Et barn lo ; en lang, klukkende trille, som en bekk av såpebobler.
Så bra Marit, da kommer den boka på "Skal lese lista". Morsomt å komme over nye forfattere, til og med en nobelprisvinner.
Jeg lister meg inn med anbefaling av en murstein av ei bok på 921 s. Det er Rafik Schami's bok Kjærlighetens mørke side. En storslått slektskrønike fra Syria og Libanon. Hadde stor glede av mursteinen.
Enigma, som rekker Ron til livet, har på seg en brannbilrød jakke med diagonalstripet skjørt. Med det korte purpur-grå permanenthåret og eplerøde kinnene ser hun ut som en kjærlighet på pinne i fargerik innpakning.
(Men likevel klarte hun ikke helt å få tanken ut av hodet; hvis en armløs og benløs kvinne på et rullebrett klarte å finne en mann, måtte vel Sophie gjøre noe helt, helt galt? Hvordan hadde denne kvinnen truffet ham? Hadde hun trukket i buksebenet hans i det hun rullet forbi ham på en nattklubb?)
Ville bli ballerina, men fikk aldri ballerinakropp (men har fått høre at jeg er en imponerende slesk danser i fylla)
En interessant liten bok fra en nobelprisvinner fra Bosnia.
I et fengsel i Konstantinopel kalt "Den forbannede gården" sitter både skyldige og uskyldige mennesker av mange slags nasjonaliteter og religioner.
Det er den kristne munken Petar fra Bosnia som forteller om sitt opphold og sitt møte med noen av sine medfanger.
Ivo Andric er vel mest kjent for romanen "Broen over Drina" og Konsulene som snart er nestebok ut for meg, og den boka ser interessant ut.
En interessant liten bok fra en nobelprisvinner fra Bosnia.
I et fengsel i Konstantinopel kalt "Den forbannede gården" sitter både skyldige og uskyldige mennesker av mange slags nasjonaliteter og religioner.
Det er den kristne munken Petar fra Bosnia som forteller om sitt opphold og sitt møte med noen av sine medfanger.
Ivo Andric er vel mest kjent for romanen "Broen over Drina" og Konsulene som snart er nestebok ut.
Ei fornøyelig bok :))
De menneskene som tenker de samme tankene hver dag, tanker som for det første er negative, har fått dårlige mentale vaner. Heller enn å fokusere på alt det gode i sitt liv og tenke på måter å gjøre alt enda bedre på, er de fanger av sin fortid.
Han gjekk i 17.mai-tog
og ropte hjelp.
Men sidan alle dei andre
ropte hurra
var det ingen som høyrde han.
Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982
Det virket som den moderne verden flommet over av folk som ikke brukte livet på annet enn å bli sett, som bygde tilværelsen og identiteten på treff, likes og følgere. Torkel skjønte det ikke.
Hver dag tuter TV-kanalene ørene våre fulle med budskapet om at overfladiskhet, manglende kunnskap og ren idioti er de egenskapene som skal til for å gjøre suksess
Hvorfor skulle noen studere?
Hvorfor skulle noen ønske å bruke noen år på å lære seg noe når de daglig fikk høre at det holdt å legge ut noen filmsnutter på Youtube, skrive meningsløsheter på en blogg eller drikke og knulle på TV for ikke bare å bli kjent, men dessuten klare å forsørge seg på det?
Hvis noen trengte flere beviser på hvor akseptert og normalisert forfallet var blitt, kunne de bare gå til kongehuset. Prinsen var gift med en utbrettsjente som hadde vært med i Paradise Hotel.
Jeg fant dette foredraget av Merete Alfsen som jeg synes sier mye fornuftig om oversetter-rollen. Synes spesielt dette utsagnet var treffende:
Elva er språket, slik det flyter i det verket som skal
oversettes. Steinen med hvite render og kråkesølv, den lokale steinen som Anthea
hiver uti, er det fornyende elementet som oversettelsesspråket tilfører. Og elva
ler. Språket ler. Verket blir nytt, og det forblir det samme. Eller, det er det
samme, på en ny måte.
Det gjelder for oversetteren, der hun sitter på bredden, å høre latteren. Å høre
at språket ler. Å fryde seg over kraften i det hjemlige kråkesølvet og la det
glimte i oversettelsen.
Og sannelig kom det et tips om en for meg ukjent forfatter, Ali Smith, som jeg fikk lyst til å lese også...
Fortsatt god 17. mai!
Takk for det, Lillevi!
Jeg har sammenlignet det første avsnittet, og det er ikke så stor forskjell. Det ser imidlertid ut som om Magnus deler opp i flere setninger, slik at flyten kanskje blir mindre tro mot originalen? Siden den lange tankestrømmen vel er en del av særegenheten til VW, så har kanskje Alfsen gjort en bedre jobb. Har lest bare ett kapittel ennå, og jeg har heldigvis ikke blitt skremt foreløpig ;))
Jeg har nå plukket fram min utgave av "Til Fyret". Ser at det er Peter Magnus som har oversatt den i Bokklubbens "Århundrets bibliotek". Hvis det butter for mye imot, får jeg vel låne en bibliotekutgave med Merete Alfsens oversettelse - takk for tipset, Lillevi!
Dean og jeg barberte oss og dusjet, jeg mistet lommeboka i korridoren. Dean fant den og skulle til å smyge den under trøya da han skjønte at den var vår, og ble grundig skuffet.
Den praktfulle bilen fikk vinden til å stønne, den raste av sted så slettene rullet seg opp som papir, den slengte fra seg asfalten med verdighet - det var en keiserlig kjerre. Jeg åpnet øynene mot den gryende dagen, vi styrtet rett inn i den.
Hva er Missisippi-elva? En utvasket jordklump i den regnfulle natten, et mykt skvulp fra de skrånende breddene av Missouri, en oppløsning, en ferd nedover på tidevannsstrømmen langs en evig strandbredd, et tilsig av brune skummasser, en ferd forbi endeløse daler og trær og diker, nedover, av sted, nedover, av sted, forbi Memphis, Greenville, Eudora, Vicksburg, Natchez, Port Allen og Port Orleans og Port of the Deltas, forbi Potash, Venice og den store golfen i natten, alltid utover.