Bokelskere.no

Pengar betyr mykje i ei livsforteljing

Livet vi lever har alltid minst to lag rundt seg. Det fyrste er kroppen. Det andre er romma vi ferdast i, enten dei er heimen, familien, arbeidet, den geografiske plassen eller reisemålet. Livsforteljinga vår er flettverket av desse to faktorane. Somme gonger er dei kryssande trådene i dette flettverket lettare å sjå, som den gongen ein var boren i seng for siste gong av ein far.

Pappa døde da jeg var 20, og ingen kunne tegna en tegning for å gjøre meg glad igjen. Ingen har heller prøvd.

Det er bare en dag, noen pakker og en julemiddag, jula kommer enten man er mange elller bare to, og den går over like fort for oss alle sammen.

Solen kan skinne og alt virke godt.
Havet er stille, det glitrer i blått.
Bak hetten, bak smilet pisker en storm
av kaos, av mørke, den vokser i form.

Ingen kan se det, det er ingen som vet.
Vil noen huske det som jeg het?
SE MEG, skriker sjelen ! Helt desperat.
Hetten strammes. Det er for mye hat !
Fra innsiden, utsiden, hvor kommer det fra?
Jeg vil ikke dø! Jeg vil ha det bra !

Helsesista

Skulle du selv reise din båt mot
vinden dengang du selv førte
din tidligste ferd over vann som speilet seg i deg
og alt som ikke lenger var bredd var luft
og havluft alene
Skulle du selv oppgi din havsitrende flukt
vende hodet overmodig mot vinden og
glemme det nødvendige vergemål du måtte utføre
uten at offeret var det verdt

Hundset og jaget gjennom øde land
selv lengselen fortært av den uhyrlige ventetid
underlig om du søkte skogene
underlig om du ikke søkte dem
suspekt, alltid utsatt for mistanke
kunne like gjerne latt Troja være

(reiseuke, søndag)

Som barn var jeg konge og kronet meg selv
med hendene høyt løftet
Som blykulen vet er dette forandret

Jeg minner om hva mastene peker på
Jeg minner om hva måkene vet
Jeg minner om hva flyndrene skjuler

Jeg deler ikke lenger døgnet i to
Jeg reiser, men sprer mitt mål
som sol og måne sprer lys

(drømmeuke, onsdag)

I min barndoms hus fantes en dør
jeg aldri hadde lagt merke til:
Du gikk ut den døren

På en kafé satt du ved alle bord
Jeg gikk omkring
og fikk deg til å forsvinne

Alltid når veien er tom
tror jeg at du har gått den
Alltid er veien tom

(hvileuke, torsdag)

Jeg lærer mauren å tro
at det ikke fins gran
bare brune nåler og for mange maur

Jeg flyr etter fluen
Jeg aper etter apen
Jeg skjærer hånden av og gir til hunden

Jeg lærer ulven å ule lavt
Jeg lærer spurven å oppsøke høken
i den tro at fugl er fugl

Jeg håper politiet, spesielt i Oslo, får økte ressurser til forebyggende arbeid, og at de bruker tid til å bygge relasjoner til ungdommen i nærmiljøet. Som betjentene jeg møtte på Austevoll, som har sin obligatoriske fysiske trening i ungdommenes gymtimer. Eller forebyggende politi i Harstad som iblant tar med ungdommene og kjører slalåm eller går tur. Politiet må først og fremst vise seg som mennesker, og ikke som en del av politistyrken, om de skal lykkes med ungdomsarbeidet sitt.