Bokelskere.no

Skjønner det er mange ungdom som leker seg med språket og det er lov det- Håper bare ikke at "det gledes" kommer i ordboken:)

Beklager sterkt for sent svar. Jeg er hjemme en tur hos foreldrene mine og da er jeg litt a-sosial på nettet. Men takk for tilbakemeldingen av den boka. Ser ut som vi er ganske enige. Jeg liker også etterforskeren Malin, men syns at plottet var litt småsært og ikke sååå fengende. Tror jeg ga den en firer hvis jeg ikke husker feil. Syntes Malin og familien fenget mer enn selve drapssaken:)

Jeg også. Det virker som "slurveuttrykk" for meg. Jeg irriterer meg alltid over det uttrykket for det virker så barnslig for meg når jeg hører/leser det.

Takk. Det er bare et uttrykk som har irritert meg veldig lenge nå. Det høres ikke ut som et uttrykk i det hele tatt:)

Jeg aner ikke hvorfor, men uttrykket "det gledes" irriterer vettet av meg. Har kun sett det uttrykket på facebook og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke liker det uttrykket. Jeg klarer bare ikke å ta det "alvorlig" på en måte ... Sikkert bare jeg som er gammel og sær:)

Har hørt at Kullunge av Kristensen skal være bra og det blir spennende å lese om Svalbard. Har aldri vært der, men virker osm et spennende miljø. Et lite og kaldt sted. Lurer på hvordan det er å bo der det er vinter nesten hele året.
Hehe, jeg er litt sånn selv når jeg gir bøker i gave til faren min, at jeg snikleser dem selv på forhånd ... En gammel vane. Og vi får håpe at min siste ferieuke går temmelig fort. Syns selv jeg har vært tplmodig, men tålmodigheten begynner snart å renne ut. Fikk jo nok av ferien etter tre dager ... Jaja ... skal ikke klage heller, men har så lett for å dovne bort når hverdagsrutinen forsvinner.

Ja, ikke sant?:)

Du kan komme til Trøndelag. Her er det regn og skikkelig høst:) Men ingen fare med meg som er høstmenneske:)

Er spent på hva du syns til slutt:) Syns det er morsomt å sammenligne bøker:)

Hei!

Monica Kristensen ja ... henne skal jeg lese litt senere i høst. Har boka Kullunge på hylla, så den skal jeg lese senere etter å ha lest andre bøker først. Og jeg gleder meg. For jeg liker å lese bøker av forfattere jeg aldri har lest noe av før. Det er alltid spennende.

I hele uka her har det regnet og det blir ikke sol/oppholds før søndag/mandag. Så vi får se. Men uansett vær, bøker kan leses uansett:) Blir ikke furten om jeg må sitte inne eller ute for å lese. Så bøker er kjekt sådan:) De er bærbare:)

Og det er bare en uke igjen av ferien. Jippi! Ikke at jeg lengter å komme meg tilbake til jobb og jeg savner heller ikke noen av dem jeg jobber med, men det skal bli godt med rutinemessige dager igjen. Liker ikke følelsen av å "råtne opp". Men syns jeg har vært flink i disse tre ukene selv om det har vært hardt. Jeg har i alle fall ikke begynt å krafse på veggene ennå:) Så jeg får holde ut en uke til.

Denne helga leser jeg: Brødrene fra Iron House av John Hart som er meget spennende. Jeg er snart ferdig med den. Kommer til å lese den ferdig enten i dag eller i natt. Jeg elsker John Harts skrivestil. Har lest en bok av ham fra før og jeg gleder meg til å lese enda flere. Så hvis dere liker hardbarket krim/thrillere, så gjerne sats på ham.

Og jeg har så vidt begynt på Det søte i bunnen av kaken av Alan Bradley som jeg har vært nysgjerrig på lenge. Og jeg liker den godt så langt. Hovedpersonen er en 11 åring som prøver å løse mystiske drap og andre ting. Hun minner meg en blanding av Nancy Drew og Miss Marple. En herlig blanding. Så gleder meg til fortsettelsen. Og hvis det blir tid til overs, som det sannsynligvis blir ... så skal jeg begynne på Shiver av Maggie Stiefvater. Ungdomsfantasy med ulver i stedet for vampyrer. Jeg syns ulver er fascinerende dyr! Ungdomsfantasy er ikke min favorittsjanger og ikke det jeg leser mest av, men jeg syns det er artig å lese en gang i blandt. For å se hva ungdommer (og voksne da) leser nå for tiden. Og det er bare sunt å drømme seg litt bort også:)

God helg!:)

Haha, skjønner ikke hvorfor innleggene mine alltid blir så lange.

