Bokelskere.no

Down in the meadow by the stream, the sheep were exploding again.
'Baaaaahhhhhh!' said Colin
'KERBOOOOOOOOM!' replied Kevin, from the spot three feet away where he had been busily munching grass. Short seconds later Kevin was three thousand feet away - straight up, and still accelerating.

For å holde balansen mellom den elegansen som passet til alderen hans, og den verdighet som passet til yrket, vekslet han mellom å henge tommelfingrene i armhullet på vesten, slik lapsene gjorde, og å stikke hånden inn mellom knappene i det samme plagget, slik man gjorde på den liberalt konservative fløy. Lakkstøvlene hans var ekstra blanke, men til gjengjeld hadde han barbert seg i tinningen for å se ut som en tenker.

“What's your name,' Coraline asked the cat. 'Look, I'm Coraline. Okay?'
'Cats don't have names,' it said.
'No?' said Coraline.
'No,' said the cat. 'Now you people have names. That's because you don't know who you are. We know who we are, so we don't need names.”

“The cat wrinkled its nose and managed to look unimpressed. "Calling cats," it confided, "tends to be a rather overrated activity. Might as well call a whirlwind.”

Naboen står bak meg. Jeg kan kjenne lukten av søppelet hennes. – Har hun reist fra deg nå, sier hun. Jeg snur meg. Hun begynner å ligne på avfallet hun alltid bærer i en plastpose, en dag tar hun kanskje feil og presser seg inn i søppelsjakten og faller ned i det stinkende mørket. – Hun skal bare på ferie, sier jeg. Damen smiler og en tung ånde strømmer fra ansiktet som om hun har munnen full av gammel fiskeslo og gamle kyllingvinger.

– Medlidenhet er bare en fornem form for forakt, Barnum.

– Du klipper bort livet ditt og alkoholen er saksen, sier Peder.

Rosenrøde skyer lå som et langt sjal over takåsene. Butikkeierne begynte å sveive opp markisene. Sprøytevognen dusjet vann på gatestøvet, og en uventet kjølig og behagelig luft blandet seg med dunstene fra kafeene, som sto med åpne dører, slik at man så rett inn på sølvtøyet, gullkantede tallerkener og blomsterbuketter som ble reflektert i speilveggen. Folk drev langsomt langs gatene. Mannfolkene sto i grupper og pratet midt på fortauet, mens kvinnene gikk forbi med de trette blikkene og den kameliableke hudfargen kvinner får når det blir for varmt.
Noe overnaturlig stort spredde seg mellom husene og la seg rundt dem.
Aldri hadde Paris forekommet ham så vakker. Fremtiden sto for ham som en endeløs rekke av år fulle av kjærlighet

Hun kunne vise raseri bare ved måten å sitte på, vridd skjevt på stolen, stiv i ryggen, mens hun knuget håndvesken i fanget, hatten hennes som hadde fasong som en brioche med et stykke svart netting rundt pullen, var satt på snei over de ufødde krøllene.

Hun var en enorm person av ubestemmelig alder. Hun var iført en sekkefarget tweedkjole med belte stramt strukket i livet, noe som fikk det til å se ut som om hun var pumpet opp til bristepunktet i bryster og hofter, og hennes korkfargede legger stakk ut foran henne som to enorme sponser fra en tønne.