Rundt dem hadde det begynt å blåse opp, og grantrærne saget kvistene mot hverandre. Mørket på kveldshimmelen begynte å slippe seg ned over de røykblå liene bortover mot Sverige, og dalen lå spent ut som et sitrende ingenmannsland mellom kveld og natt.
Kanskje vi burde være mange flere som passer på å kollidere nøye beregnet ...
En stillferdig roman fra Levi Henriksen, dette her.
Jeg-personen, som kan minne om Levi selv, leiter etter mening og røtter og prøver å finne ut hvem faren var, for kanskje kan han da komme videre i sitt eget liv. I det gamle huset, som faren bygde med sine egne hender inni skogen, søker han etter svar på hvem han var og hva som egentlig skjedde i farens oppvekst og voksne liv.
Oppveksten til faren og søsknene ble vanskelig og traumatisk, fordi farfaren døde så altfor tidlig, og i hans sted kom en voldelig, drikkfeldig og ondskapsfull stefar.
Det handler ikke bare om fedre og farfedre, men også om mødre og bestemødre, og om den tida som en gang var, fra fortida i bygdene i Løten og til livet i de dype skogene ved Kongsvinger, det sistnevnte stedet er forøvrig der Levi Henriksen vokste opp.
Jeg kjenner disse skogskledde områdene godt, derfor gjenkjenner jeg beskrivelsene av naturen og menneskene i Levi Henriksens bøker.
Finner jeg-personen svar på spørsmålene sine?
Les boka, så finner du det kanskje ut.
Auda. Nå vet jeg ikke om jeg liker utviklingen i disse bøkene fra Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt lenger.
Joda, de er fremdeles spennende og godt skrevet med driv og mange parallelle mysterier og personlige forstyrrelser, både blant etterforskere, kriminelle og andre.
Nå skjer det hele tida så mye dritt i virkeligheten også, så jeg vet ikke om jeg orker flere utspekulerte bestialske handlinger og dritt som forfattere pønsker ut.
I forbindelse med denne boka har jeg bare lyst til å si som Christopher Hitchens:
Religion poisons everything.
Alle kommer fra et sted. Vi har alle våre historier, med liv som har utviklet seg langs kronglete veier og kollidert på uventede måter.
Når livet blir tøft, må man bli tøffere.
Mennesket er den eneste arten som ikke har naturlige fiender, derfor er det vårt ansvar å tilintetgjøre oss selv. Så viselig er naturen innrettet.
Han lurte på hvor mange kirker det fantes i verden, og om Vårherre var opptatt av det spørsmålet. Det måtte vel tross alt føles som en fjær i hatten at det var så mange konkrete supporterbevis der nede på jorden? Oppført under slit og strev, nedbrent, istykkerbombet, oppført på nytt og restaurert om igjen og om igjen opp gjennom århundrene, disse spisse fingrene som alle noe fåfengt pekte opp mot en uendelig fjern himmel.
Hvis det finnes en gud, så er han ganske enkelt ikke allmektig, og da faller jo spørsmålet bort. Men hvis vi går tilbake til ondskapen, så skal Churchill ha påstått at han forsto Hitler ... på et dypere plan ... og at det var derfor han også visste hvordan han skulle bekjempe ham.
Tiltalte i norske straffesaker står fritt til å velge sine forsvarsadvokater, og "Mosseligaen" hadde klart å få de tre kanonene blant landets kjendisadvokater som juridiske våpendragere. Staten betaler.
Jeg har observert og etterforsket korrupsjon og bestikkelser på høyt nivå i FN-systemet og vært utsatt for sterkt press fra overordnede for å stoppe slik etterforskning - som den gangen en nestkommanderende ved et av FN-kontorene ba min nærmeste overordnede: "Kill Mr. Olsen".
Da jeg i 1993 underviste norske politifolk - og senere i min egen karriere - fikk jeg god bruk for det jeg hadde lært om undercover-virksomhet hos Scotland Yard. En av mine beste elever var Eirik Jensen.
Også i politiet er Janteloven noen ganger sterkere enn kjønnsdriften, i hvert fall hos enkelte kolleger. Jeg følte iblant misunnelsen blomstre, men lot meg sjelden engasjere eller påvirke. Jeg tenkte at det var fritt frem for alle til å jobbe litt ekstra for å oppnå gode resultater.
Every addict - whatever their drug of choice - will tell you they've fallen off the wagon at least once during their recovery period. Sometimes they - we - fall off more than once and it takes a great deal of willpower to climb back on again, a great deal of willpower or a catastrophic reminder of why we had to stop in the first place.
Ja, klart det er viktig å kunne sette ord på det. Det tar også ofte veldig lang tid å bearbeide alt det vonde man har opplevd.
Men det er også viktig å kunne slutte å se på seg selv som et offer.
Sarah Forsyth var nok et offer, men hun overlevde de mest grusomme og bestialske handlinger, fanget i et prostitusjonshelvete i Red Light District i Amsterdam.
Hun var så heldig å komme seg ut av slaveriet. Det er det ikke alle som er like heldige.
Den ene politioffiseren som var med på å redde henne ut av slaveriet, sa disse viktige ordene til Sarah og hennes mor:
"However terrible the things Sarah has been through, it is important that you and she both hold on to the fact that she is one of the lucky ones. There are other girls like her who haven't survived, and even more are still there."
Sarah Forsyth is a survivor.
As an adult and a survivor I know now that child sexual abuse is often not about the sex itself but about control or dominance, or some other sick mind game. Back then, I couldn't have expressed it like this - but I did start to understand that it wasn't enough just for my abusers to get their sexual gratification: they had to hurt me mentally and physically as well.
It was that thing about hope again - it is always more cruel to raise hope and then dash it than never to have raised it at all.
Kveldsmørket gikk i ett med skogen, buskene og åkeren. Det eneste han kunne skimte, var lyset fra lyktene langs grusveien og fullmånen som skinte som en metallbit langt, langt borte - som en mynt fra en fjern verden som ikke lenger hadde noen verdi for ham.
Av alle farer er den største å undervurdere sin fiende.