Leste den tidligere i år. Syntes den var litt småtam:(

Ikke alle er til å stole på ...

Mange her til lands føler seg nok ensomme til tider, og det gjør også Riktor, som er bokas hovedperson. Han bor alene, og har aldri hatt en kvinne i sitt liv, skjønt at han skulle ønske han hadde det. Men samtidig trives han også å være enslig og helt alene. Nærmest ikke-eksisterende. Han har hverken slekt eller venner. Han trives med å være i parken og observere menneskene som oppholder seg der, og han trives i jobben. Han jobber på Løkkas sykehjem hvor han tar seg av gamle og syke mennesker. Kollegene hans syns han er en stille fyr, men trivelig og pliktoppfyllende. De aner ikke noe om hans mørke side, og han er vel en moderne versjon av Dr. Jekyll & Mr Hyde. To i en og samme person. En god personlighet og en ond, og av og til kan den onde personligheten ta over. Det er et interessant konsept, og jeg tror vi alle har en lys og mørk side. Ikke i like alvorlig grad som Riktor, men vi har som kjent både en positiv og en negativ utgave av oss selv.

Jeg har lest mange bøker av Karin Fossum. Det gjorde jeg spesielt mye gjennom videregående. Jeg har lest nesten alle bøkene med politietterforskeren, Konrad Sejer og jeg liker ham veldig godt. Han fremstår som en lun, rolig og omsorgsfull etterforsker, noe vi sjeldent møter i litteraturens verden. Men i denne boka er han utelatt, og Fossum presenterer oss for en ny politietterforsker; etterforskeren Randers. Helt ærlig så vet jeg ikke helt hva jeg syns om ham ennå. Grunnen til det er at han dukket sjeldent opp i boka og det var for lite til at jeg i det hele tatt fikk tak på ham. Jeg fikk ikke tid til å gjøre meg et inntrykk av ham i det hele tatt. Han bare valset inn og ut av boka i korte stunder. Så han ble jeg dessverre ikke helt klok på.

Som kjent er Karin Fossum en mester til å gå i dybden av outsidere. Der har hun noe til felles med Ingvar Ambjørnsen, bare at Fossum beskriver ofte outsidere med mørke og svært dystre tanker, mens Ambjørnsens outsidere er lystigere og mer eller mindre misforståtte.

Konseptet i boka er god. Hvor lenge kan denne sykepleieren holde maska uten å bli avslørt? Kommer den snille eller den onde personligheten til å vinne? Hvorfor er han som han er? Riktor var ingen tvil en interessant karakter å lese om, men dessverre var ikke resten av persongalleriet like spennende. Følte ikke jeg ble godt nok kjent med noen av de og det fremsto som litt kjedelige generelt. Selve boka er på 223 sider og har veldig korte kapitler. Siden boka ikke har så mange antall sider og selve handlingen er litt i det tynneste laget, syns jeg personlig at boka ville ha passet bedre som novelle for å stramme opp konseptet litt. Det ville ha gitt handlingen mer driv.

Jeg kan se i mørket er en frittstående og enkel bok å komme seg gjennom. Konseptet var interessant i seg selv, samt hovedpersonen, og jeg skjønte "ironien " i selve historien, men ellers var ikke boka mye å skryte av. Syns den til tider ble litt tam til tross for det spake sideantallet, og ønsket å få et større innblikk i diverse andre personer enn bare Riktor også. Alt i alt en god og mørk psykologisk drama, men ikke noe spesielt, dessverre.

Mine favorittbøker av Karin Fossum så langt er Djevelen holder lyset, og Elskede Poona. Leste de for mange, mange år siden, men husker de fremdeles godt den dag i dag. Det er virkelig dystre krimbøker på sitt beste!

Mange synes å være overrasket over at uttrykket «det gledes» er blitt en del av dagligtalen over det ganske land, og like mange mener å vite at dette er et ganske nytt uttrykk. Jeg husker uttrykket fra mine mange år i Bodø, og tror dette er et forholdsvis gammelt uttrykk i Nord-Norge som av en eller annen grunn har spredd seg. Er det noen av dere som kjenner til om «det gledes» (uten bruk av preposisjoner) er blitt brukt i litteraturen?

