet.
Jeg forstår det slik at det hevdes her at Tolkien startet Fantsy genren. Det er jo en fin tanke, men neppe riktig. Men i forhold til denne tråden så fikk det meg til å tenke på tidligere fantasy forfattere som passer å anbefale i denne tråden.
Vi har fx:
Haha, vi har helt samme synspunkt. Jeg også skulle ønske at boka var lenger. Den var så underholdende:)
Deilig å se at folk leser Grøsserne den dag i dag. Det var min store favorittbokserie på 90-tallet og jeg har fremdeles serien stående i hylla. Har ikke hjerte til å ligge disse bøkene vekk.
Mange gode anbefalinger her.
Jeg tenkte umiddelbart på vår egen Kristine Tofte og Song for Eirabu. Som man sier, på høyde med det beste fra utlandet.
Edit: Aaahh! Du hadde fått med deg Eirabu, ja! Flott, flott, flott!!!
Vil kaste meg på et par av Karina sine anbefalinger. Neil Gaiman's Stardust er veldig søt og spennende. Den lener seg på den klassiske eventyrsjangeren, med endel mer 'edge'. Og den er dessuten ganske kort, knapt 200 sider tror jeg.
Han har også skrevet en del "nåtids fantasy", som American Gods, Anansi Boys, Coraline og The Graveyard Book.
Ursula LeGuin er en av mine favorittforfattere uavhengig av sjanger. Earthsea, eller Jordsjø trilogien er helt fantastisk. Men jeg ser ikke på det som "typisk" fantasy. Den er på en måte mer lyrisk, underfundig og eksistensalistisk. Mye indre handling. Hun har skrevet mye annet også, bl.a. tre andre fantasybøker (fra en annen setting enn Jordsjø) som jeg virkelig vil anbefale. 'Powers', 'Gifts' og 'Voices'. De kan fint leses hver for seg. Tviler på om de er oversatt til norsk forøvrig.
Sølvdolkens skygge av Katharine Kerr er første bok i en laaang serie (Legenden om Devvery). Det er en mer "klassisk" fantasyserie med celtisk-aktig mytologi og sterk fokus på skjebne. Anbefales sterkt! Finnes på norsk, god oversettelse!
Til slutt, Elizabeth Moon's bøker om Paksenarrion må nevnes. Om en fattig datter av en gjeter som blir med i et leiesoldatkompani, og gjennom en lang og brokete ferd ender opp med gjøre store ting. De tre bøkene Sheepfarmer's Daughter, Divided Allegiance and Oath of Gold fines samlet som The Deed of Paksenarrion. Jeg lurer på om denne også finnes på norsk, det burde den ihvertfall.