Vet ikke hvordan Victor Hugo ville ha reagert på musikalversjon(er) av sine verk egentlig. Men rent personlig liker jeg det ikke :) Altså som forfatter har man jobbet langt og lenge med å få dette ned på papiret og så istedenfor film/skuespill, gjøres boken til en musikal, hvor alle bryter ut i sang i tide og utide istedenfor å snakke? :D
Da er vi jo helt enig, da ;)
Grammatiske, mener du ;)
Vi kan ikke vite om han ville hatt noe imot det, men jeg skulle likt å vite hvordan han ville ha sett på endringene de har gjort i historien. Men det er blitt mye fin musikk av det, da.
Men det tror jeg er noe litt annet enn det fenoment vi har nå. Blant førsteklassinger kan det nok være noen som ikke har lært seg lyden ordentlig ennå, men i dag er det da en hel del ungdommer som sier sjøttkake og som nok ikke har tenkt å slutte med det med det første. Sånn var det da ikke for 25 år siden.
Enig i dette også, men er ikke helt sikker på hva du mener med det siste du sier om å finne gode løsninger på nåværende system. Den enkelte vil gjøre som man synes er best, og jeg tviler på at vi alle blir enige om hva som er best, og det er i grunnen greit. Jeg kan leve med ting slik de er nå selv om jeg syntes det var lettere å følge med da alle innlegg om bøker var samlet på ett sted.
Jeg har hele tida ment at det ikke var så gjennomtenkt å skille på bokomtaler og diskusjoner. Det er så forskjellig hvordan folk oppfatter dette. Og selv har jeg hatt problemer med å bestemme meg for hvor jeg skal poste ting. Så folk gjør forskjellig, og dermed får vi ei blanding av innlegg begge steder. Ofte vil man jo bare kommentere noe om boka, og om det blir en diskusjon av det eller ikke, avhenger jo av om andre er interessert i å svare. Mange har også lyst til å legge inn notater for seg selv som f.eks. kan minne dem om hva de syntes senere. Bokomtaler har faktisk blitt den beste måten å gjøre dette på nå fordi man har fått ei side som heter "Mine bokomtaler" hvor man får en samlet oversikt over disse. Derfor frister det å legge kommentarene man har under bokomtaler, men samtidig har jeg inntrykk av at folk lettere svarer i diskusjonstrådene, så det konfliterer litt med at jeg gjerne vil folk skal kommentere mine innlegg hvis de har noe å si.
Som jeg også har sagt før, så tror jeg ikke det hjelper å lage regler for hva som skal ligge hvor. Folk på nettet følger ikke regler (og leser dem ofte ikke engang), de oppfører seg etter hva funkjsonaliteten legger opp til i forhold til de behov de selv har.
"Hva skjer" hadde vi i den gamle versjonen og var en av tingene jeg etterlyste som ikke ble med over til ny versjon med en gang, så nytt er det ikke, nei ;) Men hyggelig at flere setter pris på det.
Jeg tyr til begrepet vanlig skjønnlitteratur når jeg ikke kan finne noen annen kategori å putte den inn i. Altså når ingen av undergrupperingene krim, fantasy, SF, biografier, historiske romaner osv... passer.
Helt enig. Irriterende fyr. Jeg har ikke sansen for all drikkinga, slåssinga og besøkene hos prostituerte.
Enig. Egentlig alt som er desidert kjendisstoff.
Historie og kjendisstoff er vel det jeg så og si aldri leser. De siste årene har det også blitt lite vanlig skjønnlitteratur. Og romatikk har jeg vokst fra ;)
He, he, artig sak :) Sånn ellers litt off-topic, men hvorfor skal man lage musicals av alt mulig rart?! Tror ikke hr Hugo så for seg dette som en musical? :)
Navn er viktig, f.eks. bruker Jim Butcher mye dypere betydende navn i Dresden Files. Jeg vet jeg har lest flere bøker med "rare" og interessante navn, men i farten står det stille utenom Harry Dresden og hans verden :D
Jeg velger å tolke "godt sagt" til å gjelde innholdet i det noen skriver. Jeg synes ikke det virker hensiktsmessig å premiere innlegg bare med tanke på hvor velformulerte de er.
Hva som helst så lenge det er musikk jeg liker :) Så for min del går det i VNV Nation, Depeche Mode, Rammstein, Nine Inch Nails, Colony 5, Icon of Coil, Lætherstrip, Natacha Atlas, Diorama, De/Vision mfl. :)
Vet den finnes i tegneserie utg gitt ut i forbindelse med tegnefilmen, NIHM - fru Brisbys hemmelige verden, du mint meg faktisk på at jeg både har lest tegneserien på norsk og boka på engelsk og sett filmen på kino.
Er ca halveis i I liv og død - dråper av blodets historie av Ronald Grambo, leser fortsatt på Historien om Oslo, og for litt lettere kost, Svenska traditioner av Jan-Öjvind Swahn.
Dette var kjedelig plankekjøring og altfor forutsigbart. Ingen overraskelser. Ganske kjedelige personer. Jeg skjønte tegninga veldig tidlig i boka, og etterforskerne brukte evigheter på å skjønne noe som helst. Ellers dag ut og dag inn i en etterforsker liv, og både jobben hennes og fritiden blir kjedelig å lese om (høre om - lydbok).
Dessverre har jeg to bøker til av samme forfatter liggende. Jeg skal prøve meg på neste bok for å se om den er bedre, men kommer neppe til å lese den ferdig hvis det er samme opplegget.
Jeg er ikke så flink til å merke meg navnet på oppleseren, så jeg har ikke noen tips om favoritter eller verstinger. Men det er mange ting som kan irritere. Jeg husker spesielt en gang da oppleseren leste helt overengasjert, og det greide jeg bare ikke å høre på. Jeg foretrekker at de leser helt nøytralt og ikke gjør seg til uansett hva innholdet er. Tolkningen vil jeg helst gjøre selv. Av og til irriterer det meg også litt hvis de har feil uttale av ord, f.eks. plasserer trykket feil e.l. og ordet forekommer ofte.
Ellers har jeg hørt ganske mange lydbøker som er helt greie, men jeg hører også mest når jeg reiser kollektivt. Ellers leser jeg som oftest selv, men det hender jeg hører ferdig ei bok etter at jeg har kommet heim hvis den er spennende.