Huffda. Ikke noe særlig med vaktmesterbråk nei. Du får hive en vannballong på ham eller noe:)
For meg har det ikke noe å si om det bråker. Er bøkene jeg leser i spennende nok, kan mobilen bare ringe, nabobarn bråke så mye de vil osv uten at jeg legger merke det. Da er jeg uansett fortapt i boka:)

Denne uka har jeg hatt den meste effektive leseuka på lenge. Jeg leser hver dag, men når man har ferie får man selvfølgelig mer tid til overs. Man får lest enda mer til vanlig. Denne uka har jeg lest: Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen, Frostrosen, den første boka i serien Nattmannens datter av May Lis Ruus og jeg ble også ferdig med Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson.

Nå har jeg kommet godt i gang med Brødrene fra Iron House av John Hart og jeg har også startet på Jeg kan se i mørket av Karin Fossum. Begge er spenningsbøker og jeg leste en bok tidligere i år av John Hart (Ved Elven) og likte den godt. Så det er godt å lese noe av ham også. Leste også en god del av Karin Fossum tidligere, og måtte ha en pause, men det er spennende å lese noe av henne igjen, selv om dette dessverre ingen Konrad Sejer bok. Men jeg liker måten hun beskriver mennesker på så godt.

Ellers har det vært godt vær ute, for første gang denne uka så jeg har lest ute i hele dag. Og snart er to av fire ferieuker snart over. Det har gått bra, men savner fremdeles den gråhverdag. Vurderer nesten å møte opp på jobb neste uke, og avslutte ferien litt tidligere, men da har vel sjefen sendt meg hjem eller til en psykolog hihi:)

God helg!:)

Å være barn før i tiden var ingen dans på roser ...

Året er 1701 og handlingen i boka foregår i Bergen. Der møter vi ungjenta Lucie. Hun kommer fra fattige kår og mistet kontakten med faren. Hun husker så vidt at faren ble hentet av noen menn, men hun vet ikke hvorfor. Hun vokser så senere opp i noe som kalles for Tugt - og manufakturhuset, der hvor foredreløse barn får jobbe til de fyller 18 år og må deretter finne en annen jobb selv. En natt sniker Lucie og en venninne seg ut for å finne en gave til en god venn av Lucie. Lucie føler et slags ansvar for Tilly, ei av de svakeste jentene i huset. Hun føler en slags omsorg for den jenta og hun ser mye av seg selv i henne. Derfor er hun overbeskyttende når det gjelder Tilly og vil gjerne finne en gave til henne siden hun fyller år neste dag. Men det skulle ikke hun og den andre venninnen ha gjort. De kommer over noe de sent vil glemme.

Denne serien har jeg lenge vært nysgjerrig på - helt siden i fjor faktisk. Grunnen til at serien for min del ble litt utsatt var at jeg har en tendens til å lese mange serier på en gang og da kan det bli litt mye. Derfor måtte Nattmannens datter vente litt av den grunn, men bedre sent enn aldri!

Dette er den andre serien jeg prøver meg på fra Norske Serier. Den første var Fossefall av Jorunn Johansen. Mangler å lese de fem siste bøkene i den serien. Akkurat som Fossefall, ble jeg meget nysgjerrig på å lese Nattmannens datter etter å ha sett boktraileren. Da var jeg solgt! Og det er spennende å lese litt historie. Hvordan levevilkårene var før i tiden forhold til nå. Syns det er interessant og i Bergen har jeg aldri vært, så det er spennende å få en smak på den byen selv om det ikke er snakk om den moderne varianten av byen. Syns også at selve nattmannen er en fengslende karakter. Nattmannen har en veldig lav status og blir sett ned på av de andre. Grunnen er at de tar på seg uverdige jobber som også må gjøres; som å feie gater, tømme utedo og hjelpe bøddelen med henrettelser. Bøddelen blir faktisk mer respektert enn nattmannen.

Frostrosen ga meg ingen spesiell leseopplevelse, men likevel gir den mersmak til fortsettelsen. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Bergen, og selve persongalleriet.

Tro meg det er verdt det. Det er en vakker og skjønn bok på mange måter. Hva er det du venter på? LES! LES!LES!:)

Jeg er for tiden i Bergen og året er 1701. Der er jeg i Manufakturhuset sammen med unge, foreldreløse piker og der skal vi være til vi blir 18 år gamle. Ferdig utlært til å komme inn i verdig arbeidsliv.

Jeg leser: Nattmannens datter(1) Frostrosen av May Lis Ruus.

Også vil jeg gjerne anbefale De dødes tjern av Bernhard Borge (eller André Bjerke som han egentlig het). Norges beste kriminalroman mener nå jeg. Ypperlig hvis du liker krim blandet med overnaturlige elementer:)

Jeg leste ferdig i dag: Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen. Det er en perle og det er lenge siden jeg har kommet over norske perler, så den kan trygt anbefales:) Naturskildringene hans er bare skjønne.)