Bokelskere.no

"Ulvehiet" av Oskar Braaten har stått i bokhyllene mine i veldig mange år. Og det ble en positiv overraskelse. Romanen var hans store gjennombrudd og kom ut først i 1919, senere sammen med fortsettelsen "Matilde" i 1933. Vi befinner oss i Kristiania på slutten av 1800, begynnelsen av 1900-tallet og hovedscenen er en av østkantens leiegårder, nærmere bestemt Urtegata 36.

Livet ses stort sett gjennom Jonny og Matildes øyne fra de er rundt ti år og fremover. Jeg synes Oskar Braaten skriver så nært og levende at jeg formelig kunne føle armoden og håpløsheten som mange av disse menneskene levde under. Det sies at en del av romanen er selvbiografisk, han bodde selv i denne leiegården sammen med sin mor og bror. Faren reiste til Amerika.

Selv om vi får høre om arbeidsledighet, fyll og fordervelse, så er aldri humoren og håpet langt unna. Jeg liker romaner fra eldre tider som skildrer vanskelige levekår så nært virkeligheten det bare går an å komme. Og selv om vår familie aldri var direkte fattige, så kunne jeg lett leve meg inn i disse menneskenes følelser. Anbefales på det varmeste.

Arbeiderklassens leiekaserner på 1800-tallet ble kalt for "gråbeinsgårder", noe som sannsynligvis er hentet fra begrepet "ulvetider." Derav tittelen "Ulvehiet".

Takk for denne omtalen som satte meg på sporet av denne boka. Fant den på loppemarked rett etterpå og er nå kommet til delen som heter "Matilde" (halveis altså). Dette er på mange måter et norsk svar på "Engelen på det syvende trinn", en irsk barndom i fattigdom. Jeg har familie med bakgrunn både i Gråbeingårdene og på Grønland der Braatens egentlige "Ulvehi" lå. Det gir en ekstra dimensjon til lesningen fordi deler av den minner om barndomshistorier jeg har hørt i fra mellomkrigstida. Jeg vil gjøre som jeg i et annet innlegg forstod at du har gjort, lese den opp i mot Lillelord (den har stått på leselista lenge). En ekstra dimensjon til Lillelord fikk jeg av å lese "En norsk tragedie" om ABB. Her benytter forfatteren Borgens Lillelord når han forsøker å forstå vestkanten og terroristens barndom.

Takk til deg, Strindin. Det er med litt ærefrykt jeg skriver bokomtaler her inne, og da er det ekstra hyggelig og inspirerende å lese din tilbakemelding.

Det synes jeg ikke du skal ha. Jeg synes dine innlegg gir god informasjon og det er jeg antakelig ikke alene om:)

Denne boka har jeg hatt ulest lenge. Takk Gretemor for en fin anmeldelse, den gjorde susen. Herved rykker boka fram i lesekøen.

Hyggelig å høre, Karin. Jeg ble veldig positivt overrasket.

Takk for god omtale av denne boka gretemor! Fikk veldig lyst til å lese den!

Jeg kan virkelig anbefale den. Det er kanskje ikke så lett å sammenligne forfattere, men av en eller annen grunn så minner han meg litt om Johan Bojer, bare at de beskriver forskjellige miljøer. Den ekte, nære og levende dialogen og humoren i beskrivelsen av menneskene og deres levekår har de to felles.