Norah siterer Religionskritikk av Gunn Hild Lem (side 13)
13:11, 11. august 2019 Ingen har det som favoritt.
En nagende mistanke sa, lenge før jeg sluttet å tro det, at en Gud som kan holde ut med, eller endog ønske, at milliarder - eller bare noen få stykker, for den del - skal fortsette å eksistere i helvete uten mulighet for benådning, ikke kan være helt god. Problemet var at akkurat den følelsen kunne ikke ytres. Ikke som et åpent spørsmål, og i hvert fall ikke som en åpen anklage.
Norah siterer Religionskritikk av Gunn Hild Lem (side 39)
12:54, 11. august 2019 2 har det som favoritt.
Ethvert menneske befinner seg til enhver tid i sentrum av sin egen tilværelse og sitt eget synsfelt. Alle andre befinner seg alltid rundt oss. Dette faktum er opphav til en rekke misforståelser og vrangforestillinger. Som at nettopp det jeg tror på alltid er opprinnelig eller naturlig og derfor også sant. Det er ikke bare en vrangforestilling, det er også en ansvarsfraskrivelse i en moderne verden.
Enhver tekst som finnes, er skrevet av noen. Selv om Gud skulle vise seg å finnes (også om han/hun alene ikke kommer fra noe sted og faktisk er sentrum for tilværelsen generelt), har han ikke skrevet ett eneste ord. Det har forøvrig heller ikke Jesus eller Muhammed.
Denne fikk jeg ikke helt tak på, synes den var langdryg og kjedelig.
De har fjernet så mye av hjernen hans at han kunne bli politiker.
Folk er så fattige her at de spiser cornflakes med gaffel for å spare på melka.
En bil der varmeapparatet virker og kanskje et brukbart musikkanlegg, sa Kloz. Bilen din er så gammel at du må fore hestene som er under panseret.
Fyren hadde på seg et skittent forkle og en bukse av det slaget kokker på dyre restauranter går med-bortsett fra at denne var så sjaskete at det ikke lignet noen ting.de størknede matrestene kunne holdt liv i en storfamilie i to uker.
Ingenting er umulig for en viljesterk mann. Ordet «umulig» finnes ikke på koreansk.
Kim Jong-il
Norah som svar til Marte :
09:26, 6. juli 2019 Diskusjon: Norah om Change of Heart av Jodi Picoult av Jodi Picoult
Jeg har ikke lest The Green Mile, så jeg kan ikke uttale meg om likheten med den boka.
Vil du anbefale den?
Det lille han hadde igjen av hår i tinningene så ut til å ha grodd sammen med de kraftige øyenbrynene og fikk han til å ligne en langduskpingvin.
Det sitter i hodet, sa han og sank utmattet inn mot Lerke. Smilet truet med å flytte ørene.
Et ord: Brilliant! Ingen over, nesten ingen ved siden av Jo Nesbø. Terningkast seks
Etter mitt syn er Saudi-Arabia et land besatt av sex og spørsmålet om hvordan det mest effektivt kan unngås.
- ENSAF HAIDAR
Norah siterer Et hus uten vinduer av Nadia Hashimi (side 165)
14:13, 4. juni 2019 Ingen har det som favoritt.
Hun visste at Yusuf var ung og uerfaren. Han hadde edle hensikter, de edleste hensikter Zeba noensinne hadde sett, men hensikter oppnådde lite i Afghanistan. Våpen, penger, makt, stolthet - det var dette landets betalingsmiddel.
Norah siterer Et hus uten vinduer av Nadia Hashimi (side 119)
14:07, 4. juni 2019 Ingen har det som favoritt.
En afghaner som hadde bodd i utlandet, var verre enn en utlending. De kom tilbake og trodde de visste alt, og var ivrige etter å bevise det.
Karin Berg siterer Portåpneren av Kjell Erling Bardal
11:33, 30. mai 2019 Ingen har det som favoritt.
Overkroppen hans er som en tønne. Overarmene er også overdimensjonert. Likevel er han ikke muskuløs, bare stor. Som om han spiser av kraftfôret han forer oksene med.
Karin Berg siterer Portåpneren av Kjell Erling Bardal
11:30, 30. mai 2019 Ingen har det som favoritt.
- gammel? Utbryter han irritert.
Jeg biter meg selv i stortåa om jeg må. Løfter lett hundre kilo i benkpress og løper kvarten på under femti minutter. Alder er et relativt begrep. Når Vårherre en dag kaller meg inn til den himmelske verneplikt, slår jeg formen min i bordet og krever to års utsettelse.
Jodi Picoult tar opp mange tankevekkende etiske spørsmål og dilemmaer i denne boka, angående tro og tvil, hva religioner har å si for oss, og moralske og etiske aspekter ved liv og død.
'Change of Heart' tar oss med bak fengselmurene i New Hampshire, der Shay Bourne sitter og venter på å bli ført til dødskammeret, etter ikke mindre enn 11 års venting på en dato og et tidspunkt.
Den tar opp flere alvorlige temaer, nemlig for eller imot dødsdom, og tanker og dilemmaer i forbindelse med organdonasjoner, trosretningers plass i våre liv, og ikke minst evnen til å kunne tilgi, og å kunne finne mening i livet og tilværelsen til tross for dype, traumatiske opplevelser.
Fader Michael har en sentral plass i boka, både som medlem av juryen som dømte Shay til døden den gangen han ble dømt for dobbeltmord, - og som den katolske presten som ønsker å hjelpe Shay i hans siste dager før dødsdommen blir fullbyrdet.
Maggie blir advokaten hans, og sammen med fader Michael prøver hun å finne en utvei slik at Shay skal kunne få oppfylt sitt ønske om å få donere hjertet sitt til en bestemt person den dagen han dør. - Og dette er ikke en hvilken som helst person, men den hjertesyke halvsøsteren til det ene offeret som ble drept.
Vi blir kjent med de forskjellige impliserte og ser det som skjer gjennom deres egne øyne, tanker og handlinger, og det er glimrende utført. Særlig syns jeg at skildringene av fengselslivet, medfangene og fengselsvokterne er levende og godt beskrevet.
Boka var rett og slett nesten umulig å legge fra seg, og den er lett å lese på engelsk.
Les den!
Norah siterer Mens orkesteret fortsetter å spille av Christian Tybring-Gjedde (side 136)
09:22, 20. mai 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg ønsker å stå oppreist og forsvare norsk kultur, våre tradisjoner og våre frihetsverdier. Et ønske om å bevare norsk kulturs egenart er ikke ytterliggående. Det ytterliggående er å ville rasere norsk kultur i Norge, chilensk kultur i Chile eller japansk kultur i Japan.
Norah siterer Mens orkesteret fortsetter å spille av Christian Tybring-Gjedde (side 77)
21:38, 14. mai 2019 Ingen har det som favoritt.
Vår manglende vilje til å stå opp for våre frihetsverdier oppfattes av mange innvandrere som en svakhet. Vårt verbale budskap om likestilling og individuell frihet oppfattes som en retorisk lek med ord. Vårt demokrati basert på dialog, kompromiss og pluralisme står maktesløst overfor kulturer som ikke aksepterer våre frihetsverdier.
Sist sett
