hehe en del av vår daglig væren i et nøtteskall.

Jeg ble observant på denne artikkelen da jeg var innom en lukket side Tonsåsen på Facebook. For noen år siden var jeg der i fire uker og lærte mye hver dag. Dels fordi vi hadde foredrag hver dag og fordi vi spiste som vi ble formidlet og diskusjoner oss imellom. Siden den gang har jeg vært inneforstått med at hvete og gluten ikke er av det beste. Vi ble også informert hvorfor våre hjemme bakende brød ikke var så høye som bakerens - det var at baker fikk gratis gluten på kjøpet av hvete (et tillegg, som ble tilsatt bakevarer).

Av den grunn vil jeg bare dele med dere som er interessert i egen helse linken til Kostholdsklinikken.

Beklager - feilplassering av melding. (Trodde jeg var på rett plass)

Det er kråker nok

Ute er det kråker nok å fyre for
Bekker nok å gå over
Poster nok å falle på
Steiner nok å trille opp og rulle ned
Og han fyrer og henter vann og triller steiner
og står vaktene ut, faller i søvn og står opp
Alt dette gjør han og gleder seg
over meningen med livet
Koker kaffe og setter ut frokostrestene til fuglene
og middagsrestene til rottene. Han
Mennesket; Kronen på Skaperverket
Uten naturlige fiender. Uten naturlige venner

Forfatter: Torgeir Rebolledo Pedersen
Utgitt: Fra samlingen «Dikt i utvalg». Oktober 1997

hehe så sant - har man hatt en konfliktfull samtale med seg selv så nytter det ikke å gå sin vei for å samle seg heller. :)

hehe enten så stikker de av eller så lar de rullegardinen gå ned. :)

hehe nå har det vært frost lenge, så nå blir det mindre småkryp til våren (håper iallefall). :)

Er helt enig. Det skal vel ikke mye til å lime inn teksten her etter at man har skrevet innlegget på bloggen. (Eller omvendt). :)

Store spørsmål

De store spørsmål har ingen
løsninger, har ingen svar
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem
Men for at vi skal leve dem

De største gåtene forblir
gåter. Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass
i verden, idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen «Anrop fra en mørk stjerne», Aschehoug 2006

TIDEN LEGER ALLE SÅR?

Jeg lever hvert sekund
I live, i svime
Jeg tenker hvert minutt
Jeg synger hver time

Jeg gråter hver dag
Det tar aldri slutt
Jeg kutter meg hver uke
Alltid et nytt kutt

Jeg har angst hver måned
Jeg sliter hvert år
Jeg kunne bare ønske
At i dag var som i går

At allting var som den gang
At tårer aldri kom
At hver eneste sang
Var en positiv tankeflom

Skrevet av Silje Erika, 26.05.10

Koma ein kveld ?

Ein kveld skal du leite
fram til ein stad
du aldri har vore før.
Fumle deg fram til huset,
opne ei dør –

Stå der og stryke
med blinde fingrar
over ting
som du ikkje kann sjå.
Veta dette:
Det er i kring deg
og til å nå.

Koma frå alt du veit,
inn i eit ukjent rom.
Sitja ei anings stund
og vente.
Og vera tom.

Koma ein kveld
til eit framandt hus,
når vegen er gått til ende.
Fumle med hendene –
ane det usedde
som ei kviskring.
Finne eit ljos
– og tende.

Forfatter: Jan Magnus Bruheim
Utgitt: Frå samlinga «Bilete med bakgrunn», Aschehoug 1957.

Har for tiden lesesperre for vanlig skjønnlitteratur. Leser meg til info om knipling/bobbin lace. Heldigvis så er de fleste kniplingsbøker fler-språklige (engelsk, tysk, fransk). (De finske bøkene jeg har fått tak i er også finsk/engelsk tekstet). Har nå funnet ut hvordan man gjør det, men det er noen elementærteknisk ting jeg må finne ut av. Søker likesinnede i samme slengen hehe.

Ja er enig. Diktet sier så mye mer. :)

For en fin og hyggelig overraskelse. :)

hehe sannheter kan være både tildekket og avslørende. Alt etter hvordan man ordlegger seg.

Spor

Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre : en kjærlighetssatire : dikt», Gyldendal, 1982

Barnet Gud glemte - er en bok jeg tilfeldig fant på biblioteket en dag jeg tok meg tid og gikk gjennom diverse hyller. Det er tittelen som var fengslet meg i første omgang. Boken var liten og ikke særlig tykke og forfattet av Dagfinn Grønoset. Som viser et tidsbilde av Norge fra slutten av 1800-tallet. Viser hva som skjedde når en familie hadde dårlig råd (i tillegg at faren drakk), ble barn bort på en gård når de nådde 7 år og måtte jobbe. Fikk innblikk i samhørigheten blant de som jobbet der. Barna fikk også skolegang, men det lå langt fra våre dager - kanskje noen ganger i måneden. Må innrømme at det var en tårevåt lesing. Flere år etterpå fikk jeg tak i boken på et aktikvariat og tittelen sitter spikret.

Ikke bare det, men ISBN med 10 nummer blir registrert med ekstra tall som maskinen gir. Slik at tidligere ISBN ikke kan brukes.

SANGSVANENE

Vi vil ikke
fornekte skyggene -
og de sorte fuglers klør
i våre hjerter -
angsten og hjelpeløsheten,
fortvilelsen -
de lange timer
nesten uten håp.

Noen vismenn
med fremmede fakter
prøvde å lede oss bort
fra enkle kjensgjerninger
til en gold ørken -
noen andre atter
til teorienes ingenting -
til et selvklokt
koketteri med tomheten -

Aldri noen sinne
kunne vi tie livet ihjel
for de sorte fuglers skyld,
vi - som også fikk se
de hvite sangsvanene
fra det motsatte land -
så dem flyve
under en solklar himmel
- likt skinnende håp -
som ingen jordiske vismenn
kunne slokke.

Når sangsvanene
møtte dødens skygge
så sang de -
de sang en livsdrøm inn
i våre trette hjerter -
de fløy ikke
mot aftenens solnedgang
men biet i natteskyggene -
så lettet de - ved morgengry -
og vi så en ny dag
som glitret i deres sloknende øyne.

Vi fornekter ikke skyggene
de sorte fuglers grep
om våre hjerter
med timer nesten uten håp -
men likefullt -
vi har fått oppleve
de uforglemmelige sangsvanene -
og seiertonen
i deres sang
dirrer nå for alltid
i våre sinn.

Forfatter Anna-Lisa Jørstad, Morgenhilsen, 1986.

hehe så sant så sant! Selv er jeg uten vann, men samler opp hvor jeg kan (bøtter er satt ut). Håper at vannet fra brønnen renner igjen. Kipt uten vann.

Fortvilelse

Jeg gik bortover
veien med to
venner – så gik
solen ned
Himmelen ble
pludseli blodi rø
Jeg standset, lænet
mig til gjæret træt
til døden – over den
blåsorte fjor og by
lå blod av ildstunger
Mine venner gik
videre og jeg sto
igjen skjælvende
af angest –
og jeg følte det
store uendelige
skrig
gennem
naturen

Forfatter: Edvard Munch
Utgitt: Fra antologien «Moderne norsk lyrikk» - frie vers 1880 – 1990, Cappelen 1985