Den lange, lange sti over myrene og ind i skogene hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og andet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden lap å snuse stien op og gå den når han skulde fra fjæld til fjæld og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.

"Markens grøde" av Knut Hamsun.

Jeg lider samme skjebne og måtte bare spille videre.
En god 17de mai til deg og dine!

Jeg skjønte det, og synes du har fått med deg mye kunnskaper når det gjelder autisme. Personlig følte jeg kanskje at du tok litt av på slutten, men vet jo ikke hva som kreves/godtas av denne typen oppgaver. Tenker at det er farlig med høye forventninger, men jeg håper du blir fornøyd.

hihi ja, det er vel som er EQ.

Pc'n kan vi bytte ut, Rolf. Det er verre med resten :)

Jeg fikk gåsehud når jeg leste deler av oppgaven din. Det er ikke så ofte jeg får det, så da traff du noe, i hvert fall hos meg :)

Jeg synes du skriver godt, Rebecca :-)

Ble oppfordret til å lese denne "morsomme" boka, men dessverre den fenget ikke meg heller så jeg avbrøt den. Greit nok med slike røverhistorier, men jeg falt ikke for plottet rett og slett

Da vil jeg foreslå at du ser nærmere på Pär Lagerkvists Dvergen og Bøddelen, samt Karen Blixen. Kan i alle fall anbefale Babettes gjestebud og Den afrikanske farm. De er vel ikke akkurat nye, men ser ikke ut som du har lest noe av dem slik at de er nye for deg? Håper de faller i smak!

I bildet

I går var treet – tre, men i dag
- Jeg går med noe grønt
for øynene
Noe ubestemmelig
Noe så lyst og várt
at jeg knapt kan skjelne det
fra blikket

Det ligner en irritasjon
av glede mot øyet, Det grønne
står liksom og hopper:
Er våren noe grønt ved meg
eller er det jeg som sanser våren; grønn

Det er som to farger
mot hverandre, blikkets og treets

Naken, under blå himmel
Mai danser

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen «Aurora Det niende Mørke», Aschehoug 1969

Jeg likte "Idioten" så godt at jeg nok ble litt skuffet. Da jeg leste siste setningen i den, kunne jeg godt ha begynt på nytt igjen. "De besatte" har jeg stående på vent i bokhylla jeg også. Om den egner seg som ferielektyre, kommer helt an på om den fenger deg der og da, tenker jeg, og det vet du ikke før du setter deg ned og leser litt i den.

Dostojevskij var bare 25 år da han ga ut Dobbeltgjengeren i 1846, hans andre bok. Det er en kort roman, og her er det ikke altfor mange karakter og kallenavn å holde rede på. Allikevel ble jeg mentalt sliten av å lese den, både på grunn av det hektiske språket, men også fordi du befinner deg i en syk manns sinn.

Dette virkemiddelet var ikke blitt brukt før i litteraturen, og da er det kanskje ikke så rart om Dostojevskij leker seg og overdriver litt bruken av denne dobbeltgjengeren. Det ble i overkant og ødela en del av opplevelsen for meg.