Bokelskere.no

Jeg likte "Menn som hater kvinner" mye bedre enn boka, men skulle ikke så mye til i og med at boken ikke falt helt i smak hos meg. Synes de skandinaviske filmselskapene generelt er dyktige når det kommer til å filmatisere skandinaviske krimbøker, enten i form av film eller tv-serier.

Ellers blir jeg som regel mektig skuffet hver gang jeg ser en filmatisering av Stephen King sine bøker. "Drømmejegerne" er en av de verste. Det er kun "Den grønne mil", "Carrie", "The Shining" og "Frihetens regn" som scorer godt hos meg. ( om jeg skal plukke ut noen) Noen andre har vært sånn helt greie, men som regel klarer aldri regissørene og manusforfatterne å formidle alt som er i bøkene hans og innimellom skriver de om historien og slutten så den blir nærmest helt ugjenkjennelig.

Jeg foretrekker forøvrig alltid å lese boka før jeg ser filmen.

Samme her :)

Hvis du vil ha noen gode, gamle klassikere kan "De dødes tjern" "Døde menn går i land" og "Nattmennesket" av André Bjerke ( Bernhard Borge) anbefales. Samt Agatha Christie: Ti små negerbarn og Mord på Orientekspressen.

Jeg gjør også noe lignende: har et eget word dokument med leseliste over alle bøkene som skal leses, og et eget dokument hvor jeg skriver anmeldelser av alle bøkene etterpå. Ved årets slutt printer jeg ut arkene med anmeldelser og tar vare på dem. I og med at jeg er glad i å katalogisere på den måten, er bokelskere et flott sted :)

Min "greie" når jeg leser, er at jeg alltid må se hvor langt det er til neste kapittel når jeg skal starte på ett nytt.

Tror nok forleggere også gjerne skulle ha knekt den koden, gitt. Det er ikke alltid avisene har så mye å si heller. Se på Senor Peregrino - den tok av fordi folk snakket om den, en ren word-of-mouth greie. Såvidt jeg vet har annonser begrenset effekt, mens presseomtale er et hakk bedre. Det aller beste er hvis bøkene blir snakket om, og dette er ikke noe verken forleggere eller forfattere kan styre eller forutse - de kan håpe og be til høyere makter, selvsagt. Det er nok lettere for en forfatter med et kjent navn, men selv den mest berømte forfatter var totalt ukjent en gang ...og selv den mest berømte forfatter kan skrive en bok som flopper. Bestselgere treffer en tone i folk, noe som gjør at alle vil lese den. Og det vet man ikke på forhånd.

Jeg har ofte undret meg over hva som gjør at noen bøker selger i bøtter og spann, mens andre blir forbigått i glemsel. Twilightserien er ett eksempel, men jeg kunne selvsagt nevnt mange, mange flere. Og det som ofte forundrer meg er at det slettes ikke er slik at bestselgerne nødvendigvis er de bøkene som er best skrevet eller har den beste handlingen. I motsetning til mange andre synes jeg ikke "Menn som hater kvinner" var så original og genial som mange skulle ha det til og jeg undrer meg mang en gang på hvorfor den selger så godt.

Avisomtale spiller selvsagt en rolle, jeg innrømmer glatt at jeg kan la meg friste til å kjøpe en bok utifra forhåndsomtalen, men langt fra alle bøker som nevnes ofte i media blir bestselgere. Se bare på biografien til Mia Gundersen eller noen av bøkene til Ari Behn. Spørsmålet er, hva annet må til for å skape dette? ( Og jeg vet jo at om noen visste svaret på dette, ville de vært en rik forfatter - men jeg synes det er et interessant emne å reflektere over)

Dette var en litt selsom opplevelse. Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Ursual Le Guin, den store dronningen innenfor Fantasylitteratur. Boka The Eye of the Heron har jeg hatt stående i bokhylla i en årrekke, så nå tok jeg endelig fatt.

Det hele startet oppløftende. God etablering, fine personer og at Le Guin skriver godt merker man umiddelbart.

