En tankevekkende og flott skrevet bok om å oppleve tragedien å miste sitt barn og sin kone og hvordan klare å leve videre. Synes han beskriver det å skulle ta vare på sønnen og hans sorgreaksjon midt oppi egen sorg på en flott og rørende måte. Virkelig en bok som fikk meg til å tenke over livet og alt man gjerne tar som en selvfølge.
"Kong Oidipus" av Sofokles og "Fadren" av Strindberg handler begge om korleis galskapen tek over menn med posisjon (og det står sjølvsagt minst ei kvinne bak kvar manns galskap).
Ja Habakuk kan vere til trøyst for oss all, tidvis ;)
Vi har fått besøk av en nigeriasvindler på bokelskere.no.
Vedkommende har sendt meldinger til flere her inne der han spør om hjelp til å flytte penger fra Elfenbenskysten.
Skal ta en titt på dette ved anledning!
Ja jeg kjøpte den på engelsk i går og er kjempespent, er litt redd for å ha for høye forventninger, men gleder meg til å gå i gang likevel. Han er jo virkelig en av de store som du sier Ann-Sofi.
Det går nå an å søke gjennom lister, sitater og diskusjoner. http://bokelskere.no/diskusjoner/. :-)
En av sommerens bestselgere er David Nicholls’ One Day. Dette er den tredje boka den engelske forfatteren har skrevet. Boka ga meg en litt blandet opplevelse: På en måte var det en pageturner. Jeg leste den i løpet av få dager, og den var litt av typen som hele tiden hvisket til meg: “kom og les, kom og les”. Fra vesken min, fra nattbordet – den surret rundt i hodet mitt. Men samtidig nådde ikke leseropplevelsen helt opp, og jeg er litt usikker på hvorfor. Jeg har ingen problemer med genren (litt lett Brigdet Jones-, Nick Hornbyaktig), språket er godt for den type bøker, karakterene er troverdige, historien er ganske fin. Kanskje det er det at boka er litt kjedelig? Jeg synes ikke den er veldig morsom, jeg lo ikke. Jeg blir ikke berørt på den måten som coveret på boka lover meg (“incredibly moving” står det). Den er ikke så romantisk som den kunne ha vært (og da snakker jeg om stemningen gjennom hele boka og ikke av typen ‘får hverandre/får hverandre ikke’ eller ‘kliner/kliner ikke’). Hun er litt irriterende, men så må man jo kunne lese bøker om irriterende mennesker – det er jo mye bedre enn ‘glættiser’, særlig innenfor denne genren. Han er litt slitsom, men det er jo også greit, for begge framstår som troverdige mennesker og relasjonen mellom dem er høyst menneskelig.
Tja… Hm…
Joa. Den er ganske fin. Og litt kjedelig. Og fester seg ikke hos meg på samme måte som den har gjort hos andre.
Svenhammeds journaler er en oppvekstroman, kort og lettlest, som handler om å bo på feil side av motorveien og være annerledes. Svenhammed er ikke svensk, men han er også helt annerledes enn ungdom flest. Dette handler ikke bare om å være annerledes i etnisk forstand, men også annerledes som menneske. For hvem kjøper seg dress i ren mafiastil og giftering for å fri til jenta du er forelska i når du er 16 år og knapt har vekslet et ord med den utkårede? Jeg lurer på om det er søkt, men så synes jeg Bečević følger opp denne klønetheten gjennom hele boka. Svenhammed er virkelig en outsider. En raring. En hard nøtt. En poet.
Boka er svært godt oversatt av Don Martin fra Gatas Parlament.
