Bokelskere.no

Man kan sikkert hate hva som helst, men jeg foretrekker å gjøre andre ting.

Det beste man kan lese, kommer vel an på personen og hva man er ute etter. Noen vil av og til bare ha underholding som ikke trenger å være realistisk. Alt er ikke ment å være realistik. James Bond er i hvert fall ikke ment å være realistisk.

I underholdningslitteratur er det ofte viktig om man har sansen for miljøet og personene. Jeg likte disse bøkene som god underholdning mest pga. Salander.

Det er klart det ikke er stor kunst, men det er det vel ikke ment som heller.

Tusen takk for oppklaringen! Da virker det som mye som blir kalt UF burde kalles CF, som er et begrep jeg ikke har hørt før. Jeg får visst endre navn på ei av bokhyllene mine ;)

Disse kan jo overlappe hverandre litt. Som jeg har skjønt det, så foregår Urban Fantasy i vår vireklige verden et sted, men har fantasy-elementer i seg, som f.eks. vesener vi ikke møter på gata til vanlig: alver, vampyrer, varulver, demoner... Disse historiene trenger ikke ha noe romantisk i seg i det hele tatt, men av og til har de jo noe av det, men det er som reglel ikke hovedtema.

Paranormal Romance: Her er det vel det romantiske forholdet sm står i fokus og gjøres litt interessant med uforklarlige fenomener i tillegg.

Et annet ønske jeg har, er ei innstilling som gjør at man kan sette liste-visning permanent (istedenfor omslag). Nå må jeg klikke på liste hver gang jeg kommer inn på ei ny boksamling eller kommer inn på sida på nytt.

Tror det er sagt allerede, men urban fantasy foregår gjerne i moderne tid og har hovedfokuset på fantasydelen fremfor kjærligheten i motsetning til Paranormal Romance som jeg faktisk ikke hadde hørt før:) Et godt eksempel på urban fantasy kan være Dresden Files av Jim Butcher: kombinasjon av moderne krim noir og fantasy. Inneholder noe kjærlighet, men det er ikke det som er poenget i serien:)

Jeg leser ganske mye litteratur på svensk og savner å kunne søke opp og legge til bøker fra en svensk bokbase. Amazon har mye, men det blir litt mangelfullt på de skandinaviske språkene.

Jeg glemte visst å nevne min viktigste anbefaling: romanene om Modesty Blaise av Peter O'Donnell.

Skinwalker (og resten av serien) av Faith Hunter.

Moon called (og resten av serien) av Patricia Briggs.

Kitty and the midnight hour (og resten av serien) av Carrie Vaughn.

Darkly dreaming Dexter (og resten av serien, men bok nr. 3 er litt irriterende) av Jeff Lindsay.

Og Anne Linnet synger dikt av Tove Ditlevsen på plata Barndommens gade.

"Now she knew why Magrat Garlick had always worn those soppy floppy dresses and never wore a pointy hat. Wear the pointy hat and dress in black, and on Agnes there was plenty of black to go around, and everyone saw you in a certain way. You were A Witch." Carpe jugulum av Terry Pratchett.

"This self of yours who is present within but is different from darkness, whom darkness does not know, whose body is darkness, and who controls darkness from within - he is the inner controller, the immortal." Upanisads. A new translation by Patrick Olivelle.

Ja, jeg har f.eks. vært med i en lesesirkel, og da leste jeg jo ferdig noen bøker som jeg ellers ville ha avbrutt. Da har man jo en forpliktelse overfor noen andre, og det er også mer givende i og med at man får diskutert boka etterpå og får innsikt i hva andre har fått ut av den.

Jeg har vel fått såpass nok av de dårlige bøkene at jeg slutter når jeg merker at det er noe jeg helt klart ikke har glede av. Det føles mye mer meningsfullt å få med seg flere av de som er bra i løpet av livet. Men vi er forskjellige og heldigvis for det.

Joda, vi kunne nok diskutert dette opp og ned ad vegger:) Kos deg du også, så kan vi være enige om å være delvis uenige:)

Avstemningen avsluttes i slutten av juli. Jeg venter til jeg har ca. 30 kommentarer før jeg trekker ut en vinner.

På et eller annet tidspunkt har man kanskje fått nok av de dårlige.

Det er en fordel å lese serien fra bind 1, ja:)

Finner noe av meg selv i Paul Muad'Dib i Dune, men finner ennå mer av meg selv i ymse Discworldkarakterer, kanskje til og med i Døden selv og dennes store fascinasjon med menneskenes forunderlige påfunn:)

Står kanskje ikke noe sted i albumet? Denne og de andre tegneseriene utbroderer Rolands ungdomsår utfra de få hintene han gir i bøkene. Og om hvordan han fikk retten til å bære sin fars våpen, akkurat den er ordrett hentet fra en av bøkene omtrent utfra hva jeg husker. Kanskje på tide og lese Dark Tower om igjen:)