Tove Obrestad Wøien siterer Disse dagene, dette livet av Ruth Lillegraven (side 80)
16:19, 24. februar 2017 2 har det som favoritt.
Junikveld
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
Tove Obrestad Wøien siterer Disse dagene, dette livet av Ruth Lillegraven (side 64)
16:04, 24. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Lærdom
Å elska
er å vera stille
nesten heile tida
og ha varme hender.
Å elska
er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg
til rett tid.
Snakk ikkje om ekstasen
når du meiner
kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad
og møtest
sjeldan.
Snakk heller
om å gå til fots
gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp
med å vera den rette.
Å elska
er å tenna lys
og tørka tårer,
natt og dag.
Alf A. Sæter
Tove Obrestad Wøien siterer Disse dagene, dette livet av Ruth Lillegraven (side 58)
15:58, 24. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Aldri
Alltid å tegja når
du er meg nær,
aldri få segja kor
du er meg kjær.
Aldri få kjenna din
pust mot mitt kinn,
aldri få brenna min
munn imot din.
Aldri få loga som
eld imot deg:
slik er den soga som
klagar i meg.
Jakob Sande
Tove Obrestad Wøien siterer Disse dagene, dette livet av Ruth Lillegraven (side 53)
15:54, 24. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Dulgt kjærlighed
Han tvær over bænkene hang;
hun lystig i dansen sig svang.
Hun lekte, hun lo,
med én og med to; -
hans hjærte var nær ved at briste,
men det var der ingen som visste.
Hun gik bak ved laden den kvæll,
han kom for at sige farvel.
Hun kastet sig ned,
hun græd og hun græd:
sit livshåb, det skulde hun miste.
Men det var der ingen som visste.
Ham tiden fallt frygtelig lang.
Så kom han tilbake engang.
- Hun hadde det godt,
hun fred hadde fåt;
hun tænkte på ham i det siste.
Men det var der ingen som visste.
Bjørnstjerne Bjørnson
25 kjende damer får i denne boka fortalt om tankane dei har kring tema som kropp, menn, likestilling, aldring og død. Sidan stemmene er så mange og ulike, vert dette ei viktig og tankevekkande bok som ein kan få innsikt av og rom for å sjå ulike tema frå fleire vinklar. Boka er delt opp etter tema, og dei ulike damene har nokre gonger mykje, andre gonger ikkje så mykje å seie om kvart tema. Bra damer er ei bra bok!
Tove Obrestad Wøien siterer Bra damer av Marie Laland Ekeli (side 178)
15:14, 24. februar 2017* Ingen har det som favoritt.
Ettersom årene går, vil det hele tiden være tilsig av sorg. Det må du håndtere som best du kan. Jeg har fått skrubbet knærne jevnt oppigjennom. Neste gang sorgen rammer, kjenner jeg landskapet jeg skal inn i. Jeg vet hvor goldt og håpløst det er, og jeg gruer meg. Samtidig vet jeg at sakte, sakte vil landskapet endre seg. Strimer av lys vil slippe inn, og jeg kommer til å føle glede igjen - selv om det virker utenkelig. Men jeg orker ikke en gang til. Jeg vil så veldig gjerne slippe. Vil så gjerne slippe å miste!
- Hilde Hummelvoll -
Tove Obrestad Wøien siterer Bra damer av Marie Laland Ekeli (side 94)
15:11, 24. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg kjenner mennesker som sannsynligvis aldri ville kommet til verden dersom abort hadde vært et alternativ den gang de ble født. Abort er et umulig problem, for det finnes ingen perfekt løsning. Det må være som det er. Abort må være vanskelig.
- Haddy N'jie -
Ei så lita bok må då gå raskt å lese, tenkte eg. Men her er kvart ord nøye gjennomtenkt og verd å få med seg. Livet til Andreas Egger er eit liv i hardt arbeid, og med store sorger, men også store gleder. Først og fremst er det nok det at boka viser fram dei små gledene som gjev livet farge som sit i meg. Boka er svært godt skriven, og kan anbefalst.
Hausten 1928 reiser tre unge kvinner frå England til India.Rose skal gifte seg med ein engelsk offiser, Victoria skal vere forlovaren hennar og Viva skal vere anstanden deira under reisa. Dette er ei rik bok, om forventningar, om India, om å undertrykke sterke kjensler, og om mykje anna. Boka er like fargerik som omslaget, og var fin og medrivande lesnad. Korte kapittel driv lesaren framover.
