Dagen i dag er ikke "helt all right". Men du verden så mange han har gledet med sine tekster og sin lune stemme med snert i.

Det er med sorg at jeg leste i dag at Odd Børretzen gikk bort i natt etter 1 måneds sykeleie. Jeg oppdaget ham på 90-tallet, med sin humor i musikk / ironi / kåseri / illustratør lærte jeg å sette stor pris på hans formidling.

Hovedpersonen som vi følger er fogdedatter som i ung alder gifter seg med en fisker fra Ålesund. Etter noen år drar hun til hovedstaden og utdanner seg til jordmor. Det har vært mange skjær i sjøen før hun drar og mer skal det bli utover i boka.
Synest boka er noe langdryg, personene fengslet meg ikke som jeg trodde de ville i begynnelsen.
Fikk liksom en følelse av at personene etterhvert forsvant litt for meg, for andre overtok mer av plassen til Sara som er hovedpersonen i boka.
Gikk litt lei på slutten, det lå liksom i kortene hva som kunne skje. Jeg ga terningkast 4, og det er mer enn nok.

Den som høgg upp yver seg, fær Sponarne i Augo.

Hvilke andre muligheter hadde de til å spre budskapet? Det gikk vel ikke lang tid før de fleste var innforstått med hva som sto på kirkedøra, og de som ikke visste, ble nok fortalt det, hvis de brøt reglementet.

Denne artikkelen fant jeg på arkivverket.no og den gir et interessant innblikk i hva som foregikk i og rundt Røros på denne tiden.

Reglemente mot fyll, hor og bråk i bergstaden 1666

Med etableringen av kobberverket vokste det fram et bysamfunn på Røros. 20 år etter at verket hadde startet, fant presten på Røros, Peder Dettelffsen, seg tvunget til å klage over det usømmelige liv han mente hadde utbredt seg på den nye bergplassen. Etter hans syn var det langt verre på Røros enn i andre gruvesamfunn i riket, både når det gjaldt øldrikking, ansamling av løsaktige kvinner, horeri og slagsmål. Han gikk til bergmester Tax, som med bergverksoffisererne og kongens medhold utferdiget en forordning som ble hengt opp på kirkedøren. Her ble det slått fast en rekke regler som måtte følges i bergstaden. En interessant regel er at arbeiderne ikke får forlate plassen i helgene for å bo på setrene sine der de kunne leve utenfor verkets kontroll.
Reglemente for Røros 1666

Reglemente fra 1666 for innbyggerne på Røros

1) Ingen som bruker øltappen må selge øl etter kl. 10 om aftenen

2) Ikke under preken

3) Ikke om uken- eller soknedager når arbeiderne skal gå til deres arbeid, unntatt en kanne per mann, som kan regnes til deres nødtorft under en bot på en ort (hver gang det skjer) av de som kjøper – tolv skilling (for hver person) av dem som selger. Hvilke penger av ”knapschafftz forstanderne” skal innfordres

4) Den som forsettlig, eller uten lovlig forfall forsømmer Gudstjenesten: eller kommer med full buk i kirken, så de under prediken og gudstjeneste må løpe ut av kirken, og eller de som foretar forbudt arbeid eller gjerning; eller og etter kl 10 om aftenen skriker og hujer på gaten: bøter for hver gang 1 riksort. Etter tredje advarsel gis større straff og kirkens disiplin

5) Alle forseelser som skjer ved leiermål, slagsmål, munnbruk eller annen usømmelighet vil plassfogden antegne og overlevere til meg hver gang jeg kommer hit så at de skyldige kan straffes etter loven

6) Alle løse og ledige kvinnfolk skal innen en måned ta seg husbond og tjeneste, ellers må de forlate verket, dersom de ikke har fått særlig tillatelse

7) De som to ganger eller flere ”lader seg belige” (får uekte barn) skal flytte seg utenfor verkets priviligerte Cirkumferens innen en måned. Såfremt de ikke ved skarpere midler vil bortdrives og føres til tinget for å lide etter loven

