Sønnen min er sersjant i 76I. tankbataljon, sa jeg. Og det er sannheta,enten du har lyst å tru det eller ei.
Han snøfta høylytt. Jeg svarte på den eneste måten jeg kunne, ved å stive lakenene hans til de blei like stive og stikkende som ubehandla planker.
Har hatt et lite hjertesukk om samme teme en gang tidligere og er veldig enig med deg! Jeg synes faktisk det er verre når det skjer i boks form, for da vet jeg ikke hva den opprinnelige teksten er. Da kan jeg bare "irritere" meg og lure litt på: "er egentlig originalteksten sånn eller sånn".
På film har vi heldigvis originalen på øret,, men da irriterer en seg ovet at JEG/VI har forstått det, men ikke oversetteren... Det som har overrasket meg mange ganger når jeg ser film er at ulike uttrykk blir oversatt "ordrett", slik at poenget og "snerten" forsvinner og tilbake står en igjen med en platt og intetsigende setning. Slike ting bør en oversetter kunne fange opp.
Husker at jeg i innlegget mitt spurte om oversetterne brukte et spesielt "oversettingsprogram" (det var ment litt ironisk), men da fikk jeg til svar at de gjorde de IKKE!
Du har sikkert fått dette forslaget før, men eg orker ikkje å bla med nedover heile sida... Men nå som eg er blitt den "stolte" eigar av nettbrett/lesebrett så hadde det gjort seg med ein "bokelskar-app" :-)
Eg lasta ned app'en til Bokkilden sine e-bøker. Hadde eit gavekort, fekk 2 bøker gratis + nytt gavekort på kr 100,-. Har nettopp fått meg Samsung Galaxy Tab 2 7" og det ser ut til å fungere bra til lesing. Ingenting kan erstatta ei papirbok, men ved utenlandsreiser så trur eg at eg skal klara meg med dette:-)
Vi blei ikke lenge i landet deres,men jeg kommer alltid til å være takknemlig mot desse engelske folka for den måten de tok imot oss på. For første gang i livet følte jeg meg først og fremst som mann, og deretter som en svart mann.
Han nikket èn gang, så kysset han meg, åpnet munnen min med tommelfingeren og stakk tungen inn. Jeg klappet munnen igjen, mer av overraskelse enn av noen annen grunn; det var årevis siden jeg hadde fått et tungekyss,og tungen hans føltes fremmed,tykk og underlig. Henry ga fra seg et lite grynt, og det gikk opp for meg at jeg hadde bitt ham.
Natten -
full av tunge,
angstfulle
drømmer.
Mareritt av de
sorte slag.
Jeg våkner
og vet ikke hva
som skjer -
er jeg virkelig
våken?
- Hvorfor
er
jeg da så
redd?
K.B.
Enkelt: "Entusiasme og raseri" av Ari Behn. Intetsigende fra begynnelse til slutt og boka er et "oppkomme" av kvalmende fraser og setninger. Lurer på hva han ønsker å oppnå med å spy ut det ene ordet "verre" enn det andre? Sjokkere omverdenen, distansere seg fra kongefamilien? Jeg synes det var litt "fjortis-aktig" over språkbruken hans i boka og er lite imponert.
Boka framstår som en selvbiografi der Behn synes synd på seg selv fordi han ikke kan "gjøre som han vil" pga giftermålet med Martha. Samtidig så virker det som om han kun er ute etter en ting: å sjokkere. Jeg tror enhver forfatter hadde havnet i skuddlinja med denne boka.
PS: jeg var ganske så åpen da jeg startet på boka, for jeg synes egentlig Behn er ganske ok, men den "good-willen" er blitt betraktelig redusert!
Nei, jeg hadde ikke turd å gitt vekk boka til noen jeg, uansett hvor mye jeg mislikte personen.
ler... vi får se... men takk likevel!
Det var veldig vakkert og klokt sagt!
Ja,ord kan være til lindring,det er så sant.
smiler...om det skulle bli noe av, ville jeg tilegne dem til deg. Jeg har dem heldigvis håndskrevne og daterte!
Takk, gretemor! Det er så utrolig koselig å få sånn tilbakemelding!
Jeg ligger
og lytter
etter
tunge skritt -
etter
redselen i
mørket.
- hvor
mange ganger
har jeg
kjent
klørne på huden?
EN
klo risper
i hjertet.
EN
stikker dypt
i
et uleget sår,-
der
hvor
tryggheten
en gang
var -
K.B.
Ja, det er helt sant. Den som har opplevd svik, som du sier, må nok jobbe hele livet med seg selv, med å "lære seg" å stole på andre. Da blir det en seier å kunne fortelle ting, når en vet at det ikke kommer videre.
For mange som har opplevd svik fra barnsben av, og videre gjennom livet, kan det å stole på andre være veldig vanskelig, og da distanserer en seg gjerne, i stedet for å ta imot en utstrakt hånd, selv om det er det en aller helst vil. Det har jeg hørt fra flere. Det er heller ikke alle som klarer å sette grenser.
Takk igjen! Det var dikt jeg skrev etter mange vanskelige år. Veldig spontant, og veldig desperat, men ekte. Kanskje derfor de "treffer".
Takk :-) Husk at det er DU som fikk meg til å gjøre dette! Jeg holdt pusten etter å sendt det første, men da jeg fikk så kjekke tilbakemeldinger, prøvde jeg meg på flere..
Martha la hånden under det lille hodet og strøk over det tynne håret. Barnets ansikt virket mer uttrykksfullt for hver gang Martha så på det, slik bøker avslører nye dybder når man leser dem om igjen.
Ja, jeg er overveldet! Jeg kan ikke annet enn takke!
Takk for det! Desse "diktene" ble skrevet fra 1998 til 2001. Jeg hadde aldri drømt om at andre skulle lese dem...