Like etter andre verdskrigen giftar Lily Azerov seg med Nathan Kramer i ein festsal i Montreal. Liliy Azerov er ikkje det verkelege namnet hennar, og tre månadar etter at Lily og Nathan har fått ei dotter, reiser Lily sin veg. I denne romanen får vi forteljinga om kva som eigentleg hende fram til Lily reiste, men også historia om dottera, Ruth, frå ho er seks år gammal. Romanen er godt skriven, og historiene om mor og dotter er fint fletta saman. Verd å lese!
Millie Bird er bare 7 år, men far hennar er nett død, og mor hennar forlet henne på eit kjøpesenter. Millie treffer touchspesialisten Karl, som er 87 og har mista kona si for ei tid tilbake. Etterkvart treffer dei også Agatha Pantha, som er 82, og framleis sørger sterkt over mannen som døydde for 7 år sidan. Dette er ei varm skildring av tre personar sin måte å takle, og ikkje takle, sorg og sakn på. Lunt humoristisk utan å framkalle gapskratten, sårt og trist utan å få tårene til å strøyme. Kan anbefalast!
Korleis har far din (eller mor di), og forholdet du har til han påverka deg og vala du har gjort og gjer i eige liv? Det er kanskje ikkje eit spørsmål ein tenkjer på til dagleg, men etter å ha lese Thomas Holst-Hansens "Farlige forbindelser" er det naturleg å gjere seg tankar. Holst-Hansen har intervjua 17 kjende personar om forholdet deira til far sin. Fleire av desse fedrene er også kjende personar. Vi får personlege tankar og refleksjonar om far-son-forholda, men heldigvis får ingen av intervjua lesaren til å sitje igjen med kjensla av grafsing.
Tove Obrestad Wøien siterer Farlige forbindelser av Thomas Holst-Hansen (side 73)
10:37, 29. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Å få barn sent er egoistisk, det er klart det er det. Særlig var det det den gangen, da man ikke visste om man fikk leve så lenge. Men selv om jeg mener det er egoistisk, så er jeg jo glad for at far på dette området var en egoist. Ellers hadde ikke jeg sittet her. (Fabian Stang)
Tove Obrestad Wøien siterer Farlige forbindelser av Thomas Holst-Hansen (side 21)
10:31, 29. desember 2016* Ingen har det som favoritt.
Den man elsker, utfordrer man. Det gjorde far og mor med meg. Jeg ble aldri pakka inn i bomull, jeg ble alltid utfordret, og det beste stedet å bli utfordret er hjemme. Verden vil tidsnok utfordre deg, men verden gjør det ikke med kjærliget. (Esben Esther Pirelli Benestad)
Eg visste at homoseksualitet var forbode i Norge fram til 1972, men at det var ein psykiatrisk diagnose fram til 1990, var eg ikkje klar over. Gjennom dette portrettet av Kim Friele får ein også innblikk i korleis haldningane våre til dei homofile, og rettane dei har fått i samfunnet vårt, har endra seg og blitt kjempa fram, og at dei ikkje har kome av seg sjølv. I boka vert Friele framstilt som både sterk, steil og samstundes hjartevarm, og kritikarane sine røyster vert også tekne med. Eit sterkt og interessant portrett, godt skrive av Ola Henmo.
Tove Obrestad Wøien siterer Kargo av Lars Saabye Christensen (side 135)
20:58, 1. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
BESKJED PÅ KJØLESKAPET
Jeg dro min kos
Det var dit jeg skulle
Det var ingen sak
Jeg bare bukket under
fra den ene dagen til den neste
Jeg sa: forandring fryder
og skiftet sko
Jeg dro min kos
Jeg snudde ryggen til
Jeg snudde meg ikke
Jeg stod på mitt
Men jeg stod ikke for lenge
Jeg vil heller gå min vei
Enn bare stå i veien
Gud satt på gjerdet
Sørgmodig og taus
og betraktet sin gartner
En utro tjener
Enda en utro tjener
i menneskenes hager
Enda en glemsom gartner
som lot ugresset gro
Så jeg dro min kos
Jeg kom meg over
Det var ingen sak
Jeg bare bukket under
Alt jeg tok med
har jeg kastet over bord
Hvis det faller seg slik
skal jeg sende noen ord
Tove Obrestad Wøien siterer Kargo av Lars Saabye Christensen (side 118)
20:53, 1. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
FORTROLIG
Det finnes steder i tiden
der livet bikker
Kall det et hjørne, et trappetrinn, en dør
Kall det den plutselige stillheten
når klokken din ikke tikker
og det går opp for deg
at det er det ingen klokker som gjør
Vannet dirrer i glasset
Ringen synker i sjøen
og ting blir aldri som før
Det finnes steder i tiden
der livet bikker
Kall det en dans, et napp, et sting
Kall det et plutselig møte
mellom sol og støv
i speilet en morgen, over frokostbordet
i din elskedes hender som er fulle av løv
Og du må spørre:
Har jeg gitt deg plass nok
Har jeg tatt vare på
Har jeg elsket deg slik, slik du
Og du hører svaret men er ikke sikker
Det er alders tale i alle aldre
Det er setningene på tungens stupebrett
Det er det engstelige ordet
som ikke tør å legge på svøm
Det finnes steder i tiden
der livet bikker
Kall det en visning, en dråpe, en drøm
Kall det den skyggen som øynene kaster
når noen slår blikket ned
Det er der du blir grepet av alvoret
Når du plukker en blomst, når du
søler på duken
Tove Obrestad Wøien siterer Kargo av Lars Saabye Christensen (side 110)
21:55, 29. november 2016 Ingen har det som favoritt.
