Bokelskere.no

Dette er en STOR leseopplevelse - jeg var imponert husker jeg.

Bra ungdomsroman, mesterlig oversatt av Thomas Lundbo. Jeg blir så glad når jeg leser gode oversettelser. Denne er oversatt til østkantinnvandrersosiolektetnolekt uten at det blir overdrevent eller kunstig.

Boka er debuten til Guène og den har blitt oversatt til 26 språk og fått mye oppmerksomhet og svært gode anmeldelser. Den betegnes som en ‘innvandrerroman’ – en kanskje noe merkelig genrebetegnelse – men boka handler om ei fattig jente i en forstad i Paris. Hun er annengenerasjonsinnvandrer fra Marokko. Hun bor alene med moren som er analfabet. De er fattige og livet oppleves ofte som meningsløst for hovedpersonen, Doria.

Noen veldig flate partier, men jeg liker den bedre og bedre etterhvert som jeg leser.

Befinner meg på Shikasta/Rohanda sammen med Ambien I i en ukjent fortid - Doris Lessing: The Sirian Experiment. Noe av det beste som er skrevet av sci-fi.

Jeg har noen bøker som jeg gjerne leser omigjen når jeg trenger et løft. Stort sett alle av Terry Pratchett (Discworld), A hitchikers guide to the galaxy, P.G.Woodehouse og Joanne Harris - da blir jeg glad! En ny bok jeg oppdaget var The Guernsey literary and potato peel pie society - herlig. Hvis jeg er virkelig deprimert, leser jeg Stephen Kings On Writing.

Stikker ofte innom antikvariatet i Universitetsgaten her i Oslo. Antikvariater er full av glemte skatter, jeg blir aldri lei.

Dette er virkelig et skikkelig eventyr av en fortelling, en feel-good bok for jenter fra 12 års alderen og oppover. Jeg sier eventyr, for historien er ikke veldig realistisk, man må lese boken for det den er. Gjør man det tror jeg man vil få en flott leseropplevelse. Tenåringen i meg hadde elsket denne boken det er jeg helt sikker på, den 26-år gamle utgaven av meg liker også dette søte eventyret. Boken er full av referanser til den virkelige moteverdenen som jeg er helt sikker på at de som er veldig opptatt av mote vil sette stor pris på. Tråder er delt opp i relativt korte kapitler så for de som ikke er så glad i å lese kan man ta mange små pauser innimellom(men jeg vil tro leserne i målgruppen sluker denne boken ganske fort).

Det eneste jeg har litt problemer med er språket i oversettelsen, men det er mulig jeg hadde reagert på i den engelske versjonen også. Det er noe med det ungdommelige språket som føles litt kunstig. Jeg holder på med Flyveren av Eoin Colfer og akkurat som Tråder er denne også oversatt av Cecilie Winger, Flyveren er en av de beste oversettelsene fra engelsk jeg har lest på lenge, så jeg vet damen kan det å oversette. Når det er sagt så leser jeg stort sett bøker som er skrevet på engelsk på orginalspråket så for de som ikke leser spesielt mye engelsk så vil man kanskje ikke reagere på språket.

Jepp, Magda var en god bok. Den er fin og varm og forteller om ei dame som jamen har stått støtt i de viktige sakene i livet, virker det som. "At de vågar å gjere sonen min så uviktig!" Det er sjeldent en setning slår knockout på meg, men denne gjør det (s. 124). Den setninger oppsummerer boka for meg, og er en utrolig sterk setning som lyser rasende i neonrødt. Magda er krutt.

Jeg synes Nordal skriver veldig fint. Det er en fin fortelling, jeg synes kanskje slutten er litt fomlete – det er en balanse mellom hva som skal fortelles og hva vi skal gjette oss til, som kanskje er litt klumsete. Men jeg merker det bare fordi hun ikke klumser til noe annet. Hun virker som en trygg forteller, Bergljot K. Nordal, og jeg liker den første boka hennes veldig godt. Anbefales!

Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2009 ble i går utdelt til Kjersti Annesdatter Skomsvold og Eivind Hofstad Evjemo. Sistnevnte har jeg ikke lest, men Skomsvolds 'Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg' var fjorårets store norske leseropplevelse hos meg.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2009/09/26/jo-fortere-jeg-gar-jo-mindre-er-jeg/

Hannah Green: jeg lovet deg aldri en rosenhave.

