Bokelskere.no

hehe det gjelder å ikke være lettskremt på de rette plasser. :)

Den boken grep meg om hjerterota.

Uten håp er man forsåvidt tapt. Eller er så at pessimisten har ikke noe håp, mens optimisten er full av håp!

Hmm... Jeg har sett litt på boksamlingen din, og det er da en del interessant der allerede? (Jeg har ikke sett etter hvilke du har lest av dem, men siden du har lagt dem inn har du sikkert i alle fall planer om å lese dem.) Uansett har du ingen grunn til å føle deg dum, og jeg er enig med de som sier at det ikke er noen bøker alle må lese. Lesing bør være lystbetont!

Når det er sagt, så er det lurt å lese litt bredt slik at man finner ut hvilke typer bøker og forfattere man liker. Og siden smaken gjerne utvikler og forandrer seg, lønner det seg å utfordre seg selv med jevne mellomrom ved å velge enkelte bøker utenom de områdene man vanligvis velger - slik du tydeligvis gjør nå :)).
Som inspirasjon for å finne bøker kan du da f.eks. ta utgangspunkt i kåringer/priser som Århundrets bibliotek, Vinnere av Nobelprisen i litteratur eller Nordisk råds litteraturpris. Sjansen for å finne kvalitet er da litt større enn om man skal lete mer tilfeldig. Men fremdeles er det jo smaken som avgjør om ei bok treffer...

Det er veldig vanskelig å velge ut bare ti forfattere, men mitt forslag er disse:
Henrik Ibsen (f.eks. Peer Gynt)
Knut Hamsun (f.eks. Sult eller August-trilogien)
Sigrid Undset eller Cora Sandel (f.eks. Kristin Lavransdatter/Alberte-trilogien)
Karen Blixen eller Tove Jansson (f.eks. Den afrikanske farm/Sommerboken)
Virginia Woolf (f.eks. Mrs. Dalloway)
Ernest Hemingway (f.eks. Den gamle mannen og havet)
Oscar Wilde (f.eks. Bildet av Dorian Gray)
John Steinbeck (f.eks. Vredens druer, Dagdrivergjengen eller Øst for Eden)
Erich Maria Remarque (f. eks. Tre kamerater)
Victor Hugo (f.eks. De elendige)

Lykke til med valg av bøker - jeg ser du har fått mange gode forslag her inne allerede :))

Tankevekkende!

I min verden finnes det ikke noe vondere og vakrere dikt enn dette:

EVENTYR TIL ELLEN

Du kjære, lille pike, som ligger og skal dø,
la meg dikte dig et eventyr, – det siste.
Du skal snart få seile, seile på en stor og ukjent sjø.
Og din båt skal bli din blomsterhvite kiste.

Og så lander du langt henne under himlens palmekyst,
hvor den minste vekst er skjønn som hele verden.
Og en vogn av diamanter kommer rullende så tyst
og henter dig til gullgateferden.

Og himlens hester traver med din dyre lille vogn,
og gull og stener gnistrer under perleportens bue.
Og du tror det en kirke i St. Peters eget sogn,
når du skuer himlens fattigste og allerminste stue.

Og himlens himmel bølger som et silkehav omkring,
og nye stjerner leker snedriv gjennom kvelden.
Og blomsterskoger suser. Og små englers palmesving
vifter duft til dine sanser, kjære Ellen.

Om mot silkehavet seiler du i båt av blomstertre.
Ballongene går rutefast på himmelhimlens leder . . .
Men jorden vil du aldri, nei aldri mere se,
når den blinker som en stjernelill så syndig langt fra eder.

Tenk deroppe, lille pike, skal du også møte Gud
og leke gjemsel i hans store kjoles folder.
Og en yndig liten palmegren som nu idag sprang ut,
du så glad i dine englehender holder . . .

Og i himlen, hist i himlen skal din barndom aldri dø,
og eventyret der, det blir ingen gang det siste.
Men det ene, du vil huske fra ditt jordlivs lille sjø,
er vel angsten for den blomsterhvite kiste . . .

"Mine sangers bok" av Herman Wildenvey, Gyldendal (1950).

UTROLIG

Fisker Per Steng var så vakker en kar
som noen gang satte et garn.
Konen var liten og sliten og rar,
hun hadde hatt elleve barn .

Men alltid forelsket, beundrende vekk
satt hun og skrøt av sin Per:
Per Steng er vel vakker, Per Steng er vel kjekk,
og så go' som han er når han ler.

Engang, –– det var i kaffekalas,
spurte hun alle som én,
spurte til alles bestandige spas:
Er ikke mannen min pen?

Er ikke mannen min vakker og go',
sa hun med salige smil.
Per Steng satt på tunet og puslet med no,
en kjempe med solbrun profil.

Jo da, sa konene alle som én –
for noenting måtte de si.
Jo, det er visst, han er inderlig pen,
og sånn som han holder sig, De.

Ja, nikket konen og så på sin mann
som satt der og bøtet et garn.
Det er ikke mulig å se på han
at han har hatt elleve barn.

"Mine sangers bok" av Herman Wildenvey, Gyldendal (1950).

Skjær nettene i små biter og legg dem på et tynt lag
sukker, kanel og ingefær.
Drypp sitronsaft over for å hindre misfarging.
Stek dem ved svak varme i 32 år.
Et melislag kan dempe eventuelle måneformørkelser.
Slipp morgenlyset til.
De ferske nattebitene kan med fordel nytes
til nyfallen dugg på store, grønne rabarbrablader.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «En som het en», Aschehoug 2012

Her er mine forslag:
John Steinbeck - Jens Bjørneboe - Alphonse Daudet - Leo Tolstoj - Nikolaj Gogol - Charles Dickens - Maxim Gorkij - John Fante - Ernest Hemingway - Victor Hugo

Vi befinner oss i år 2013 og religiøse, ekstremistiske grupper får egentlig mer og mer rotfeste. Jeg kan ikke gjøre annet enn å reflektere over hva det er som skaper det. Veldig interessant, Julie.

USA er i særklasse når det gjelder ekstreme holdninger, synspunkter. Jeg tenker at en sånn liste er interessant fordi den i det hele tatt eksisterer. Mange bøker var ukjente for meg, mens andre bøker har jeg ingen ide om hvorfor fikk plass på lista. Sex, religion, dop kanskje. er vel noen av hovedgrunnene.

Takk for at du får meg til å tenke, reflektere, lete opp info. ol. Det er det som gjør slike lister intressante for meg.

Skjønner at du spør, og det var med hensikt jeg satte anførselstegn rundt ordet :))
Den første lista jeg laget var en oversikt over et loppemarkedkjøp, og bøkene hadde ingen fellesnevner utover å være kjøpt samtidig. Den "ordentlige" lista var litt mer arbeidskrevende å sette sammen ut fra kriterier om kvalitet og lengde. Siden den bare inneholder bøker jeg allerede har lest, har jeg også prøvd å skrive en kort kommentar til hver bok.

hehe så sant, men man kan omskrive sannheten også til å møtekomme andre med høflighet. Uten at det er løgn, men halvsannhet med modifikasjoner! Alt kommer an på øye som ser og øre som hører.

Så enig med deg! Synes Remarque greier å formidle veldig godt den underliggende desperasjonen som hele tiden er der: Siden alt er så omskiftelig og ingenting later til å vare, er det om å gjøre å leve og få med seg mest mulig mens man kan.