ROMMET VED SIDEN AV
Den pårørende står på ett ben
Den pårørende faller
i en annen hastighet
Ingen ser det
Alle ser bare det beste
Den pårørende tar trappen, aldri heisen
Hvert trinn er en tanke, tankeløs og forbudt
Den pårørende banner bak en skjerm
Ingen hører det
Alle hører bare det beste
Den pårørende slutter ikke å komme
Døren er rommets vakreste møbel
Å sørge er et strengt fag
Den pårørende ligger søvnløs og drømmer likevel:
Blå melk som koker over
Den pårørende er utålmodig
Den pårørende vil ha det overstått
Ingen vet det
Alle vet bare det beste
Den pårørende har sett:
Å møte blikket til den som faller er umulig
Hånden visner først, finger for finger
Smertene er dødens fotgjengerfelt
Den pårørende hater blomster
Den pårørende angrer
Den pårørende vet ikke lenger
om trappen går opp eller ned
Trøsten er et trist lasterom
Når det ikke er plass til mer er det tomt
Å holde ut er noen ganger ikke til å holde ut
Den pårørende har ikke visittid
Den pårørende får aldri besøk
Ingen tror det
Den pårørende er grensevakt
Den pårørende vokter kjærligheten
På bunnen står det ensomme og kaller
Tove Obrestad Wøien siterer Kargo av Lars Saabye Christensen (side 92)
19:37, 29. november 2016 Ingen har det som favoritt.
HVIS JEG IKKE HUSKER FEIL
GLEMMER JEG DET ALDRI
Bedøvelsen
er et femstjerners hotell
med himmelseng som Gud har redd opp
Vidunderlig er det å ikke kjenne
Enda bedre er det ikke å vite
Det er alt vi ikke har vondt av
Innsjekkingen er imidlertid så som så
og avreisen under enhver kritikk
Ingenting får du ta med deg
Ikke så mye som et bekken
ikke så mye som en bandasje
og heller ikke blomstene
Bare det du ikke har bruk for:
Den upålitelige glemselen
Tove Obrestad Wøien siterer Kargo av Lars Saabye Christensen (side 85)
15:45, 29. november 2016 Ingen har det som favoritt.
POSTBUDETS LIGNING
Hun sover
det meste av dagen
Jeg ser henne, jeg er våken
Jeg passer på
Hva hun drømmer om vet jeg ikke
Jeg kan heller ikke vite om hun drømmer
Kanskje vet hun det ikke selv
der hun ligger ved veggen
og sover det meste av dagen
Det er først etterpå man vet om man har drømt
og knapt nok da, et fag for arkeologer og kelnere
Kanskje hennes søvn er tom og liketil
Jeg ønsker henne det
En søvn for søvnens, ikke skjønnhetens skyld:
uskyld, hvile, tid
Men i morgen
skal du stå opp som et barn
Jeg lover deg, jeg er våken, jeg passer på
Du skal gå med gresset så vidt under føttene
og ikke i glasskår og knappenåler
Du skal gå over
Du skal gå av sted med solen i øynene
og ikke billys og flammer
Uten å blunke skal du gå ditt liv i møte
Og ingen skal falle deg i ryggen
Hun heter Lisbeth
I 24 år bar hun posten langs rute atten
Det var et tungt arbeid, skulderen hennes er skjev
Selv når hun sover kan jeg se det
Hun leverte mye sorg, men mest glede
Og gleden veier ikke mindre enn sorgen
Det har Lisbeth regnet ut
Nå er rute atten lagt ned
Kanskje er det slik hun drømmer:
Om all den posten som bare blir liggende
Men i morgon
Jeg lover deg, jeg er våken, jeg passer på
skal du stå opp og hente den
Og i det smale, tørre ansiktet hennes
kan jeg se den stille tyngden
som hører sommerfugler og gamle brev til
Sist sett
