Ulvehiet av Oskar Braaten.
«...Det gjelder å finne en sannhet som er sannhet for meg, å finne den ideen som jeg vil leve og dø for.»
SØREN KIERKEGAARD
Hvert menneske ... eier et naturlig behov
for å skaffe seg en livsanskuelse,
en forestilling om livets mål og mening.
SØREN KIERKEGAARD, Enten – Eller.
Det er torsdag og presten Ted Harris har akkurat satt over tevannet når jeg kommer på besøk i Skolhuset på Adolf Fredriks kirkegård, midt i sentrum av Stockholm. Vi snakker om livet, om hvor merkelig det er at så mange av oss er i villrede selv om dagliglivet stort sett er ryddig, trygt og innholdsrikt.
Kunsten å leve inderlig - eksistensialisme for det moderne mennesket av Ted Harris og Ann Lagerström.
Boken kom ut i 1933 og var John Steinbecks andre utgivelse. Det sies at han brukte fem år på å skrive denne relativt korte romanen.
Joseph Wayne flytter fra familiegården i Detroit som ikke kan brødfø alle familiemedlemmene lenger. Han finner veien til Salinas, California. Etter at faren dør, følger brødrene etter Joseph, og de driver det godt en periode.
Dette er en dyster og mørk roman med elementer av det overnaturlige, nesten litt New Age-aktig. Her er det langt mellom det humoristiske og løsslupne som vi finner i mange av de andre bøkene hans. Jeg leste et sted på nettet at de som er ukjent med Steinbeck og ønsker å utforske hans forfatterskap ikke bør begynne med denne romanen. Den er såpass spesiell og utypisk Steinbeck.
Jeg gir nesten toppkarakter for språket og hans unike naturbeskrivelser, men slutten på boken trekker ned for meg, så jeg ender opp med å gi en sterk firer.
Bryllupet sto i Monterey – en dyster, skremmende seremoni i et lite, protestantisk kapell. Kirken hadde ofte vært vitne til at to skapninger i blomst visnet og døde i ekteskapets forløp, at det var som om den med sitt ritual feiret en mystisk dobbeltdød. Begge følte det som om det ble avsagt en knugende dom. «Dere må holde ut,» sa kirken, og musikken som ledsaget seremonien bar i seg en gledesløs profeti.
Hun lo mot ham. «Jeg har en gang hørt eller lest om en merkverdig skikk de har, kanskje i Norge eller Russland, det husker jeg ikke. Men hvorom allting er så heter det seg at dyrene må få vite det. Hver gang det skjer noe i en familie, fødsel eller død, går faren ut i stallen og forteller det til hestene og kyrne. Er det det du skal, Joseph?»
Vi følger to ungdommer som rømmer fra en traust og traurig tilværelse på landet inn til Stockholm omkring 1920. Møtet med storbyen og gjensynet med hverandre endrer livet dramatisk for de begge to. Romanen sies å ha selvbiografiske trekk. Anbefales.
Jeg er mest imponert over at du greier å fremlegge det på rim hver fredag :)
Men av og til var det blant alle disse dagdriverne en merkelig mann som virkelig var opptatt av Elizabeth, en høy mann med svart skjegg og skarpe blå øyne. Det plaget henne litt, for han stirret så åpenlyst på henne når hun gikk forbi, og blikket hans trengte tvers igjennom klærne.
Til en ukjent Gud av John Steinbeck.
Imponerende!
Jeg tar gjerne imot litt regnvær, er ikke så glad i varmen lenger. John Steinbeck har vært i vinden her inne i det siste, og da øynene mine i dag falt på Til en ukjent Gud i hylla, var valget gjort. Romanen kom ut i 1933 og var en av hans første. Koser meg med Steinbeck. God helg til alle :-)
Nå da høstnettene var kommet, blåste papir og bøss omkring på Kungsgatan som refuserte dikt.
Personalsjefen hadde sittet så lenge i sin sjefsstol, underernært på romantikk, at han ble rørt da han fikk snakke med en som hadde sultet og gått ute om nettene.
På landet hadde Adrian vært en løve. I byen var han ingenting, og nå skulle han bli enda mindre. Han skulle bli mindre enn en prikk.
Mellom de elendige var det ingen solidaritetsfølelse.
Hvis du googler uttrykket, så finner du at det er ganske vanlig, men da hovedsaklig i blogger, hvor betydningen er Jeg/vi gleder oss. Fant det ikke brukt i artikler og lignende.
Penger er den universelle hore, sa Marx. Verden hadde ikke forandret seg mye siden den gang.
Fant denne artige linken til Vi som går köksvägen av Sigrid Boo.
Jeg tenker at "det gledes" er akkurat så upersonlig som jeg oppfatter Facebook å være.