Lesestoff fra Island burde ha vært obligatorisk denne varme sommeren 2014. Kanskje det kunne ha avkjølt oss bittelitegranne?
Regner med at boka di er lest nå, Tone?
Ikke minst burde boka finnes fram igjen denne sommeren i vårt fredelige ferienorge. Vondt å lese om, ja... Men viktig fordi den gir et innblikk i hvordan og hvorfor hatet mellom folkegruppene bare øker i Midtøsten.
Det grusomme blodbadet mellom Israel og Palestina bare fortsetter og fortsetter, til tross for alle forslag og vedtak om pauser i krigshandlingene.
Interessant å lese hva dere andre skriver her om deres opplevelse av boka. Jeg likte jo ikke så godt alle gjentagelsene, men ser jo at flere mener at gjentagelsene er bra og gjorde leseopplevelsen sterkere.
Flott at bøker kan gi så mange forskjellige opplevelser til oss bokelskere!
Er jo veldig enig i at boka er en rå og brutal historie med rot i virkeligheten og angrer slett ikke på at jeg leste den.
Du setter ord på mine følelser også. Skjønner godt at å lese denne boka i sommer satte i gang mange tanker og følelser. Oppgitthet, maktesløshet og handlingslammelse er nettopp hva mange her i trygge Norge lenge har følt når det gjelder krigshandlingene i Midtøsten. Rettferdig sinne er bra, og diskusjoner er også bra, men det hjelper så lite for alle de sivile som lider, så lenge vi ikke gjør noe annet enn å snakke. Jeg beundrer de som faktisk reiser til slike urolige steder for å hjelpe til, slik som også Leger uten grenser er et godt eksempel på.
Leste boka i 2010, og den gjorde så absolutt inntrykk på meg. Den gir et viktig innblikk i hvordan menneskene i denne regionen opplever å leve i krigssituasjonen, - hvordan hatet vokste mellom israelere og palestinere, - og hvorfor hatet bare fortsetter og fortsetter å vokse i generasjon etter generasjon.
She's a free spirit, you know. When you set a free spirit free, it flies off. That's what it's supposed to do.
The humpback never sees the hump on his own back.
There is silence, and then there is rural silence, silence you could feel and reach out and touch, silence with texture and distance.
Vi er alle, tenker Esme, bare bærere som identiteter passerer gjennom: vi får låne trekk, gester, vaner, så leverer vi dem videre. Ingenting er vårt eget. Vi begynner i verden som anagrammer av våre forfedre.
Verden tilhører dere, og den tilhører også oss, men til sjuende og sist tilhører den dere. Dere unge mennesker, fulle av styrke og livskraft, står i livets blomst, som solen klokken åtte eller ni om morgenen. Vi setter vårt håp til dere.
Mao. 1957
Fra "Maos lille røde"
Enig med deg i omtalen av denne boka, Rose-Marie.
Jeg vil heller ikke kalle den for et mesterverk. Men lettlest er den; her er det ikke mye å gruble over mellom linjene, - og veldig fort utlest på en lat og varm sommerferiedag, da min hjerne og kropp går på halv maskin på grunn av pollenallergi.
Temaet er viktig nok, når det gjelder jentebarn i India, som ikke er verdt noe, som fremdeles mange steder blir drept like etter fødselen, den enorme fattigdommen i de store slumområdene i storbyene, dit folk reiser fra landsbygda for å "finne lykken" (les: finne seg en god jobb og bli rike), og når det gjelder kulturforskjellene mellom landene i Asia og Vesten.
Syns nok at livet i Amerika ble malt litt for ensidig rosenrødt, - det samme med den lykkelige indiske storfamilien.
Når en mann gir sin kone en gave uten grunn, er det alltid en grunn.
Molly McGee
En mann vil at hans kone skal være gløgg nok til å forstå hvor dyktig han er, og dum nok til å beundre ham.
Eden Philpotts
Sånn er jo ofte virkeligheten! Vi får som regel ikke svar på absolutt alle spørsmål/gåter/hendelser. Noen ganger skjer ting uten at det finnes vitner, og noen ganger må vi bare godta at det ikke finnes tilfredsstillende svar... - Noen ganger må vi bare godta at vi ikke får noen svar i det hele tatt. - Noen ganger må vi fortsette å lure på hva som egentlig skjedde, og dette kan trigge fantasien. Vi kan lage svarene selv...
Ellers mener jeg at Elskede Poona er den boka fra Karin Fossum som er den mest rørende og triste hun har skrevet. Umulig å lese uten å bli berørt, grepet og engasjert i dette vakre kjærlighetsforholdet, - som endte så usigelig sørgelig...
Joda, jeg har lest og jeg har lest. Ser at boka har fått en del god kritikk her. Vet ikke helt, jeg... Må vel si at dette ikke var den helt STORE leseopplevelsen. Men som et historisk innblikk i britenes overherredømme over India, har den en viss verdi.
Jeg ble mye mer fenget og engasjert av den fargerike opplevelsen det var å lese Shantaram av Gregory David Roberts. Men det er jo en helt ANNEN historie!
Det er det folk alltid sier. Et meningsløst mord. Som om du kunne begå et meningsfullt mord.
Jeg kan ikke dy meg for å komme med rødblyanten, for her er det en feilskriving som gir et temmelig feil inntrykk:
De ble drevet inn i spesiallagde rom, med spedbarna sine i armene, gjennombløtt med paradis (?) og tent på for ærens skyld.
Hvordan er det å være gjennombløtt med "paradis", tro?
Det skal selvfølgelig være:
"De ble drevet inn i spesiallagde rom, med spedbarna sine i armene, gjennombløtt med parafin og tent på for ærens skyld."
May the road rise to meet you.
May the wind be always at your back.
May the sun shine warm upon your face.
May the rains fall soft upon your fields.
And ‘til we meet again,
May God hold you in the palm of His hand.
Du kan glede deg! En annerledes bok, for å bruke et sånt uttrykk.... Tenk at prestene/misjonærene kunne ta sånn for seg når de skulle" frelse "Grønlenderne!! Interessant å vite..
Jeg er helt enig med deg. Virkelig en dame å se opp til..
Den boken som har gjort størst inntrykk på meg i juni, er "Profetene i Evighetsfjorden", av Kim Leine. En forfatter med ordet i sin makt. Jeg var "satt ut" ganske lenge etter å ha lest den... Røft og direkte språk, med handling som har rot i virkeligheten. Anbefales!
Jeg følte at et viktig øyeblikk var kommet. Jeg hadde velutviklede antenner og fornemmet noe tragisk. Det var mye lærdom i smerte.