Synes flåsete kommentarer bør forbigås i all stillhet. Kanskje han prøvde å diskutere, men bommet. Det gjelder å leve seg inn i historien, men samtidig å forholde seg til fakta. 1920 & 1930 årene var som natt og dag. 20-årenes oppgangstider på alle nivåer mens 30-årene med depresjon og arbeidsløshet - matkøer.
Mens perioden 1923-1929 var preget av stor velstandsøkning i USA hadde den økonomiske krisen etter 1. verdenskrig vært dypere og vart lengre i Norge. Dette hadde blant annet sammenheng med paripolitikken og den påfølgende deflasjonen. Tyveårene har vært omtalt som Norges tapte tiår, selv om man alt i alt fikk en økonomisk fremgang fra 1920-1929. Krisen som startet i Norge rundt 1930 er ofte karakterisert som den tredje mellomkrigstidskrisen i Norge. Massearbeidsledighet med påfølgende sosiale problemer var det som primært karakteriserte krisen.

Uansett alder - vår nære/fjerne historie skal alltid være basert på fakta opplysninger. Derfor har historiebøker blitt revidert pga. nye opplysninger som motsier det allerede skrevne ord. Det er derfor vi har romaner og sakprosa.

Jeg har boken, men har kommet så langt at jeg har lest den. Krakket kom i 1929. Frem til da var det oppgangstider. Mange norske reiste over for å legge seg opp penger for å bygge seg hus eller bedrift i Norge. Som kuriositet kan jeg nevne at min oldefar ringte og bestilte aksjer dagen før krakket - heldigvis for ham så ble bestillingen aldri notert ned el. gjennomført.

John Steinbeck publiserte romanen i 1939. Vant National Book Award & Pulitzer Prize i 1940.

Bakkekontakt

Er du redd for å fly
skal du bare trekke
øynene til deg
trykke hendene
godt inntil kroppen
og knipe alle åpninger sammen.
Så kommer det ingen
og løfter deg opp.

Himlen er det ingen sak
å unnfly.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre» - en kjærlighetssatire, Gyldendal 1982.

Høst

Et fargerikt teppe
kler skogen til fest
en vinter i vente
der høsten er best.

En tornado av farger
gir sjelen min ro
for her vil jeg bygge
Ja, her skal jeg bo.

Naturens stier
de skal vi gå
men husk at du alltid
litt varsomt må trå.

Naturen har krefter
i vann og i vind
så gå ut og se den
med åpnede sinn.

av Marit Irene Jensen, "Ved enden av regnbuen"

Når det er stille sent på høstnatten

Så jeg hende komme, --
hele verden stansed og så sig stille om,
og det skinned i luften, hvorhen hun kom --
å, ungdom, hvor det bruste da herinde!

Så jeg hende svinde, --
hende fulgte solen og sommerhimlen blå,
og en grånende høstenkvæld omkring mig lå --
å -- ungdom, hvor du bruste i mit minde!

-- -- Snart er natten inde,
livsensgløden slukner i hjertets askeklump,
og evighedens stilhed synker dyb og dump,
men -- å ungdom, hvor du bruser i mit minde!

Vestlandsviser av Vilhelm Krag (1898)

Finnes det mye dårlig språk på blogger, i kommentarfelter og på ulike nettfora? Ja, selvsagt gjør det det. Betyr det at (unge) nordmenn har blitt dårligere i morsmålet sitt? Nei, selvsagt ikke.

I land hvor internett er fritt tilgjengelig, kan så godt som hvem som helst få utløp for sin eventuelle skrivetrang. Det innebærer også at folk som tidligere ville skrevet lite, eller ikke i det hele tatt, får en plattform. Noen av disse folkene er svært unge, noen har lite eller ingen utdanning, noen har dysleksi osv. Tidligere ville man jo aldri blitt eksponert for disses (manglende) skriveferdigheter.

Dialektbruk er ikke det samme som manglende språkforståelse. Mange, særlig unge, bruker internett nærmest som en muntlig plattform. Dialektbruk fremstår da som et naturlig stilvalg, på samme måte som det ofte fremstår som et naturlig stilvalg i sms-er.

Anglisering er heller ikke nødvendigvis et tegn på at folks språkforståelse har blitt dårligere. Det er vel heller et tegn på at språket utvikler og forandrer seg, sånn som språk gjerne gjør. Man kan selvsagt forsøke å forhindre domenetap, man kan f.eks. forsøke å finne gode norske avløserord, men det er jo ikke gitt at det vil fungere.

