Fascinert av den vakre byen eller kanskje du skal på reise til Praha? Her er en liste med romaner hvor hele eller deler av handlingen foregår i Praha. Kom gjerne med tips til andre titler som passer inn i denne listen, så kan jeg oppdatere den.
Engasjerende bok! Lurt å tenke over hva man selv sier og gjør når det gjelder rykter og fordommer...
Kan ikke la være å få masse sympati for mange av menneskene som befolker Jodi Picoults bøker. Jeg også anbefaler!
Detvar ikke så lurt av madam Schultz, tenker han. Hvis man vil beskytte sin datters dyd, bør man holde navnet hennes hemmelig. Nå vet han hva piken heter, og det føles som om han allerede har vært under skjørtet hennes og kikket.
Tapte muligheter gjør alltid vondt; de skjærer helt inn til beinet.
Inuittene sier at stjernene er hull i himmelen. Og hver gang vi ser de menneskene vi er glad i skinne gjennom dem, vet vi at de er lykkelige.
Heksene i Salem Falls handler om fordommer, intriger, manipulering og fordømmelse.
Ryktene sprer seg fort i en liten by som Salem Falls. En mann som kommer utenfra, blir fort lagt merke til.
Når Jack slipper ut av fengselet, der han har sonet en dom for angivelig å ha hatt et seksuelt forhold til ei jente han var lærer for, slår han seg ned i den lille byen, der han får jobb som oppvasker på et spisested. Jack er kjekk, pen og kunnskapsrik, og noen av ungjentene i byen kaster sine øyne på ham.
Når Jacks fortid blir kjent hos byens innbyggere, utvikler det seg etter hvert til en storstilt heksejakt på ham.
Enda ei bok fra Jodi Picoult der hun utviser et stort fortellertalent.
Han har vært bekymret for søsteren, en trillrund liten smerte under ribbeina, men bekymringen viser seg å være geografisk og sultmessig betinget.
Burde jo skrive en omtale på engelsk, siden jeg har lest denne både på originalspråket og på norsk.
Men jeg skal i stedet sitere litt fra boka, der Jacob beskriver litt om hvordan det er å leve med Asperger (side 321):
"Having Asperger's is like having the volume of life at full blast all the time. It's like a permanent hangover (although I admit I have only been drunk once, when I tried Grey Goose straight to see the effect it would have on me and I was dismayed to learn that, rather than giggling, like everyone on television who's drunk, I only felt more displaced and disoriented, and the world only got more fuzzy and indistinct). All those little autistic kids you see smacking their heads against walls? They're not doing it because they're mental. They're doing it because the rest of the world is so loud it actually hurts, and they're trying to make it all go away."
Jeg er stadig like imponert over Jodi Picoult og hennes evne til å skrive virkelighetsnært og ekte om vanskelige temaer.
Jacob har fått diagnosen Asperger. Det påvirker også livet til de som er rundt ham. Først og fremst hans mor og bror.
House rules handler om å ha trygge regler og forutsigbare stabile rammer i livet og i huset, nettopp for at Jacob skal greie å fungere så godt som mulig i det daglige.
Men Jacob har, som mange med Asperger, sine egne meget spesielle interesseområder, som han går inn for med hva noen av oss nok ville kalle fanatisk innsats; i dette tilfelle er det krimscener og en viss kriminalserie på tv som er det store interessefeltet. Jacob er en mester i å løse kriminalmysteriene...
Så havner han opp i en ekte krimscene i virkeligheten. Og da begynner problemene å rulle for alvor. Jacob blir siktet for mord.
Jodi Picoult veksler ofte mellom å gå inn under huden og langt inni hodet på alle hovedpersonene som er med i boka, og det gjør hun også her. Vi får på den måten oppleve det som skjer fra flere perspektiver.
Til slutt vil jeg ta med dette sitatet fra Jacobs mor Emma (side 544):
Once Jacob told me that he could hear plants dying. They scream, he said. I thought for certain this was ridiculous until I talked to Dr Murano about it. Kids with Asperger's, she said, have senses we can't even imagine. We filter out sounds and sights that are constantly barraging their brains, which is why sometimes it seems like they're off in their own little world. They're not, she said. They're in our world, but they're more engaged in it than we'll ever be.
Min engelske utgave finnes her.
Glitrende skrevet!
Jeg er så enig, så enig!
Har lest boka både på engelsk og norsk. Jeg ble helt forelska i Jacob.
Alle burde lese denne for å få en bedre forståelse av hva det vil si å ha Asperger.
Jodi Picoult er enestående flink til å få fram virkelighetsnære og fargerike personligheter og hovedpersoner som virker så ekte at man skulle tro hun skriver dokumentarer.
Temaene i bøkene hennes, alle de tingene som skjer og som virker så kompliserte, klarer hun deretter å veve sammen så elegant, engasjerende og klokt ved hjelp av disse personene.
Jeg er blitt et ihuga Picoult-fan!
Skyene driver som hvite bøfler over himmelen.
