Bokelskere.no

Antagelig tror folk at en av oss, Lotta eller jeg, er kjæresten hans, og for å hjelpe dem litt på vei har jeg lagt hånden på låret hans og sittet veldig tett inntil ham i de siste drikkepausene. Det er sprøtt hvor mye mot det finnes i cider, hvitvin og øl.

Den ene konflikten fører til den andre; husstellæreren Elvira Kristell hører jo til de tynnhudedes sørgelige skare; det er nok at noen kommer til å bruke den innarbeidede betegnelsen "bollesløyden" om faget hennes så hun hører det, for at hun skal miste fatningen og selvfølelsen.

Men han skreiv nytt, lange krunglete tekstar. Dei kom ut av blyanten.

Det var vår, og flyttfuglane kom i flokkar gjennom småskogen og sette seg her og der og song så ein skulle tru at fuglehjarto ville bresta.

Fra stasjonen var det en timinutters spasertur gjennom et strøk med murhus, alle med en liten hage omsluttet av en teglmur. Noen av disse var dekket av stygge ord som mamma ville ha gått løs på med skurekosten. Eller kanskje hun ville ha stirret strengt på ordene til de kveilet seg sammen av skam og falt ned fra murene som flak.

Det hender at folk spør: «Hvorfor Dickens?» Det tar jeg for å være skånsom kritikk. Jeg viser til den ene boka som ga meg en annen verden da jeg trengte det som mest. Den ga meg en venn i Pip. Den lærte meg hvordan man kan smette under huden på et annet menneske, selv når den huden er hvit og tilhører en gutt som lever i Dickens’ England. Hvis ikke det er trolldom, så vet ikke jeg.

Han Elling var mer enn en småstrik. Det var ord i ham som i gammelt folk. Hun syntes det var rett å gjøre Alli den beinen å ha ham den dagen det stod over. Ellers så hun sant for dyden heller hælen enn tåa. Han var ingen artig onge.

Ja, de i de moderne stykkene. De går alltid tilslutt. Jeg går nå, sier de. Ofte har jeg undret på, hvordan de greide seg, når de var gått. De kan jo ikke bo nordpå iallfall, de må ikke ta hurtigruten. En må ha minst femogsytti kroner. Og for det kommer en bare til Trondheim.

«Om man ikke har penger, så må man i det minste spise godt,» var Jægers slagord da han en gang på 1890-tallet satt lutfattig nede i Belgia og spiste selvdøde høner.

• Hva kan jeg stå til tjeneste med? Sa han og så på klokken som var stor som et middels vekkerur med så mange ratt og styringsmekanismer at man antagelig kunne bruke den så vel under nordsjødykking som navigasjonsinstrument over Atlanteren.

Politifolk har jobbet undercover siden 1800 tallet. Rollen er ofte krevende. Man kan bli nødt til å agere alt fra drapsmann og doplanger til kunsthandler eller finansfyrste - med troverdighet..

Han visste ikke hvor feil han skulle ta. Det var hans styrke disse årene, at han ikke visste om alle feilene som stilte seg opp der ute i fremtiden og begynte å vente på ham.

Våren 2009 var det mye oppstyr rundt den daværende næringsminister Sylvia Brustad fra Arbeiderpartiet. Årsaken var måten hun håndterte regjeringens eierskap i Aker Solutions på.

Lars Sponheim, daværende Venstre-leder, uttalte følgende til Nett-avisen om en generalforsamling Brustad viste til: «Denne generalforsamlingen er fikenbladet Brustad prøver å gjemme seg bak, og Brustad bak et fikenblad er ikke det peneste jeg kan tenke meg,» Uttalelsen skapte mentale bilder så vel som store overskrifter.

Men Sponheim skulle ikke slippe ustraffet fra det. SV-leder Kristin Halvorsen slo tilbake på Brustad vegne: «Vi kvinner som har vært ute en vinternatt før, vet jo at de mannfolka som er sværest i kjeften og mest sjåvinistiske, det er de som trenger det minste fikenbladet selv.»

Alt mens hun holdt opp to pekefingre med en avstand som ikke ga plass til rare utstyret. Det var den manndommen.