Bøker. Jeg elsker dem. Vekten av dem. Lukten av dem. Typografien og utformingen. Men først og fremst elsker jeg bøker for alt de inneholder.
En arkeolog er en detektiv i historien.Vi finner orden der andre finner kaos.Vi ser mønstre der andre ser uorden.Vi graver der ingen andre gidder.
Vekten av hans anselige boksamling må alene ha presset bygården en halv meter ned i grunnen,
Hulkene lød som de fortvilte gispene til et såret dyr.På nerveklinikken. Kloremerker i sjelen.
Noe man skal tie om,ikke grave i. Kreft...Hjerteproblemer... Nerver. Særlig nerver. Å? Trøbbel med nervene? Medfølende. Og så sier vi ikke noe mer.
Hva er tid?Jeg blir ør av å tenke på det.Tid er en humle som flyr gjennom historien. Tid er en flue som stanger mot kjøkkenvinduet. Tid er et barn som fødes,en olding som dør.Arkeologi er et fåfengt forsøk på å stanse tidens gang.
Jeg hadde ikke store forventninger til boka, til det var det for mye negativt å lese og høre om den både her inne og fra andre. Men til min store overraskelse; jeg storkoste meg og leste boka ut på et par dager.
Trådene trukket mellom Allan sine eskapader og de historiske hendelsene var både fornøyelige og herlige og var helt genialt. Joda, slike forbindelser er også gjort i andre bøker, - men jeg har i alle fall ikke lest en bok som denne før. For øvrig er jeg ikke noen stor fan av Paasilinna som jeg ser flere sammenligner forfatteren med.
Dette er så utrolig fint! Et av de aller vakreste diktene han skrev,synes jeg. Takk for at du deler det med meg igjen :-)
Jeg veileder, låner ut og formidler. Slipper å kjøre, heldigvis!
Kan være vanskelig å balansere på den smale sti hele livet. Tror ikke det er mange som våger seg fremst i køen..
Jeg gjør det enkelt herinne, mine bøker står alfabetisk, etter forfatter. Synes det er enkelt og greit.
Kan ikke skjønne hvorfor det skal gjøres så vanskelig.
Odd Singsaker pustet tungt.Etter at Felicia hadde lært seg navnet på noen av bydelene i Trondheim,hadde hun på gebrokkent norsk begynt å kalle manndomen hans for Nedre Singsaker.
Bayer brummet noe han ikke forsto selv,og satte seg opp i sengen.Instinktivt lette han etter lommelerken,men husket så at han hadde tømt den.
Det ble sagt at han ikke lot seg merke av at han pisset i buksene når han hadde det travelt bak disken,han brukte aldri parfyme og stinket deretter.
Stemmen hans låt som en ustemt hardingfele i barnehender.
Frir du til meg,Odd Singsaker?spurte hun lattermild av kjærestens klossete formuleringer. Nei,jeg spør bare om du vil bli importkona mi,svarte han ertende.
Jeg jobber på en bokbuss - det er verdens beste jobb! Det er dessverre ikke så mange igjen av dem, men de sprer leseglede i både by og land. :)
Klokken var kvart på sju.Strengt tatt var det tidlig,men Singsaker var ikke lenger morgentrett.Han følte seg merkelig klar i hodet,selv om han ikke hadde fått sin daglige akevitt ennå,eller kanskje nettopp derfor.
Velkommen!
Der kom det et langt utpust igjen.Thea kunne se for seg røyken virvle ut av neseborene til moren.Som en drage,hadde hun tenkt da hun var yngre.