Godt Nyttår alle sammen!
Jeg lager en tråd på Kongens fall om en ukes tid når folk har fått anledning til å skaffe boka, og så fritar jeg meg selv for ansvaret for lesesirkelen etter denne runden.
I 2016 har jeg lest flere nye norske bøker enn vanlig. Ser at godt over halvparten er av norske forfattere, og mye har vært veldig bra!
Det er bare to bøker som jeg har gitt terningkast seks. Den ene er Vigdis Hjorths Arv og miljø. Jeg blir imponert over hvordan hun her fra ulike synsvinkler utforsker hvem som eier en historie og hva som må være en forutsetning for en mulig forsoning i en konflikt. Den andre boka er Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Dette må være noe av det beste jeg har lest, så den er blitt en favorittbok!
En utenlandsk roman som sitter igjen som en både rystende og vakker fortelling (vakker blir litt malplassert, men jeg finner ikke noe annet ord) er Guden for små ting av Arundhati Roy.
Åsne Seierstads En av oss gjorde også et sterkt inntrykk.
Ellers kan jeg anbefale Helga Flatlands romantrilogi om de tre guttene som omkom i Afghanistan. Jeg ble også positivt overrasket over novelledebuten til Jan Kristoffer Dale: Arbeidsnever.
På slutten av året har jeg kost meg med Marit Eikemos essaysamling Samtidsruinar. Med en personlig innfallsvinkel beskriver hun "nye ruiner" i (hovedsakelig) Norge - noe som også sier oss mye om hvordan samfunnet vårt har forandret seg.
Godt nytt leseår til deg og alle bokelskere her inne!
Er snart ferdig meg boka Der vi engang gikk av Kjell Westø og vil helt sikkert lese flere av hans bøker så bra synes jeg denne er. Han skriver så naturlig og troverdig og de personene han tar for seg blir så levende under lesningen.
Vel, noen andre bøker jeg har lest dette året som jeg ønsker å fremheve er Amelie av Troyat,
Renhetens pris av Bergljiot Hobæk Haff og Munken som solgte sin ferrari av Robin Sharm.
Den som gjorde inntrykk må være kjærlighetsbrevene Nansen skrev til Brenda. Nansens siste kjærlighet Det var både interessant og vemodig å lese brevene...
Du har rett, jeg er feilinformert og finner at motivet også ble brukt av H.C. Andersen i eventyret Skyggen. Det antydes at Gogol var inspirert av dette eventyret. Jeg har lest novellen Nesen, men opplevde ikke den samme nesten litt kvalmende følelelsen som jeg fikk av Dobbeltgjengeren.
2016-versjonen av Julekveldsvisa
Vi ha’kke vaska gølvet, vi ha’kke børi ved
Nei, vi har egen vaskehjelp og peis på DVD
Nå har vi slått på ruteren og sætt opp trådløst nett
Vi sitt i kvert vårt hjørne nå med nesa i et brett
Dra Mac-en bortåt glaset, så sett vi øss og ser
og prøver google leia der julestjerna er
Ta bilde tå den stjerna, legg julefilter på
så deler du’n på Snapchat sånn at bror din kæinn få sjå
Og mor treng itte stresse, hu er blitt rutinert
for midda’n kjæm på døra i en boks fra Godt Levert
Og når den står på bordet tar vi Iphone-kameraet fram
for pinnekjøtt det smaker aller best på Instagram
På Spotify synger Justin Bieber jula inn
og plastikkjuletreet har vi handla brukt på Finn
og stjerna står og skinner, hu er et vakkert syn
men søstra mi fikk Tinder-match, så hu må ut på by’n
Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann
men ingen fikk det med seg for vi satt og såg på «Skam»
som sendes fra en satellitt som er så klar og stor
Du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor
(Jon Niklas Rønning)
Den kommer etter hvert, men det er en lenke til hovedtråden nederst i valgtråden.
Benytter anledningen til å påpeke at to av dere kun har stemt på én bok. Minst to stemmer står det i reglene.
Valg av bok nr 20: Eldre nordisk litteratur frem til og med 1975.
Deltakerliste 23. desember:
annelingua, Ann Helen E. H, Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Dun Aenghus, Eli Hagelund, Gabriella, gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten, Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.
Bare de som står på lista kan avgi stemmer.
Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.
Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.
Alfabetisk liste over nominerte bøker:
"Njålssoga" 6 stemmer.
"Bestialitetens historie" av Jens Bjørneboe. 2 stemmer.
"Menneske og maktene" av Olav Duun. 5 stemmer.
"Benoni og Rosa" av Knut Hamsun. 6 stemmer
"Kongens fall" av Johannes V. Jensen. 10 stemmer.
"Fru Anny Porse" av Hans E. Kinck. 2 stemmer.
"Multelandet" av Sara Lidman. 6 stemmer.
"Sjur Gabriel" av Amalie Skram. 5 stemmer.
Frist for å stemme fredag 30. desember kl 21.00.
Det vanskeligaste med jobben er å halde kontroll på alle konsonantane til polakkane. Nimmersjø seier at han aldri i sitt liv har sett så mange konsonantar. Hadde ikkje Gud tilgang på vokalar då han laga Polen? spør han.
Så hyggelig! Ønsker du å foreslå en bok og være med på å stemme, så fører jeg deg opp deltakerlista?
Humrer når jeg leser din beskrivelse av oversettelsen. Husker den ble ivrig diskutert, men resten av opplevelsen oppveide Omres slomsete, men sikkert gode intensjoner.
Støtter din omtale, men jeg gadd bare lese 126 sider, da hadde jeg fått nok.
Kunne ikke vært mer enig...
noen av de fineste reisene er de du aldri foretar, [...] I stedet må du la deg frakte av andre, du må reise gjennom litteratur, i kunsten og dermed også i deg selv.
Jeg har lest og hørt det sitatet noen ganger nå, og jeg får alltid gåsehud. Av en eller annen grunn har jeg begynt på denne to ganger, men ennå ikke fullført den. Det er ikke forfatterens skyld.
Jeg har en tendens til å lese litt for mange bøker på en gang. Det har jeg lyst til å endre fra 2017.
Deilig er jorden, prektig er Guds himmel.
Blodet har flytt i disse traktene i menneskets forsøk på å nå eller bestemme over hva Guds rike skal være og hvem som skal få slippe inn, som om det var i menneskets makt; fra korsfarerne til i dag.
When you have enough, what need is being served by having more?
Gå inn i deg selv hvis du ikke kan flykte,
Jeg hadde sett ham vokse opp. Sett ham plages over å være den som var igjen. Kristoffer levde jo videre i familiens liv som et slags spøkelse ... usynlig, men fryktelig tilstedeværende.
Morfar likte å si akkurat det. Hvis man bare lærer seg å ta dagene som de kommer, har man lært seg det viktigste her i livet.
There's always a buck in tragedy.