Bokelskere.no

Jeg har ikke lest mer enn 11 stykker(13 med de to Sherlock Holmes mysteriene jeg har lest). Også har jeg 20 av titlene på listen ulest i min bokhylle.

Jeg er veldig glad i filmen, men har aldri lest boken, nå fikk jeg veldig lyst til å lese den :)

Fikk boken din i posten i dag - ser riktig så lovende ut. Jeg kommer nok til å legge ut en anmeldelse, men jeg kan ikke helt si når!

Da har jeg lagt inn flere titler, noe feelgood og krim blant annet.

Ingen muligheter for dette?

De laget en film med Susannah York i sin tid, en tv-serie med Timothy Dalton, en film med William Hurt og en tv-serie som ikke er så gammel med Toby Smith. Den siste er den beste, synes jeg. Sikkert flere også, for alt hva jeg vet.

Takk skal du ha!

Jeg slengte den i veggen på det tidspunktet ...

Hei. Kjærlighetens kraft av Hanna Sandvik er borte. Mot fremmede kyster kommer opp to ganger, med forskjellig antall eiere. Hva skjedde?

Jeg synes oversettelsen var elendig. Nå har jeg kjøpt den på engelsk og skal prøve på nytt.

Nick Hornby vet å skrive, det er lett og han leker seg gjennom den egentlig litt klassisk oppbygde historien. Igjen er mennene taperne, og kvinnen den sterke. Eller, kanskje ikke sterk, men Annie kommer utrolig mye bedre ut av historien enn Duncan. Begge er litt bleike, men det er jo engelskmenn, og ingen av dem blir jeg særlig imponert over. Bokas kuleste karakter er definitivt Tucker Crowe som virkelig har rotet det til for seg i løpet av de 22 årene han har vært borte fra rampelyset. Av en eller annen grunn minner karakteren meg om rollefiguren til Bill Nighy i Love Actually. Det er her den morsomste delen av historien ligger, og det er bra det rykker til litt, for boka tenderer av og til mot å være litt trått.

Jeg likte boka, god underholdning, litt vel mye musikknerdsnakk, men absolutt verdt lesinga. God bok!

Det er en mesterlig liten bok, ganske finurlig, temmelig svart, en historie med en psykologisk nerve som i bunn og grunn handler om ensomhet, seksualitet og moral.

Boka utkom i 1905, og skapte furore. Den var uhørt provoserende for sin samtid. Både tema og det faktum at doktoren og presten framstilles helt annerledes enn det som var vanlig, kan ha bidratt til dette. Mest tror jeg likevel provokasjonen skyldes Fru Gregorius, Helga, som framstilles som en selvstendig kvinne som bestemmer over sin egen seksualitet. Det kan ha vært drøy kost for både doktorer og prester, vil jeg tro.

Naveen gaper høyt, og jeg er litt usikker på om det er lurt å gape så høyt og debutere med et såpass ambisiøst prosjekt. Men – men; det skal sies – Mala Naveen kan skrive. Hun kan skape. Hun kan blåse liv i en haug med karakterer som alle løper rundt for å finne seg selv i en kaotisk verden. Derfor blir jeg allerede nå utålmodig på neste bok av Naveen – når hun får strammet seg inn og funnet en sterkere nerve i pennen sin. For det blir litt preikete, det blir litt klumsete i oppbygningen av historien – det er flere steder hun kunne tatt skikkelig balletak på leseren (ehm…), men så glipper det – hun har ikke kraft nok…enda!

Språket kunne med hell vært strammet inn. Ikke fordi frodig ikke er bra, men fordi denne forfatteren er best når hun er nøktern, og fordi at frodig gjør at min opplevelse av boka hele tiden bremses – når jeg burde være sammen med familien Mehta, når jeg ønsker å være sammen med familien Mehta, så forhindres jeg av for mange ord.

Kate Morton er en favoritt. Hun skriver eventyr for voksne. Da jeg var ung, grep Maria Gripe meg på samme måte som Mortons bøker griper meg nå. Det er mye den samme stemningen hos de to forfatterne. Drømmer, gamle slott, store skoger, hemmeligheter, skjebner som er vevet sammen, glemte ord, landsbyer i morgentåke, folk som går seg vill, labyrinter og mennesker som en gang trådte feil. Og jeg er med. Jeg er så veldig og vanvittig med. Den gang hos Gripe. I dag hos Morton.

Takk - der var det jo til og med trailer! Det blir spennende. Jeg har sett i hvert fall tre filmatiseringer. Den siste var den beste - med Toby Smith som Rochester.

Ny film? Vet du noe mer om den? Jeg har sett flere av filmatiseringene og de er liksom ikke helt der ...

62 pluss syv som jeg aldri fullførte.

Før i tiden skrev ofte kvinner under pseudonym fordi de ellers ikke ville bli tatt alvorlig; George Sand og George Elliot er gode eksempler på akkurat det. J.K.Rawlings valgte å bare bruke initalene sine fordi hun mente at gutter ikke ville lese bøkene hvis de visste forfatteren var kvinne - det kan være at jeg tar feil der, men jeg mener å huske at jeg leste det et sted. P.D.James brukte også kun initalene for å bli tatt alvorlig som krimforfatter i sin tid. Hun har også skrevet mer romantiske bøker under pseudonym. For en forfatter som skriver i flere genrer, kan det være en måte å unngå forvirring blant lesere. Forfatternavnet blir jo en slags merkevare etter hvert for mange. Kjøper jeg en Stephen King bok så forventer jeg skrekk, og ville bli meget forundret om jeg fikk en bok om kaniner - med mindre de var morderiske zombiekaniner, selvsagt. Jeg har skrevet Ildfuglen under pseudonym - uten at det er så hemmelig at det gjør noe. Det gjorde jeg fordi jeg skriver krim og barnebøker sammen med en annen forfatter, samtidig som jeg har skrevet noveller for ukebladene i mange år under navnet jeg har brukt på serien.

Prøv også The Dark Towers av Stephen King. Fem bøker så vidt jeg husker. Stor litteratur!

Det er da lov å være nysgjerrig. Jeg graver litt for å finne litteratur som kan passe til en hovedperson i en bok jeg planlegger. Og av og til må man da være veldig spesifikk på tider og perioder.