Likte jeg boka? Ja. Det gjorde jeg. Men ikke i starten. Det holder ikke at boka er tøff og hip og kul og tidsriktig og skrevet av en med bakgrunnsbeina planta i en annen kultur. Det er først når Svenhammeds journaler treffer den såre strengen at kontrastene skaper kvalitet i teksten. Det at Svenhammed er annerledes utover etnisk annerledeshet er med på løftet. Så kan man jo spørre seg hvordan målgruppa (ungdom) vil ta i mot Svenhammed. Der er jeg litt usikker. Særlig starten av boka er beintøff, det tar tid å bli kjent med Svenhammed som menneske. Jeg tror at jeg selv ville følt motstand mot boka da jeg var 16 år. Men også nysgjerrighet og spenning. Hvilken følelse som ville fått overhånd er jeg usikker på. Jeg tror at for en del ungdom i Norge så er det lang vei fra deres egen hverdag til Svenhammed sin. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis demografiske forhold, men en lang vei mellom oppfattelsen av hva virkelighet er. Lang vei mellom to individer.
Og det verste er at bøkene er på veg inn i skulen! Såg igjennom ei "litteraturliste" for vgs og fann fleire av desse "omstridte" bøkene på den.
Sjølv om tittlane er "herleg" vulgære, og sikkert appelerer til mange småkåte tenåringar, synes eg at dette er eit stort litterært tilbakesteg.. jaja..
På den andre sida, trur eg ikkje at eg har sett ein diskusjon her på bokelskere som har vore meir spekka av "tabuord". Lurer på om somme bokelskerne eigentleg synes det er litt "pirrende" å lire ut av seg ord som skildrar kjønnsorgan, legninger, rase, osb.. =)
Eg synes at bøkene til Indridason er av svært varierande kvalitet, men ingen av dei har i grunnen vore det heilt store. Eg er enig med deg i at denne boka vart heilt grei, men eg trur eg skal la bøkene hans ligge ei stund.
Dessutan synes eg at Erlendur vert mindre og mindre "menneskeleg". Eg klarer ikkje lengre å sjå kva som driver han, og det verkar tidvis som om han berre er eit verkemiddel forfattaren nyttar for å drive frem historia. Ein livlaus karakter.
Takk for gratulasjoner! Banneret på toppen er ikke fjernet, du må ha opplevd en liten utilsiktet reklamepause.
Jeg var forøvrig ikke klar over at vi ble sponset av rumenske massører.
Bibelen..
Nei det er viktig å ikkje følgje fleirtalet! Eg vil faktisk strekke meg så langt til å seie at det er karakterbyggande.
Men eg må innrømme at eg har større motvilje mot Duun. Vesaas har andre tekstar eg likar, Duun har ingen..
Hm.. Stygg var vel ikkje heilt det riktige ordet, men eg har ein personleg motvilje mot boka, sidan min manglande kunnskap om den førte til eit heller dårleg eksamensresultat no i vår.
Las boka på vidaregåande og einaste eg kan hugse frå den var at hovudpersonen "Tusten"(?), fylte meg med avsmak. Men eg var vel kanskje litt for ung og dum den gongen..
Dårleg samvit? Kva er det for noko tull! ;) Men bra du vurderer Hovland lesing!
Vær i alle fall så anstendig at du stryker Duun! Han bør ikkje stå på nokon si toppliste.. (etter mitt syn)
Heilt enig! Nynorsk er nydeleg. =)
Saknar Ragnar Hovland på lista di. Kan anbefale "Sveve over vatna", "Mercedes" og "Ei lang reise" av han (NB..), og foreslår at du strykker ut "Fuglane" - stygge boka!
Hvis du vil skrive f.eks
Roser er røde
fioler er blå
kunne du tidligere skrive
Roser er røde<br/>
fioler er blå<br/>
for å lage linjeskift i en post. (Dette er standard html)
For å lage et linjeskift nå må du imidlertid sette
to mellomrom bak en setning. <-- to mellomrom
For å lage et dobbelt linjeskift kan du trykke to ganger på enter-tasten.
Vi dikter ikke disse snodige tingene opp selv, vi benytter et såkalt "markdown"-filter som konverterer visse ting til html.
Det ser lekkert ut! Kjekt at du kan dra nytte av api'et :-)
Det går ikke lenger an å bruke <br/> som linjeskift. For å sette inn en <br/> må du sette to mellomrom på slutten av setningen. To linjeskift gir deg forøvrig et avsnitt, tilsvarende to <br/>.