Isprinsessen er den første, men de er gitt ut i feil rekkefølge i Norge.
Isprinsessen, predikanten, stenhuggeren, tyskerungen, snøstorm og mandelduft (kommer), havfruen og fyrvokteren. I den rekkefølgen.
Jeg fikk så lyst på min egen pingvin etter å ha lest den boken. Hvis ikke du har lest boken enda kan du glede deg til å bli bedre kjent med Misha og Misha-non-penguin og resten av gjengen =) Omslaget er tøft!
Jeg gleder meg til å lese Ken Folletts nye bok, Fall of Giants, når den kommer ut i slutten av september.
"The Treasurer and Admiral insisted that you should be put to the most painful and ignominious Death, by setting Fire on your House at Night; and the General was to attend with Twenty Thousand Men armed with poisoned Arrows, to shoot you on the Face and Hands."
Jonathan Swift: Gulliver's Travels
Jeg holder på å lese den nå, og koser meg med hvert øyeblikk. Den er utrolig detaljert og godt skrevet, og som du sier veldig spennende. Boken har gjort meg enda mer fascinert av Det Gamle Egypt enn det jeg var fra før, og jeg gleder meg til å lese videre.
The General trusts and approves of anyone in uniform, and he smiles delightedly. He thinks that no doubt the policeman has some weighty issues to deal with, and feels the need to take advantage of his wider and deeper experience. The policeman ushers him gently into the alleyway beside the pub where Peter the Great once stayed, when Godalming was on the main wool route to London. 'Do you realise, sir,' asks the officer, 'that you have gone shopping without your trousers on?' Sensitively he refrains from mentioning the lack of underwear. Fortunately the tails of the shirt are long, and any indecency is sufficiently concealed in shadow.
Jeg er også litt stolt over å ha lest Anna Karenina, men er uenig i at språket var tungt. Jeg ble faktisk overrasket over hvor greit det gikk å lese Tolstoy, og hadde trodd at språket skulle være vanskeligere å komme seg gjennom. Det som derimot var tungt var å holde styr på alle folkene i boken, for han bytter mellom å bruke fornavn, etternavn, kallenavn eller en eller annen tittel, og det var til tider meget vanskelig å huske hvem som var hvem.
Men nå skal det sies at jeg kun har lest en oversatt utgave (på engelsk). Språket kan nok være tyngre på russisk eller i andre oversettelser.
Det er ikke så mange bøker jeg føler stolthet over å ha lest. Skal jeg si jeg er stolt av noe er det min evne til å velge ut gode bøker å lese. Det er ikke ofte jeg leser bøker jeg ikke syns er spesielt gode, og det er ofte jeg kommer over nye favoritter. Man vet jo aldri om man kommer til å like en bok, men som regel treffer jeg bra. Jeg vet dermed også hvilke bøker som ikke vil falle i smak, og de gangene jeg har utfordret den bevisstheten og prøvd meg på bøker jeg ikke tror jeg vil like så har det omtrent alltid vist seg å stemme. Unntaket er vel Barnepiken.
If my life could be contained in a word it would be this one: accidents. Not only do I share in a notorious family history of calamity and accident, not only was I involved in a life-altering accident at age seven, not only would I be involved in a few more accidents in my time, I actually was an accident; as you might have imagined, my birth was not a planned one.
Uff, det er mye. Men jeg trøster meg selv med at jeg enda er ung.
Jeg er flau over at jeg la fra meg Crime and Punishment i eksamensperioden (trengte lettere litteratur i den hektiske perioden) og spesielt for at jeg enda ikke har funnet den frem igjen. Ellers er jeg flau over at jeg omtrent ikke har lest en eneste norsk klassiker.
Man graver alltid i fortiden eller pirker borti framtiden, men hviler sjelden i øyeblikket. Det er litt sånn som med min venninne Susan, som roper nærmest i panikk hver gang hun ser et vakkert sted: "Det er så vakkert her. Jeg må komme tilbake hit en gang!"
Støtter anbefalingen fra animas. Har nettopp lest ferdig Notwithstanding og syns den var fantastisk. Selv om hvert kapittel er en egen liten historie er det en fin helhet i boken, og livene til menneskene man leser om skaper inntrykk som sitter igjen lenge. Noen historier er skjønne, andre morsomme, noen triste og noen tragiske. Noen er alt på en gang. Anbefales på det sterkeste.
Kan man lese Siste Reise uten å ha lest Vi, De Druknede først? Jeg kjøpte førstnevnte, men var ikke klar over at det var en fortsettelse.
Jeg må nok si jeg synes den er litt spesiell, men utrolig spennende!! Synes også den var litt treig å komme i gang med, men når jeg fikk grep om historien likte jeg den virkelig :)
It had begun with the dog, a black retriever. The gypsy who sold it to us took advantage of our ignorance, saying that it was a golden retriever, and that it would turn gold later. All golden retriever puppies were black at first. He was obviously expecting us to fall in love with the dog, so that by the time we found out we'd been sold a pup, we wouldn't be wanting a refund. He was right, that was exactly what happened, only we got revenge by giving him a rotten rooster and telling him it was a pheasant, well hung.
En utrolig spennende bok. Den er kanskje litt sær, men jeg synes den er veldig fengslende. Absolutt verdt å lese, skiller seg ut fra mengden.
Hehe, nei det har du nok rett i :P Boka er både gal og morsom må samme tid.
Hahaha, er det første som må sies. Erlend Loe skriver helt utrolig morsomt. Dette er en bok man ler høyt av, samtidig som den tar for seg livets gode og dårlige sider.
Hvis jeg føler meg ensom, tenker jeg: Så vær ensom, Liz. Lær å gå rundt ensomheten. Lag deg et kart over den. Sitt med den, for en gangs skyld i livet. Velkommen til en menneskelig erfaring. Men bruk aldri mer et annet menneskets kropp eller følelser som en kløpinne for dine egne uoppfylte lengseler.
Søt bok. Jeg likte den veldig godt når jeg leste den, var vel 16 år.