En kan ikke gå gjennom livet uten å såre noen.
Jeg tror heller det er meningen at dere skal lære noe av motgangen dere har hatt. At dere skal kjempe skulder ved skulder og vokse dere sterke sammen. For hverdagen består ikke bare av solskinn. Det er gråværsdager også. Mange. Dersom dere allerede nå finner ut hvordan disse dagene skal møtes, vil dere være langt på vei.
Jeg vet du bærer på sorg og savn. Det er nå engang lagt slik at man må bære det alene. Men så må man samtidig være villig til å ta i mot den hjelpa som blir budt, for ingen greier seg uten andres støtte. Jeg tror en må det dersom en ikke skal forgå av tungsinn.
Jeg håper inderlig at livet ditt legger seg lagelig til fra nå av. At alt det vonde er forbi. Du har fått din del denne høsten. Og jeg håper du blir lykkelig. Ingen fortjener lykken mer enn du.
Selvsagt frykter jeg for livet mitt. Men jeg kan ikke ka frykten hindre meg i å leve som vanlig. Jeg kan ikke kikke meg over akslene hele tida, redd for hva som kan vedefare meg. Hva slags liv skulle det bli?
Ideen er god og jeg gledet meg til å lese denne boken, kjøpt på Gardermoen som en del av ferielektyren denne gangen. Men jeg ble skuffet, jeg blir ikke ordentlig kjent med personene, den er rett og slett ikke godt nok skrevet, jeg stusser også over oversettelsen flere steder.
Leste den fort, den er veldig lettlest, men sitter igjen med skuffelse, den kunne ha vært en veldig god historie
Da må du lese Nu Jævlar, jeg likte den enda bedre.
For meg var mars preget av Britt Karin Larsen, jeg leste hennes triologi fra Finnskogen; Som steinen skinner, Det vokser et tre i Mostamägg" og Himmelbjørnens skog, så fram til å lese den etter å ha lest hennes bøker om taterne for noen år siden. Jeg anbefaler begge.
De anbefales ! Jeg kjøpte Nattefrost som lydbok på salg og ble positivt overrasket, det ble så spennende at vi ble sittende i bilen for å høre, og den ble satt på selv på korte turer.
Så da måtte jeg kjøpe mer, denne gang i papir. Nå har jeg lest Tyvene, Senskade og skal igang med Totem. Jeg synes de godt skrevet, spennende og det er mulig å gjette :-) På den siste gjette jeg riktig ganske tidlig, det var gøy.
Det skjønner jeg. Det er alltid fint å ha noen gode sitater i bakhånd :-)
Bøkene til Dan Brown har jeg ikke lest... det har blitt et slags prinsipp. Jeg leser ingen bøker om sport og styrer som flere her unna "dameserier", om de fra vikingtiden, sykehus eller med islett av åndelige makter...
Helt enig med deg, det er alltid fint å vite hvem som har sagt det. Litt usikker, men lurer på om det er fra boken "Syvsoverskens dystre frokost " jeg leste den for over 30 år siden og elsket den, har ikke turt å lese den igjen..
Den som har begge beina på jorden står stille, det er Tor Åge Bringsværd som har sagt det.
Når jeg leser noe jeg skal lære er det gjerne klassisk musikk, Händel er en favoritt.. når jeg leser Ketil Bjørnstad hører jeg på hans musikk, da passer den spesielt godt. Når jeg leser for å kose meg kan jeg høre på annen jazz.; Garbarek, Keith Jarret osv Men gode historier er det ofte godt å nyte i stillhet.
Du lever
Du rusler gjennom skogen,
med sol på hendene dine
som varmen av blyge kjærtegn.
Da trår du på en kongle på stien,
kjenner det mjuke trykket av den
gjennom sålen på skoen din.
En liten hendelse,
så liten at den nesten er ingenting.
Men vær hos den med hele ditt menneske.
For det hender deg på Jorden dette.
Du lever.
Lever.
Hans Børli
Sorg ble ikke målt i hvor mange tårer en felte. Den kom til å være med henne gjennom dagene. Følge henne til sengs om kvelden og vente på sengekanten om morgenen.
Denne ble litt for lettbent for meg. Jeg tror ikke helt på personene og kommer aldri under overflaten.
Jeg er helt enig med deg. Allikevel merker jeg at "De udødelige" ligger i bakhodet, kanskje fordi jeg er aldersgruppen, det er min generasjon han skriver om.. men jeg blir ikke kjent med personene ordentlig, han løfter frem en interessant problemstilling jeg blir engasjert i, men hadde ønsket meg mer av romanen.
Hver gang jeg tar deg i hånden er det ikke for å vise deg veien men for at du skal holde meg tilbake
Jeg sitter med det samme inntrykket. Hele stemningen i boken er ganske depressivog som 54 åring tilhører jeg denne generasjonen og blir engasjert i dette temaet om våre foreldre, våre barn og oss selv.Enig med Nora i barna er veldig uselvstendige og de blir ikke stilt noen krav til imotsetning til foreldrene og spesielt Thomas som stiller så høye krav til seg selv. Allikevel, noe mangler som Geir skriver, jeg er ihuga Bjørnstad fan, men dette er ikke blant de beste synes jeg.