Jeg har lest tråden nå nylig da jeg leser boken og kjenner ikke dette igjen. Tvert i mot synes jeg hun behandler de innfødte med respekt og likeverd. Tenker at vi oppfatter ting forskjellig ut i fra våre egne ståsteder i tid og rom.

Bare en bitte liten historie underveis i historien.

Sitter her og nyter Arild Nyquists dikt. Han har blitt blant mine favoritter. Så enkelt kan det sies når man vet hvordan.

Frøet

Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det viskes til meg lille bror,
En vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitte liten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.

Inger Hagerup

Kinesisk visdom

Tal ikke om hav til en frosk i en brønn.
Den vil kalle deg gal og bespotte ditt skjønn.
At havet er til, det er løgn for et kryp,
som tror at en brønn er det evigste dyp

Og tal ikke vist til et sommerfugl-kre
om urtid og istid og evig sne.
Alt dette er vittelig eventyrløgn
for solblinde barn av et duftende døgn.

Tal ikke til tiden om evighet.
Det er ikke sikkert at timene vet
en mere uendelig tid enn et år,
hvori allting begynner og alt forgår.

Tal ikke om Gud til en fattig sjel
som løper og faller og slår seg ihjel.
Han vender tilbake dit hvorfra han kom,
og mere enn det vet han ingen ting om.

Herman Wildenvey

Dette tar jeg med meg videre. :)

Jeg fryser når jeg leser dette diktet av Arnulf Øverland selv om det er grusomt langt og det er varmt her jeg sitter.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland

Henger meg på den, Brit, Tornefuglene var bare helt fantastisk en gang i tiden, og Richard Chamberlain den ultimate mannen.

En oppstiver. I dag brukes dette uttrykket om å ta seg en oppkvikker i form av en dram eller noe annet alkoholholdig.

Dette er opprinnelig et uttrykk fra sjølivet. Når ei skute var losset, måtte de stive den opp med noe last for at den skulle flyte på rett kjøl før de begynte med selve lastingen. Skuta måtte ha noe innabords med andre ord.

Ugler i mosen og 198 norske uttrykk som må reddes av Arngeir Berg.

Catwalk er inget gammelt ordtak eller munnhell, allikevel er opprinnelsen annerledes enn de fleste tenker seg.

Jon Winge skriver i boken sin "For bare stumpene" om catwalk: Naomi Campbell og andre slike kroppsarbeidere kjenner neppe opprinnelsen når de åler seg av gårde på nettopp catwalken som vandrende klesstativer.

En catwalk er betegnelsen på en stormbru - en opphøyd gangvei langskips, slik at man hadde bedre sjanse til å holde seg tørr når det sjøer over dekk, og ikke minst unngå å bli skylt overbord.

Katten er som kjent ikke glad i å bli våt på potene sine.

For bare stumpene - Arven fra de hvite seil og det svarte kull, sjømannsuttrykk i norsk dagligtale av Jon Winge (2011)

Ringen

Min kjæreste gav mig
en gullring i feste.
Så blev det slutt
og det var vel det beste.

Nu ber han om ringen
men det vil jeg nekte
for vel var han falsk
men hans ring - den var ekte!

Herman Wildenvey (1930)

Farvel

Du sto så hvit da toget gikk,
og begge visste
at dette tapte øyeblikk
var livets siste.

«Det var som døde vi den kveld»
kan begge skrive.
Men tross den død og det farvel -
er vi i live.

Det dype sår er grodd igjen
og hjertet sover.
Aa, ingen sorg er ond som den
at ALT GÅR OVER!

Nordahl Grieg (1925)

Brevet

Jeg står og betrakter brevet
et lykkelig langt minutt.
De kjære, kjente bokstaver
over den grå konvolutt.

Jeg kikker på datostemplet,
- fjorten uker er gått -
på frimerkeraden i hjørnet
som skinner så norskt og blått.

Jeg lengtet så etter brevet,
mens ukene langsomt gikk.
Jeg åpner det ikke ennu.
Jeg venter et øyeblikk.

For det er det lukkede brevet
som eier den største sjarm
og alt det som ikke er skrevet
som gjør oss om hjertet varm.

Nordahl Grieg

Rundt Kap det gode Haab, vers fra sjøen, 1922.

Bokorm har vi fra tysk, fra Bücherwurm. Opprinnelig ble det brukt om en liten larve som spiste opp gamle bøker, men fra 1600-tallet også i overført betydning om mennesker som bare levde for og blant bøker.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Tale fra leveren. Det var gammel tro at leveren var sete for følelser og sinnsbevegelser. Babylonerne brukte f.eks. det samme ord for lever og sjel. Følgelig satt også bitterhet og sinne i leveren, men man kunne fri seg fra innestengt aggresjon ved å snakke fra leveren. Et gammelt ordtak sier også at latter er sunt for leveren.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Hvert barn er enestående

Du er deg barnet mitt
ikke en kopi av meg
eller noen andre.
Du kommer selv til å finne ut
hva du syns er vakkert.

Dine barn er ikke dine
de er sønner og døtre
av livets lengsel
etter livet.
De kom igjennom deg
ikke av deg
er hos deg og med deg
men ikke en eiendom du har.

Du kan gi dem kjærlighet
men ikke dine tanker
barn har sine egene tanker.
Det kroppen trenger kan du gi dem
men sjelen deres kan du ikke huse.

Barnes sjel bor
i morgendagens bolig
dit du aldri finner veien
Selv i dine tanker.

Kahlil Gibran

Da kirken var i beit for penger (for å bygge enda flere kirker i verden) var det utrolig hvor langt de strakte seg. hehe dette har da skiftet og i våre dager holder det nesten bare med å si det!

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Hvor henter du dette fra?

Ja, og den veien har gått gjennom mange århundrer. Upraktisk å måtte oppsøke en kirke hver gang man ønsket beskyttelse.