8) Presten og verksoffisererne beklager høylydt at mange av folket ligger borte på helgdagene,( i deres mange sæterhus) og dermed ikke bare forsømmer gudstjenesten, men bedriver også mye uskikkelig virksomhet: Og når de best på en eller annen måte behøves finnes ikke mange til stede. For disse og mange viktige årsakers skyld befales at deres stuer må flyttes hit og de må holde til her på plassen. Hvilket og i seg selv er rimelig. Det anbefales hermed på min allernådigste arveherre og konges vegne, at de retter seg heretter, og straks flytter sine våninger og sæterhus, dog kan de som synes dette er umulig denne vinter, (for husroms skyld) bli igjen over vinteren, (men ikke lenger) og at ingen underslag skjer, såfremt de ikke vil at deres hus skal bli revet.

9) Og på det ingen skal kunne unnskylde seg med uvitenhet, skal pliktsfogden publisere dette på kirkedøren

10) Røros kobberverk, den 6. September Anno 1666.

(L:S:) Jacob Mathias Tax

Kilde: Røros Kobberverks arkiv, PA 211, 18.1.11. Statsarkivet i Trondheim.

1. Du finner boken ved å søke i feltet øverst til høyre.
2. Under boken finner du en grønn knapp hvor det står boksamling, klikk på den.
3. Til høyre befinner det seg rubrikker hvor det stårlesetilstand. Klikk på den og alternativer som blant annet leser og har lest dukker frem. Klikk på den som passer.

Det er litt vanskelig å anbefale bøker når jeg ikke vet mer om deg enn det lille som står på profilen, men jeg prøver likevel. Siden du sier at du er interessert i kulturer og historie, kan kanskje Isabel Fonsecas bok Begrav meg stående være noe for deg? Det er en meget god og lettlest bok hvor forfatteren skriver om sigøynernes historie. Hun har selv i forskningsøyemed bodd sammen med dem i flre år. Boka gir godt bakgrunnsstoff for en veldig aktuell diskusjon. Hun skriver både om dagliglivet deres og gir en historisk oversikt.

Den som berre ser på Himmelen, han dett i Koll på Jordi.

født 23. august 1789 i Drammen,
død 19. oktober 1872
Wikipedia
Hun skrev det som regnes som den første norske kokeboka, Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen. Den kom ut i 1845 og omfattet alt fra matlaging og slakting til husdyrstell og hagedyrking. Boka har kommet i fjorten opplag. Hun ga senere ut Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd (1862), som også kom i flere opplag.
Barbra Ring (oldebarn)
født 4. juli 1870 i Drammen,
død 16. mai 1955 i Oslo
Wikipedia
Hilde Diesen (tipp-tippoldebarn)
født 23. mai 1949 i Oslo
Wikipedia

Da har du allerede oppklart det, Lillevi. Dette står på s. 17 i min utgave (Den norske bokklubben 1974). Så da er det nok den nye som har to horn :D

Litt på siden kanskje, men i går leste jeg: Nå kjøpte også Kiempen okse - en utgammel enhornet stut. Jeg har mange ganger passert Kristofer Leirdals skulptur av An-Magritt og Hovistuten utenfor Ila-kirka i Trondheim, men kunne ikke huske at den hadde bare ett horn. Så fant jeg i dag dette bildet som viser at den her har to horn:
Bilde
Er det noen av dere som vet om det etter hvert opptrer en annen okse i historien? For det kan da ikke være slik at kunstneren ikke har lest boka før han laget skulpturen...?

Jeg har søkt på de bøkene du lister opp her inne og ikke fått ett eneste treff. Du må nok lete på nettet, bruktbutikker, kanskje fortrinnsvis danske nettbutikker. Her inne er det lite trolig at noen har bøkene. Lykke til!