Huden på halsen henger i tunge folder, og de lange, oppoverbøyde hårene som vokser ut av neseborene, får Malin til å tenke på ugresset som strekker seg mot lyset i bedet utenfor huset.
Klesvasken hang så stille som på ein teikning (22. juli 1975)
Spennende bok, men for lang. For mye detaljerte beskrivelser av ting som ikke er relevant for handlingen. Og så går han i den klassiske fellen om at man akkurat eller akkurat ikke rekker frem til morderen. Hadde gitt en 5-er uten manglene.
At stilen er bevisst, det trur eg, ingen andre ville funne på å skrive på den måten, stikk imot alle skrivereglar;)
Nå har eg lese mange godord om boka "Roman 2019", av Dag Solstad, men undrar meg over at få/ingen her på Bokelskere, nemner forma. Her har me ei bok nærast utan avsnitt, som kombinert med dei lange setningane og dei rette margane, gir ein tekst som er vanskeleg tilgjengeleg.
Kommafeila har me lese mykje om i media, så det seier eg ikkje meir om, men boka inneheld óg fleire andre grammatiske feil (bl.a ikkje konsekvent i bøying av verb).
Er dette utan betydning for leseopplevinga? Tør me ikkje kritisere Solstad? Eg personleg får øydelagt lesegleda av nettopp forma på boka.
Et hotellrom er et merkelig sted. Fire tause vegger som vokter en seng -
Kjempebra. Spennende som bare det. Den beste boka hittil av forfatterne. Leste den på svensk (billige ebøker på bokon.se. Halv pris i forhold til norske e-bøker). Fin blanding av å følge privatlivet til etterforskerne og selve etterforskningen. Fikk en sterk 5-er fra meg
Forferdelig kjedelig. Teit skildring. Orket ikke å fullføre
Hvorfor kan vi ikke bare ta en telefon og gjøre det slutt? tenkte han mens han halte seg opp trappen ved hjelp av gelenderet. Det er jo faen så sant at forholdet er dødt, ikke sant? Hvorfor må vi obdusere det i tillegg?
Spennende plott, men for mange usannsynligheter.
Tusen hjertelig takk for at du visste det.
November regn, november rusk,
Blodrødt bær i bladløs busk.
Noen som kjenner dette diktet og vet hvem som har skrevet det?
Jeg vet at det er 2 vers, men ikke mer.
En bra bok, men litt langtrukket på slutten.
Rynken mellom de rette øyenbrynene forvandlet seg til en rørleggersprekk.
Og du har selvsagt lest den på arabisk?
Hvorfor tror du det er så mange tolkninger av bibelen, f.eks.
Absolutt fornøyelig, jeg lo høyt mange ganger. Måtte noen ganger gå tilbake og lo like mye
Minner om forfattarmøte på NrK2 i kveld. Meiner å hugse at Tore Renberg var involvert i oppstarten av Bokelskere.no ?
Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.
Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.
Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.