Bokelskere.no

Hvem eller hva er i stand til å skade det relasjonsløse mennesket ?

Minner er mikroskopiske partikler i fritt fall. Rist på hodet, så blander de seg. Rist en gang til, så finner de nye formasjoner.

For dyrene er saken enkel. Barnet tilhører kroppen som har født det.

Langt inne i de sørgende kroppene våre fortsetter noe å banke: Hva kunne vi gjort annerledes, hva kunne vi gjort annerledes, hva kunne vi gjort annerledes, hva kunne vi gjort annerledes, og hvordan ville alt sammen sett ut da ?

Ingen skal slippe unna sine ugjerninger.

Selve frykten er i virkeligheten et større onde enn det man frykter.

Slik var det med kvinnene og krigen. Mennene dro ut, hustruene ble sittende igjen hjemme med barna, som de alene måtte ta seg av og fø og oppdra. Mennene dro ut for å ta liv, kvinnene ble sittende igjen hjemme for å bevare liv.

Å streve videre en dag om gangen, og sette inn og bruke alle de krefter og evner en hadde - det var nybyggerens lodd og forutbestemte tilværelse.

Det var unødvendig å si med ord det som var selvsagt. Og ut fra gjerningene, kjente de hverandres tanker. Hva mennesker sa, behøvde ikke bety noe. Hva mennesker gjorde, betydde alt.

Hvem klarte vel fra den ene dag til den neste å fatte at han var blitt rik ?

En som lyver, tror man ikke engang når han taler sant...

Et hvilket som helst voksent menneske kan med sinnsro skrelle poteter i noen timer, og et tålmodig menneske kan kanskje skrelle poteter i flere dager, kanskje en hel uke, uten å fortvile og ønske seg vekk fra alt som heter poteter. Men når en er nødt til å sitte og skrelle poteter fra morgen til kveld, dag etter dag, uke etter uke, innestengt i en halvmørk krok ombord på en båt som på vakre vårdager går på verdens mektigste vannvei, da blir en lei av det til bunnen av sin innerste sjel.

Han hadde aldri trodd at i Amerika, dette Herrens forjettede land, fantes mennesker så fordervede at de kunne ta Guds navn til hjelp når de prakket falske penger på folk.

Friskt vann er verd hvor lang vei det skal være.

Og intet annet enn en drøm kunne forene denne menneskesvermen, intet annet enn en drøm kunne drive den frem to tusen mil gjennom de ødsligste og villeste trakter i verden.

I løpet av lunsjpausen har han mistet all aggresjon, glød og målbevissthet - alt det som gjorde at han i sin tid avanserte til direktør for kundeservice.

Det var av frykt han tok Gud til seg. Et uredd menneske lar seg ikke frelse. Gutten tror a Gud vil sende en skytsengel som skal gjøre alt det ubehagelige for ham og ta ansvaret.