Endelig nok et menneske som ikke orker Hamsun :)
Det er ingen andre i familien min som liker å løpe - ikke som jeg vet om - men bestemor likte å gå. Hun sa at da hun var ung og var forbannet på en venn, så pleide hun å skrive vennens navn med kritt på skosålen og gå til navnet var borte. Hun sa at innen krittet var slitt vekk, så hadde raseriet gitt seg også.
Ja, jeg liker veldig godt din skrivestil, og at du plukker litt fra andre, er bare artig! Gleder meg alt til neste bok! Som jeg sa til Eystein Hanssen engang : jeg måtte legge fra meg boken din en stund for å finne hvilepuls igjen. Sånn var det med din bok og.
Hun var ei av disse unge, hippe jentene som var på vei til å pushe tretti, og som du kjente igjen fra utallige skjønnhetsblogger. En slik kvinne som nipper til glass med kalorifattig latte på Aker Brygge- som forveksler magasinet Tara med nyheter, og som tror at et japansk skrifttegn på ryggen er et uttrykk for opprør.
Har nettopp avslutta boka og ho fall ikkje i smak. Kommafeil og feil i setningsoppbygging irriterte og øydela litt av opplevinga, det hadde eg kanskje ikkje lagt så godt merkje til om boka elles hadde fenga. Lindell sine skildringar av makabre og groteske torturmetodar blei i overkant, det same blei skildringane av Marian Dahle si psyke. Lite truverdig.
Har nettopp avslutta boka, og ser nå at etterfølgjaren er komen: Blod i dans. Den skal lesast!
Veldig bra.
Eric sier alltid at latter virker som en renselse, at det er godt for både kropp og sjel, og når den er ekte, er det bedre enn sex.
Eg har ikkje lese boka enda, men stussar over at du skriv bokmelding etter å ha skumlese skjønnlitteratur. Er det rettferdig overfor forfattar og boka? Vil ein klare å formidle stemninga til boka ved å skumlese på den måten, - kva med det som står mellom linjene, kva med underfundige setningar og ord, osv.
Det er ingen direkte kritikk, men eg undrar meg litt. Du skriv sjølv at du har lese raskt gjennom boka, så mi undring går ikkje på tankane dine, meir på at du har gitt boka terningkast på eit slikt grunnlag.
Hun brøt ut i en flom av sinte tårer. Hvor menge tårer fantes det i en kropp? Hvor mange kunne hun gråte før hun druknet?
Han tenkte at hun hadde en virkelig ubehagelig stemme, den type stemme en mann kunne ønske han hadde en fjernkontroll til.
Rolf behandlet gitaren som sitt eget kjønnsorgan, komplett med det spesielle uttrykket menn fikk når de spilte gitar : som om det holdt på å gå for dem.
Tidevannet kommer inn og slikker sanden mens det kryper oppover.
Kontoret er ubeskrivelig rotete. Han er kirurg, man kan bare håpe det er større orden i hodet hans.
Turnuslegen er en alvorlig mann med indisk utseende, små briller og et navneskilt med et etternavn på minst seksti bokstaver.
Dette var begredelige greier. Drømmer som kommer og går og det lille som er av handling er svært så forutsigbart. Masse tulleting som foregår. Styr unna denne boka.
Jeg syntes den ble klissete. Et ynkelig forsøk på å få den til å virke erotisk, men det var noe som manglet hele veien.
Synes denne var litt oppskrytt, ærlig talt.
Havner langt nede på mine lister over gode bøker. Kommer nok også til å glemme den fort.
Det var lavtrykk nummer førtifem som hadde bevegd seg over Island i løpet av denne vinteren. Det virket som om de bare ble flere, mer intense og heftigere. Som om værgudene og Island hadde endt i et voldelig forhold, der gudene dengte landet veggimellom og ikke klarte å begrense seg.
Har den liggende her og skal til å lese den. Gleder meg veldig. Har lest det meste av Varg Veum tidligere, men det begynner å bli en stund siden nå. Jeg var en av dem som ikke gadd se filemene. Det ble SÅ feil med en østlending i den rollen.