Bokelskere.no

Jeg er helt enig, dette er en bok jeg virkelig likte, og det som ble skrevet satt seg i hjertet. Jeg synes boken var så god, at jeg til og med har anbefalt den til en jeg ikke liker.. Så god er den!

Jeg likte historien veldig godt, men jeg er litt lei av språket til Hoffman. Særlig de første førti sidene fikk meg til å frese. De tre søstrene som vandrer rundt i en symbiose som ekskluderer alle andre, men også hever dem over alle andre, de har sitt hemmelige språk (klissete konstruert latinaktig språk), de dufter av vanilje, eple og brente blader (!) og de elsker Paris. Klissete. Siden blir det bedre, da glansbildet sprekker, men hele tiden maner språket til Hoffman videre; intenst og fyllt opp med undertekst, mening og symboler som blir tatt opp igjen seinere i boka. Jeg liker det ikke. Hadde hun hatt en mer nøktern skrivestil, så hadde det fungert mye bedre for meg å lese henne.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/18/the-story-sisters-alice-hoffman/

Takk, Kjell. Nå ble den jo bare enda bedre. Denne teksten sto ikke der jeg fant resten. Ha en fin dag!

Jeg har alltid hatt sansen for Ivar Aasens Mellom bakkar og berg. Den sier mer om Norge og norsk historie enn alle svulmende taler om storhet, synes jeg.

1. Millom Bakkar og Berg ut med Havet heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

2. Han saag ut paa dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt.»

3. Han saag ut paa det baarutte Havet; der var ruskutt aa leggja ut paa; men der leikade Fisk ned i Kavet, og den Leiken den vilde han sjaa.

4. Fram paa Vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare Land! Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte, fekk han Hug til si heimlege Strand.

5. Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det laver av Blomar paa Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kann han ingenstad vænare sjaa.

I dag kommer smakebiten fra Matched: Cassias valg. Sleng dere med :)

Clare ;) Jeg tror jeg leste en av Kelley Armstrongs Darkest Powers bøker på samme tid, så jeg har hadde visst brukt navnet på hennes heltinne av en eller annen grunn. Det var godt du la merke til det.

Kort anmeldelse av Bokens folk

En fantastisk god bok. Jeg har ikke gjort annet enn å lese i hele dag, og nå er jeg ferdig. Måtte leses i ett strekk.

Der ble jeg avslørt ... jeg gjør nok ikke det, nei. Jeg har ikke funnet noe samtidslitteratur som har fenget meg. Og jeg har lett, bare for å ha sagt det til mitt forsvar. Jeg leser norsk krim, der er det mye bra. Men altså skjønnlitterært ... niks.

Som et eksempel på ovennevnte :D Jeg hadde redaktørmøte i dag for gjennomgåelse av manus. Fikk også hjemmelekse: gå hjem og bruk CTRL-F knappen, finn ut hvor mange ganger jeg bruke "klappe ... på". 16 ganger på 170 sider ... Det er godt noen følger med!

Det mangler i hvert fall to på den "gamle" listen: Amalie Skram og Cora Sandel. Bjørnson burde ikke være med i det hele tatt. De fire store fra vår tid? Blir vanskelig å finne. Men ellers synes jeg Jens Bjørneboe burde få førsteplassen, hvert fall Vera Henriksen fortjener plass, og hvor ble det av Sigrid Undset? Dessuten er Trygve Gulbrandsen helt fantastisk. Det slår meg at ingen av disse er i live lenger. Hm. Og hva med Johan Borgen og Johan Falkberget? (Også døde).

Lars Mæhles "Korea" - lettlest og vakker!

http://knirk.wordpress.com/2011/02/17/korea-lars-maehle/

Jeg må innrømme at jeg ble fanget fra første side og satt oppslukt gjennom bokas femhundre sider. Personene, miljøet og historien er fengende. Svært fengende. Til tider er persongalleriet noe karikert (særlig de slemme venninnene), men det plager meg lite. Til det er personene alt for lette å bli glad i. Dessuten er boka lite forutsigbar egentlig. Jeg ble overrrasket av både personer og handling flere ganger. Det er fint. Plottet er godt og orginalt, og tiden og miljøet Stockett beskriver er interessant.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/06/02/barnepiken/

Ja, det er en litt drøy slutt - jeg kan være enig i det. Men likevel likte jeg denne boka mye bedre enn den forrige. Jeg liker også Bjørn Beltø selv om jeg får kløe av mannen innimellom. Har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/12/lucifers-evangelium-tom-egeland/

Finnes det noe verre enn å kill your darlings? Jeg synes det er like fælt hver gang.

Det varierer sikkert veldig, men jeg ser at små forlag og bøker som utgis på egne forlag ofte kan lide under mangel på en skikkelig språkvask. Å være sin egen redaktør er aldri lurt. Sparekniven fører også tli at språkvask overlates til redaktøren, og da blir det straks en kamp om tiden.

Det varier antageligvis med hvor mye forlaget satser på boken ... Vanligvis er det redaktøren som går gjennom manus sammen med forfatteren. Ofte tas det språkvask underveis i omskrivinger, men den "ordentlige" språkvaskeren kommer inn til slutt, som en siste gjennomgang, men da har også minst en eller to andre i forlaget også lest manuset først og plukket opp ting. Det er klart at kvaliteten på språkvasken kan variere, noen er bare flinkere enn andre til å plukke opp feil i teksten. Jeg har vært språkvasker og vet hvor pirkete man må være. Det kan være en krevende jobb, spesielt i et vanskelig manus, og uansett hvor nøye man er vil det være ting som blir oversett.

Som forfatter må jeg le. Jeg har sånne hang-ups hele tiden, og når jeg blir gjort oppmerksom på dem, blir de gjerne byttet ut med andre. Ved siste gjennomgang av manus er jeg alltid glad for at det finnes en ctrl-søk og bytt funksjon! Det er her den årvåkne redaktør og språkvasker kommer inn. Forfattere blir blinde som en flaggermus for sin egen tekst, dessverre. Og det kan være utrolig irriterende å lese de samme vendingene gå igjen i en tekst.

Ja takk, begge deler, må jeg vel si. Jeg har en del faktabøker (bl.a. Conradine Dunker), men skulle gjerne hatt tips om skjønnlitterære bøker også.

Prøver igjen! Noen som har tips om bøker som omhandler Christiania mot slutten av 1700-tallet? Altså ikke Kristiania som vel er hundre år senere (tror jeg).