Jeg husker denne godt fra da jeg var barn - en gammel bok med andre ord. I lang tid etterpå håpet jeg å finne en forsvunnet tvilling jeg kunne bytte liv med ...

Fikk samme svar som Julie. Det er bare å diskutere/blogge i vei med andre ord!

Jeg kan ikke huske når jeg lærte å lese, men jeg kan huske at jeg forsøkte å lese en biblioteksbok i dusjen. Med heller dårlig resultat. Siden jeg er 47 i dag, har jeg altså lest i førti år! Det blir en del bøker av det. Da jeg var yngre leste jeg en eller to bøker om dagen, det har jeg ikke tid til lenger, men det blir fort et par i uken. Jeg kunne ikke utstå Vestly-bøker, Nancy Drew og Bobseybarna, men elsket til gjengjeld bøker som Den hemmelige hagen, omtrent alt av Lindgren, Kjell Aukrust, P.G.Woodehouse, Agatha Christie og Hemingway. Begynte tidlig med klassikerne. Jeg tok litteratur mellomfag på universitetet for å kunne lese bøker (og endte opp med å lese Fantomet på gangen). Hemingway er en favoritt, Dostojevskij en annen, Cora Sandel en tredje. Jeg leser dem om gjen med jevne mellomrom. I dag leser jeg alt av Dean Koontz, Stephen King, Joanne Harris, Mo Hayder, Frederick Forsythe, Le Carre - listen fortsetter og fortsetter. Jeg leser ofte bøker flere ganger, som regel fordi jeg sluker dem ved førstegangs lesing og får en helt ny opplevelse neste gang siden det da er mye jeg ikke har fått med meg ... Og for underholdningens skyld skriver jeg egne bøker. Noe må jeg jo gjøre når jeg ikke leser!

Foyle er bra - mengder av bøker.

Dette er en av mine favoritter fra tidsperioden. Har den på min lange omigjen-liste.

Jeg hadde samme følelsen før jeg leste den, men endte opp med å bli fan. Skikkelig spennende.

Jeg er nye på bloggarenaen - jeg begynte egentlig ikke før i januar da jeg skrev om en bok jeg måtte ha ferdig på en måned. Bloggen finnnes her: http://natalienormann.blogspot.com/ Jeg leser mange blogger, stort sett de som handler om bøker, men også andre ting. Det er mye inspirerende å lese, og det er morsomt å finne andre folk som er like bokfrelste som meg selv. Det er mange skriveføre folk der ute! Dessuten finnes det boktips og anmeldelser av bøker som forsvinner under radaren til de mer profesjonelle anmelderne - som ikke alltid treffer like godt ...

Jeg likte den såpass at jeg leste den ut på to dager. Bedre enn jeg hadde trodd i utgangspunktet. Så snart jeg får tid skal jeg legge ut en anmeldelse, men det kan ta noen dager.

Det er ihvertfall 5 tilleggsbøker til de 13 og flere noveller(eller korte historier).

Jeg leste bok 1-8 sammenhengende og er mett av Lemony Snicket for en lang stund fremover tror jeg. Dette var i høst og jeg orker fortsatt ikke tanken på å plukke opp bok nummer 9 kjenner jeg.

Har fått og snart lest ferdig ...

Jeg kastet meg over boka som en sulten ulv og står igjen etter 350 sider som halvmett og halvfornøyd. Først kan jeg si at historien er sterk. Det er en utrolig fortelling som Martinez bretter fram foran meg, og jeg lar meg besnære av mye. Av karakterene – de utrolige kvinnene som reiser gjennom Spania på begynnelsen av 1900-tallet, av handlingen – den er mettet av magi og av frodige bilder, og tidvis av språket – det er poesi og fylde i alle ord. Hun er ganske morsom den godeste Martinez, og det er da jeg liker boka best.

Så hvorfor bare halvfornøyd?

Fordi det er anmasende. Det er for mye. Særlig språklig. Jeg tror forfatteren er poetisk, men for meg blir det slitsomt. Særlig midtre del av boka lider under dette. Det er et voldsomt lidenskapelig og frodig språk som ikke tiltaler meg. Jeg begynner å kjede meg. Jeg leter etter handlingen, etter de enkle bildene, jeg gjesper, jeg lurer på om boka er ferdig snart, jeg legger den fra meg ofte. Første og siste del er forresten klart de beste.

Mer om boka på bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2010/03/11/det-broderte-hjertet/