Mitt liv, min frihet av Ayaan Hirsi Ali
Mitt liv av Charles Chaplin.
konkurranse
Menneske uten hund av Håkan Nesser
ertekrok
Sommeren uten menn av Siri Hustvedt
ingen
ingenting
I fjor sommer av Niels Fredrik Dahl
erstatning
allers
"Mannen som ikke var morder" av Hjorth & Rosenfeldt.
"Hvit som snø" av Jon Michelet.
skoleball
Hver ny tittel må inneholde ett ord fra den foregående.
For eksempel:
"Den usynlige muren" av Julie Orringer.
"Det usynlige fjellet" av Carolina de Robertis.
Ordene: og, den, det, de, en, ei, et går igjen i mange titler, og er ikke lov å bruke.
Jeg starter med "En uskyldig mann" av John Grisham.
Du bruker de to eller tre siste bokstavene i det foregående og bygger et nytt ord.
For eksempel:
nasjonaldagen
generalstreik
eiketre
Du bygger videre på eiketre
Det er en festlig bok der han reiser rundt med sin "Rosinante". For meg betydde det ikke en døyt om noe var oppdiktet eller ikke. Artig bok var det uansett.
"Her Lohkamp," sa fru Zalevski majestetisk, "vokt Dem for å drive det for langt! Måtehold i alt, det sa min mann alltid. Det kan De legge Dem på hjertet."
Jeg visste at salig Zalevski tross dette valgspråk bokstavelig hadde drukket seg i hjel. Det hadde hans frue selv fortalt meg mer enn en gang. Men det hadde ikke noe å si for henne. Hun brukte sin mann som andre folk bibelen: til å sitere. Og jo lenger tid han hadde vært død, desto mer tilskrev hun ham. Nå passet han for alle situasjoner, - også liksom bibelen.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Ja, hva så? Det blir for dumt, tenker jeg. Noen må alltid kritisere og det er lett å tenke at det ofte ligger misunnelse bak.