Ensomheten
inni meg er ubeskrivelig.
- ikke for at jeg
ikke kan dele
den med noen,
men fordi
at den
ikke har
Ord.
Den klumper seg
sammen
og
har et språk jeg
ikke
forstår.
---Babyspråk?
K.B.
Jeg har ikke hus og hjem,
er en gutt fra gata.
Oj,en skjebne sånn som min,
svart som svarte katta.
(sang for foreldreløse)
En av guttene gikk til det skritt å spørre Ildhyenen - vakta ved hovedinngangen : Om det var sant at han spiste kakerlakker med saus på?
Belønningen ble at han fikk en solid kul i pannen.
Gjemt smerte.
Alene med tankene.
kan ikke snakke
- kan ikke huske.
- tør ikke.
Gjemmer dem
bak den lilla døren.
Prøver
halvhjertet
å åpne den.
Den knirker og skraper,
- lyden smerter.
Lukker den
igjen.
- men nøkkelen er borte.
så får den
stå da.
Håper den
ikke spretter opp.
- Enda.
K.B.
Jeg hører
en gråt
fra de innerste rom
så sår at det bever
fra hver en
krok.
Jeg hører et skrik
som aldri
holder opp,
der redselen
alltid er på
første plass.
Der er ikke
detaljer eller
konturer å
se,
bare dette mørke.
- Og lydene.
K.B.
Hvis du leser mitt innlegg en gang til så vil du se at jeg selv skriver at jeg ikke har lest boka, - og mitt første avsnitt går på det generelle i f t det "ego-samfunnet" jeg mener vi har. At du oppfatter det som belærende er greit nok, med jeg mener at jeg har tatt forbehold i f t bokas innhold og har heller ikke begitt meg ut på noen karakteristikk av enkeltpersoner.
Jeg ble født av skrekk : Min far Stepan ble arrestert på grunn av kybernetikk,og mor presset meg ut to måneder for tidlig.
De gikk videre og etterlot seg fotspor i sanden,som umiddelbart ble stjålet av det drivende vannet.
-Jeg har tre treårige gutter,Mary. Her nede kaller de det bagasje. Når jeg tenker på alt bryet, vil jeg heller date vibratoren min.
Mary svømte om morgenen og gikk om kvelden og merket hvordan kroppen raskt forandret seg,og hun hilste musklene som tittet sjenert frem fra de flate putene av overflødig hud.
Tusen takk! Så hyggelig!
Stille morgen
stille tanker,enda.
Jeg er på vei
tilbake,
- tilbake til barndommens rike.
Reisen starter
bak
nedrullede
tåkegardiner.
K.B.
Bra Strindin! Jeg blir ofte litt oppgitt over dette "jeg"-samfunnet vårt. Bare fordi JEG liker det så skal tilbudet være der, bare fordi JEG ikke tar skade av det så skal tilbudet være der. Vel, jeg er nå søren meg ikke så sikker på at JEG ikke tar skade av det, vi merker det bare ikke. Det sniker seg inn, litt etter litt.
Nei, jeg tror heller ikke bålbrenning er noe løsning, men som Ole også skriver lenger oppe; grupper som jobber mot ulike "kvinnefornedrende" ting blir ofte hetset til det ufyselige! Så hva kan en egentlig gjøre? Jeg er redd samfunnet vårt er gått litt for langt, samhold, solidaritet og fellesskap er veket for individets rett til å gjøre akkurat hva JEG vil...
Når det gjelder akkurat denne boka så har jeg ikke lest den, men i prinsippet så er jeg ikke så veldig glad for bøker/filmer som "forherligjør" seksualisert vold og undertrykkelse.
På den andre siden av midtgangen satt den anorektiske blondinen og bladde i et magasin som Mary hadde lagt merke til på flyplassen. På forsiden sto det : Reduser magefettet i dag. Kvinnen hadde ikke noe fett,verken på magen eller noe annet sted. Hun kunne lett ha vært stand-in for skjelettet i en naturfagtime.Ryggrad.Spolebein.Albubein.Ribbein.Kvinnen tygde på en tommelfingernegl. Sulten.
Det var ganske tilfeldig at jeg fant den boken jeg har skrevet i, for det er en del år siden jeg har sett i den, Jeg syns det er hyggelig om diktene treffer noen. Takk
Tusen takk! Det var hyggelig sagt!
Hiv deg på:-)- Før du vet ordet av det så er du ferdig!
Når dagene består
av å
overleve
fra morgen
til kveld.
--og så kommer
natten.
Med alle sine
svarte
mareritt.
Som lammer
følelser
og tankegang.
Alt som er
reelt
blir borte i svart
tåke.
Svett og klamt,
mørkt
og
kaldt.
Hold meg-
for jeg er så redd.
---for å
være
---redd.
K.B.
Ja,det er da noen.
Men takk skal du ha,- det var fint sagt!
Smiler.... takk for det! Det å skrive, kan hjelpe en i en vanskelig tid.