Etter å ha lest nesten halve boka legger jeg den likevel vekk. Dette fungerer overhodet ikke. Og hvorfor ikke? Jo, det er litt interessant egentlig. Boka er skrevet i 1978 og det er helt klart at Le Guin har en underliggende politisk agenda som handler om to ting: 1) Make love not war. 2) Kvinne, du kan leve ditt eget liv uavhengig av Mannen.

Temaene er like aktuelle, men jeg synes det skinner gjennom en dualistisk tenkning både i forhold til krig/fred og kvinne/mann som ikke funker i dag. Heldigvis. Spåk er ikke verdinøytralt, det er farget av tiden man lever i og bærer i seg verdier, diskurser og holdninger fra den verden man beveger seg i. Det som funka i 1978, fungerer ikke nødvendigvis i 2010. Sånn er det med The Eye of the Heron for meg.

Les mer i bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2010/03/09/the-eye-of-the-heron/

Personlig har jeg jobbet som oversetter ved siden av min skriving. Jeg tror nok mange forfattere jobber innenfor fagfeltet på en eller annen måte, for å spe på inntektene. Vil man skrive bøker, så må man som regel være innstilt på å leve rimelig nøkternt. Kan man skrive flere bøker i løpet av ett år så vil jo det hjelpe. Når det gjelder tid til å skrive, så er det en prioriteringssak. Vil man så får man det til.

Scotland street bøkene er noen av mine favoritter. De andre har jeg ikke begynt på ennå, men han er en flott forfatter. Han skriver mye bra!

Wow - her var det mye bra! Tusen takk! Jeg kommer nok til å prøve det meste, ja. Jeg har ikke bodd i Edinburgh, men jeg har vært der flere ganger og det er en nydelig by, med masse hyggelige folk!

Sjanger spiller ingen rolle, egentlig. Liker historisk. Har lest Rankin så et holder en stund.

Noen som kjenner til bøker som er lagt til Edinburgh - bortsett fra Ian Rankin sine. Gjerne historiske romaner. Walter Scott har jeg lest, men finnes det andre?

Morsom liste, men husk at det er noe som heter "Don't judge a book by it's cover". Forfatteren har liten innflytelse over coveret og noen ganger kan et fælt omslag skjule en flott bok. Og dessverre så kan et flott omslag skjule en forferdelig bok ...

Næh, jeg synes ikke det var så toppers jeg. Enig at språket stort sett er veldig godt, men jeg synes det ble litt småkjedelig. Det er mange gode tilløp, men jeg synes det blir for lite av den magien som jeg er vant at til at Murakami serverer. Pax sier det er Murakamis vakreste bok, men det er jeg nok ikke enig i.

Noen episoder er virkelig gode, f.eks. den i pariserhjulet. Men samtidig blir det mange dødpunkter, særlig sentrert rundt hovedpersonen, K, som virker som et menneske uten gnist. Karakterene er rare. Har ikke alltid Murakami rare karakterer? Når jeg leser om de så irriterer de meg. De virker så livstrøtte mange av de. Det er mye lidenskap, men den er først og fremst seksuell (og sjeldent tilfredstilt). Det er mange sære folk, mye irritasjon og mye likgyldighet.

For meg ble dette greit nok, men ikke mer.

Hun er glimrende. Jeg har ikke lest den siste, men har den på listen min.

Det ble ikke sagt i intervjuet og jeg har ikke funnet noe i vårlistene til aschehoug, så da antar jeg at den kommer til høsten.

Vet du når?

Margit Sandemo utgir biografi på Aschehoug i år:

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6998516

Hva med Eragon? Der er det tre bøker, jeg tror de er oversatt til norsk. Jeg har lest den første, den var bra. Christopher Paolini skrev den da han var femten såvidt jeg husker.

Jeg digga Feist da jeg var på den alderen. Tror de er oversatt til norsk. Den første i serien het Magician. Gjorde den ikke?