Munnen var stappfull av tenner, han måtte tvinge den igjen som en overfylt koffert, og det fikk det til å se ut som om han hadde en sur trutmunn.
Så detaljert, så katastrofalt levende og autentisk så man skulle tro at man leser en dokumentar, - ikke en thriller.
Skremmende innblikk i etterretningsorganisasjonene og terrorgruppene.
Mye tung lesning når det gjelder alle detaljene, men kommer man seg bare gjennom dem, så er det spenning og action i massevis.
Jeg har lest boka i fillebiter, bokstavelig talt. Den gikk fullstendig opp i liminga...
Det er bare Vesten som alltid har det travelt. Østen er tålmodig. Tar det så og så lang tid, så tar det så og så lang tid.
Islam fordømmer riktignok bruk av narkotika, men det gjelder for muslimer. Hvis hedningene i Vesten har lyst til å forgifte seg selv og betale flust for det privilegiet, er det helt greit for de sanne troende og tilhengerne av Profeten.
Det finnes et ordtak som sier at man ikke kan kjøpe lojaliteten til en afghaner, men man kan alltid leie den.
Hvis femti mennesker vet noe som er interessant, vil en av dem før eller senere røpe det. Ikke med overlegg, ikke av vond vilje, ikke engang for å kjekke seg, men naturnødvendig.
Jodi Picoult er en mester i å krype under huden på og langt inni hodet på sine hovedpersoner. Jeg blir stadig like imponert over hennes evne til å kunne se de vanskeligste situasjoner fra forskjellige perspektiver.
Her fikk jeg dessuten et mye bedre bilde av hvordan det er å leve med Asperger.
Strålende skrevet!
Burde jo skrive en omtale på engelsk, siden jeg har lest denne på originalspråket.
Men jeg skal i stedet sitere litt fra boka, der Jacob beskriver litt om hvordan det er å leve med Asperger (side 321):
"Having Asperger's is like having the volume of life at full blast all the time. It's like a permanent hangover (although I admit I have only been drunk once, when I tried Grey Goose straight to see the effect it would have on me and I was dismayed to learn that, rather than giggling, like everyone on television who's drunk, I only felt more displaced and disoriented, and the world only got more fuzzy and indistinct). All those little autistic kids you see smacking their heads against walls? They're not doing it because they're mental. They're doing it because the rest of the world is so loud it actually hurts, and they're trying to make it all go away."
Jeg er stadig like imponert over Jodi Picoult og hennes evne til å skrive virkelighetsnært og ekte om vanskelige temaer.
Jacob har fått diagnosen Asperger. Det påvirker også livet til de som er rundt ham. Først og fremst hans mor og bror.
House rules handler om å ha trygge regler og forutsigbare stabile rammer i livet og i huset, nettopp for at Jacob skal greie å fungere så godt som mulig i det daglige.
Men Jacob har, som mange med Asperger, sine egne meget spesielle interesseområder, som han går inn for med noen av oss nok ville kalle fanatisk innsats; i dette tilfelle er det krimscener og en viss kriminalserie på tv som er det store interessefeltet. Jacob er en mester i å løse kriminalmysteriene...
Så havner han opp i en ekte krimscene i virkeligheten. Og da begynner problemene å rulle for alvor. Jacob blir siktet for mord.
Jodi Picoult veksler ofte mellom å gå inn under huden og langt inni hodet på alle hovedpersonene som er med i boka, og det gjør hun også her. Vi får på den måten oppleve det som skjer fra flere perspektiver.
Til slutt vil jeg ta med dette sitatet fra Jacobs mor Emma (side 544):
Once Jacob told me that he could hear plants dying. They scream, he said. I thought for certain this was ridiculous until I talked to Dr Murano about it. Kids with Asperger's, she said, have senses we can't even imagine. We filter out sounds and sights that are constantly barraging their brains, which is why sometimes it seems like they're off in their own little world. They're not, she said. They're in our world, but they're more engaged in it than we'll ever be.
Glitrende skrevet!
Jeg har nettopp lest House Rules, både på norsk (Åstedet) og engelsk. Kan trygt anbefales!
Jeg hadde med meg bøkene overalt og hadde store problemer med å gjøre eller tenke på noe annet mens jeg holdt på med dem. Jeg blir så engasjert! Og hun klarer jo å beskrive tanker, følelser og tilstander så levende. Jeg fikk mer innsikt i livet til en med Asperger av å lese denne boka, og ikke minst hvordan det kan være å være i familie med en med Asperger. Jeg må innrømme at jeg var veldig lite tilstede i virkeligheten mens jeg var tilstede i de bøkene. Hun har en fantastisk evne til å holde på meg som leser! Kan vel egentlig si det om alle de bøkene jeg har lest av henne.
Nobody looks into the face of a newborn son and imagines all the things that will go wrong in his life. Instead, you see nothing but possibility: his first smile, his first steps, his graduation, his wedding dance, his face when he is holding his own baby.