Jeg har nok ingen trøst, for jeg syntes det var utrolig moro å registrere alle bøkene mine. Finner du ikke de utgavene du har i kassene dine her inne, kan det være et tips å søke på ISBN-nummer, men det vet du sikkert :)
Begge to har jeg stående uleste i hyllene :-)
Jeg skjønner godt hva du mener og kunne ønsket meg noe lignende selv, men jeg innbiller meg at det blir litt komplisert når vi har forskjellige lister vi ønsker utskrift fra. Noe annet blir det med faste lister vi kan skrive ut fra diverse nettsteder, uten at jeg har spesielt greie på det. Bildene av coveret på bøkene kan jo være fint å få med på en utskrift da, tenker jeg.
"Stolthet og fordom" ligger nesten øverst i lesebunken min. Ser virkelig frem til å lese den.
Nei, jeg har ikke IE. Vi prøver med Chrome.
Finn alternativet Marger, sett det til minimum. Du kan også tilpasse margene, men det får jeg ikke prøvd ut selv.
Under Alternativer krysser du av for velg bare utvalg
Prøv deg frem, etter hvert som du endrer valgene, så ser du resultatet. Litt tungvint, men.
Jeg bruker Firefox og de forskjellige nettleserne har sine egne oppskrifter for hvordan du kan få en noenlunde utskriftsvennlig versjon. Det er ikke bare å trykke på en knapp, dessverre. Du må gå inn å regulere margene for ikke å få med bilder og ting du ikke vil ha med. Jeg skal se hva jeg finner ut.
Dette skal du kunne gjøre inne på din egen nettleser. Vet du hvilken nettleser du har?
Det er egentlig bare én bok jeg har lyst til å trekke frem av de jeg har lest i april, og det er En Uskyldig Mann av John Grisham.
Dette er en sann historie som ryster deg langt inn i sjelen. John Grisham kom helt tilfeldig over denne da han leste nekrologen til Ron Williamson i The New York Times tilbake i 2004. Nysgjerrigheten hans ble vekket, og han gikk i gang med grave etter fakta om en sak som begynte med voldtekt og drap av ei ung jente i 1982.
Grisham skriver med stødig penn om politiets og aktoratets slette arbeid, bevisste, feilaktige domfellelser, noen få idealistiske advokaters iherdige arbeid med å få omstøtt dødsdommene, og ikke minst livet til de to i fengsel.
Dette er amerikansk rettsvesen på sitt aller, aller verste.
All ære til John Grisham for at han trakk denne og lignende saker frem i lyset, og dermed ga en form for oppreisning til alle de som fikk sine liv ødelagt.
P.S. Naturlig nok ble han og hans forlag saksøkt i kjølvannet av denne boken uten at det førte frem.
Ron Williamson hadde en lysende baseballkarriere foran seg, da han ble uskyldig dømt og måtte tilbringe 12 år på dødscelle.
14 ganger! Helt utrolig. Du minner meg om en nesten glemt bok som ligger i kjelleren. Jeg skal jammen meg hente den opp :)
Krabbefarten forstår jeg. Egentlig ville jeg bare bli ferdig med den, men historien tok seg også litt opp på slutten.
Selv om jeg synes andre halvdel av romanen var bedre enn den første, så falt ikke denne modernistiske stilen og fortellerkunsten i min smak.
Verdens bokdag har nettopp vært markert, den 23. april. Du kan lese litt om den her.
Han tar ut to flasker, tre, til han finner den han leter etter. Uåpnet og støvete. Med et velrettet pust blåser han vekk laget av grå husnedbør og ser på det mørkebrune innholdet i flasken som bærer det helnorske navnet Braastad.
Nå farer høsten forbi utenfor bilvinduet. Åkrene ligger bare der, kortklipte og halvdøde, som et flatt minnesmerke over lyse, varme kvelder.
Jeg ble også nysgjerrig på boka og la den øyeblikkelig til ønskelista mi. Herlig altså, å lese hva dere til nå har skrevet :)
Av ren nysgjerrighet hentet jeg ut informasjon her inne. 60 følger boken. Av de så har 13 lest den, en har den som favoritt, tre andre har gitt 5 i terningkast. 3 ønsker seg boken, 4 leser den og 7 har avbrutt den. De resterende oppgir den som "skal lese" eller "ingen lesetilstand." Få av oss har lest den med andre ord.
Det var ikke min mening å være hverken streng eller å dømme noen :-) noe jeg forøvrig ikke har noen forutsetninger for å gjøre.
Så det var en fugl, det virket så på siden hele tiden at det virket uvirkelig.
Jeg er forsåvidt enig i at mange verk kan stå på egne bein og "leve sitt eget liv" uavhengig av både forfatterens forklaringer og andres tolkninger. Det er ikke alltid jeg selv føler behov for å tolke eller forstå heller. Men det var ikke tilfelle denne gang - kanskje fordi jeg ikke opplevde den flyten som kreves for bare å nyte? Uansett er det artig med disse diskusjonene som både gir nye innfallsvinkler og viser hvor forskjellig vi kan oppleve bøkene :)
Si det, har du et eksempel? Tanker, ideer, meninger som ikke provoserer, kanskje?