Grattis! Velfortjent.
Min første Margit Sandemobok - lest i Spania i 1973-74. (Et lite forbehold - det kan også ha vært senere). En sjelden skatt - det var nesten umulig å finne bøker på norsk der nede på den tiden.
Denne boken husker jeg best fordi filmen basert på den var så utrolig dårlig! Jeg kan huske at jeg likte boken, og jeg gledet meg til å se film, men det var big time bummer.
Det er jeg enig. Jeg kjenner boka, den er elendig.
Signerer ditt innlegg :) Jeg begynte på denne i november i fjor, og det sier jo litt om bokens spenningskurve at jeg ikke leste den ut før nå. I motsetning til de tidligere bøkene hans, var den lett å legge fra seg. Joda, han er god på cliffhangere men historien grep ikke. Jeg synes alt var rimelig forutsigbart - uten at jeg skal avsløre mer. Kommer ikke i nærheten av de to første bøkene hans.
Hei, nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvem devaluerer hun?
Støtter den. Blir sagt mye bra og da er det vanskelig å finne tilbake på en lett måte.
Hvorfor det? Opplevde du den sånn, så gjorde du det. Det er ikke noe galt idet, skulle jeg tro. Boken er sikkert sånn for mange som leser den. Personlig syntes jeg den var ekkel, men det kan ha noe med at jeg for ung da jeg leste den. Tror likevel ikke at jeg skal gi den en ny sjanse med det første.
God bok!
Kjipt. Stikk innom seriebokgruppa på Nettby - der selger folk serier - kanskje noen har noe der? Eller prøv brukbarbok som selger bøker. Dessverre så har mine gått tapt i historien sus - leste dem på syttitallet og det er lenge, lenge siden ...
Cappelen Damm utga de første bøkene i Angelique ifjor - om de har gitt ut resten er jeg litt usikker på, men du finner dem der!
Leste kapitelen dine - absolutt spennende, ja. Jeg aner ikke hvordan jeg får det til - dette er første gang jeg har skrevet en bok på så kort tid, men det ser ut til at det går i boks. Resten av året blir på samme måten ... Jeg er egentlig veldig fornøyd med det, jeg trenger trening i å produsere fort, dessuten er det en sinnsyk morsom jobb å ha!
Gleder meg! Høres ut som en spennende bok.
Margit Sandemo har en unik fortellerevne - så selv om bøkene kanskje ikke er spesielt godt skrevet, spiller det likevel ingen rolle. Jeg leste Isfolket for tjue år siden, jeg har lest noen på nytt igjen ganske nylig - og ble ikke skuffet. Margit har X-faktor!
Før jeg skriver om Fasandreperne vil jeg komme med en liten "advarsel": ikke begynn med denne boken om du ikke har lest Kvinne i buret først. Man har behov for en del av opplysningene i den første boken for å virkelig forstå hovedpersonen, Carl Mørk.
Carl Mørk er fortsatt sjef for politiets spesialavdeling, avdeling Q, som har til oppgave å etterforske spesielt alvorlige saker som har blitt henlagt. I denne boken blir temaet forsterket med sekretæren Rose, Carl er selvsagt veldig negativ til denne utviklingen(som alt annet).
Denne gangen dukker det opp en sak fra 1987 på mystisk vis inne på Carls skrivebord. Et søskenpar ble funnet brutalt drept i familiens sommerhus, gjerningsmannen er allerede er dømt for ugjerningen. Hvorfor har saksmappen havnet nede i kjelleren hos avdeling Q? Hvem har lagt den der? Carl får beskjed av drapssjefen om å legge bort saken og konsentrere seg om en hvor det ikke er tatt noen gjerningsmenn. Sier man en ting til Carl så kan man banne seg på at han gjør det motsatte. Selvsagt titter han da nærmere på saken, Assad og Carl finner fort ut at saken er mye større enn de først skulle tro. Det dukker opp mange andre saker som muligens kan ha en forbindelse til forbrytelsen de nå etterforsker.
Allerede fra begynnelsen vet leseren hvem som er skyldige i ugjerningen fra 1987, spørsmålet blir hvordan får man etterforsket ressurssterke næringstopper som tar i bruk alle midler for å forhindre etterforskningen?
Adler-Olsen er en mester i å skape grusomme gjerningsmenn, han maler et troverdig bilde av hva onde, sadistiske mennesker kan få seg til å gjøre når de vet de kan komme seg unna med alt.
Når alt var klart i hodet hennes, ville hun reise seg opp. Gå bort til Dybbølsbro stasjon. Ta heisen ned til perrong 3 og så vente i den andre enden til et av hurtigtogene suste forbi. Hun ville strekke ut armene, stille seg helt ut på kanten av perrongen og så ville hun si: "Dere slipper ikke unna, fordømte svin."
En av mine favoritter - en språklig nytelse i tillegg til at historien er god.
Boken virker som en bok jeg ville ha plukket med meg, så jeg leser gjerne og blogger min mening. E-mail: email@ildfuglen.net
Er det ikke herlig? Mo Hayder er i en særklasse.
Herlig. Man kan lure på hva som skjer i hodet til oversetteren når sånt går igjennom.