Språkproblemer mellom nordmenn og svensker henger trolig sammen med at vi bare i liten grad blir eksponert for tekster på svensk. Kanskje skyldes det dagens norskfag, jeg vet ikke om man leste mer på svensk (og dansk) tidligere, men det skyldes ikke variasjonen i språket vårt. Variasjonen, og særlig det at vi har to målformer, er jo en av de tingene som gjør at nordmenn har ganske stor språkbevissthet sammenlignet med folk fra mange andre land. Å redusere variasjonen og manfoldet vil bidra til å svekke språket, ikke styrke det.

Helt enig i ar denne boken kan anbefales. Dette er en av mine favoritter, full av intriger og renkespill. For alle som har vært involvert i organisasjoner hvor mer enn 3 mennesker er involvert, vet at det blir politiske konflikter.

Eggen på sitt beste!!!

Jeg forstår ikke helt hvorfor du mener at det er "forventet" at man skal skrive "som man snakker". Handler dette om en misforståelse fra sidemålsundervisningen? Da er det ikke uvanlig at man får beskjed om å ta utgangspunkt i dialekten sin, men det er ikke det samme som å få beskjed om å skrive som man vil. Jeg tror du skal lete ganske lenge for å finne grupper som faktisk oppfordrer til språkanarki.

Den store rikdommen i det norske språket opplever jeg som et gode, og jeg tror faktisk at den er med på å styrke språket, ikke svekke det.

"Balansekunst" av Rohinton Mistry. Roman som omhandler perioden fra Indias selvstendighet i 1947 til unntakstilstanden i 1975. Jeg leser denne boka nå.

En velskrevet og gripende, virkelighetsnær selvbiografisk roman.Til tross for at forfatteren vokser opp med en far med alkoholproblemer og tidvis voldelig atferd samt en psykisk ustabil mor, beholder hun kjærligheten til sine foreldre. Ting ble satt i perspektiv for undertegnede gjennom lesingen av denne boka. Historien vil bli husket.

Skjønnlitteratur minus krim, hva vil det si? Mener du sekkebetegnelsen "literary fiction", eller inkluderer du "genre" også?

Shopaholic-bøkene er britiske, det samme gjelder Bridget Jones-bøkene, men annen chick lit vet jeg ikke noe om. Fantasy, vel det kommer an på hva slags fantasy du mener... Fantasy og sci-fi for unge voksne, såkalt YA, er ofte skrevet av amerikanere, men fantasy for voksne er jo som oftest ikke oversatt til norsk i det hele tatt.

Jeg tror ikke at amerikansk litteratur har lav status, jeg kommer faktisk på ganske mange forfattere som er høyt ansett, men nordmenn flest leser jo i all hovedsak krim og "nye dameromaner", og innenfor disse sjangrene har jeg inntrykk av at nordiske forfattere og briter dominerer. Dessuten er det vel slik at svært mange leser engelskspråklig litteratur på originalspråket, kanskje så mange at det ikke er lønnsomt for forlagene å oversette disse bøkene. Og når de blir oversatt, er ikke resultatet alltid like bra. Zadie Smith og Salman Rushdie er jo gode eksempler på nettopp det.

Men det kan selvsagt også være sånn at mange nordmenn deler Horace Engdahls syn på amerikansk litteratur.

Jeg er forkjølet, og ettersom den beste kuren mot forkjølelse er å plassere seg foran peisen med en kopp te og en fantasybok, skal jeg gjøre nettopp det i helgen. For øyeblikket veksler jeg derfor mellom Seraphina av Rachel Hartman og essaysamlingen Maps and Legends av Michael Chabon.

Noen bøker biter seg fast i deg og nekter å gi slipp. Dette er en sånn bok.
Noen bøker har så bra språk at det nesten er til å miste pusten av. Dette er en sånn bok.
Noen bøker har noe magisk ved seg, noe uforklarlig som får deg til å forelske deg i teksten og tilgi alle slags feil og mangler. Dette er en sånn bok.

Jeg leste den for noen dager siden, og siden da har jeg tenkt på den hele tiden. Det er nesten så jeg kan ane aske i lufta og ulvehyl et eller annet sted langt borte. Jeg vet ikke hvorfor den virker så sterkt på meg, jeg vet ikke hvorfor den har bitt seg fast, jeg vet bare at dette er noe av det vakreste jeg har lest på lenge.