Bokelskere.no

Det var en god idé med et minusterningkast - kanskje det kunne gått an å ha det motsatte av "Favorittbok"?

Muligens det største makkverket av en bok jeg noen gang har lest. Forferdelig språk. Gjentagende. Grøss og gru.

Kan man gi minusterningkast?

Kult. Jeg noterer. Har lest de første ti sidene, og skjønner at jeg må jobbe litt for å sortere meg vei inn i den.

Fineste boka. Den var ikke å få tak i i evigheter, men for noen år siden kom det et nytt opplag. Løp og kjøp.

Min absolutte favoritt? Ikke umulig. Jeg har lest den for ikke lenge siden, og synes det er veldig trist at ingen dyttet denne i fingrene på meg da jeg var nystudent.

Vakre greier. Hold tunga rett i munnen og sett i gang.

Jøje, som det tar av på slutten der.

Disse bøkene blir bare bedre og bedre for hvert nummer en kommer ut i serien. Med unntak for den nest siste, den som er på kino. Herregud som han sutrer i den boka, den godeste Harry. Da ønska jeg egentlig at serien heller skulle hete Hermine Granger(?) og at Harry heller kunne vie seg til noe helt annet

Hurra. Hurra. Hurra. Med denne boka vant solstad kampen om historien.

Fikk denne av hun jeg er gift med den aller første måneden vi kjente hverandre. Det var den første gaven jeg fikk, og for en gave. Den Beste Boka I Verden, i alle fall da jeg leste den.

Må innrømme at jeg aldri fullførte boka, men jeg traff forfatteren i forbindelse med et bokbad. Han var veldig rar. Blei forfatter for å betale spillegjeld om jeg ikke husker feil, og jeg er ikke overraska om han sitter i arresten et sted nå

Denne orka eg ikkje lese ferdig. Det er synd at ein bok om eit slikt viktig tema skal bli øydelagt av kvalmande og oversentimentalt språk. Eg ga opp på side 148. Men eg synest framleis det er eit viktig tema.

Eg er veldig enig i dette. Eg blei fascinert over kor sjølvsagt det er at faren er som han er, frå barnet si synsvinkel. Boka demonstrerer på ein måte at det ikkje alltid like lett for barnet, som ikkje har opplevd noko anna, å sjå at heimeforhalda ikkje er som dei burde vere. Det burde minne oss som har med barn å gjere om at dei ikkje alltid ser at det heime er annleis.

Jon Fosse er og blir ein favorittforfattar. Dette språket hans, korleis klarer han eigentleg å skrive slik? Andvake var ei nydeleg forteljing, som eg skulle ønske kunne vare mykje lengre enn ho gjorde.

Eg blir betatt av språket i denne boka. Det er eit språk som er så enkelt og så finslipt at eg klarer ikkje la vere å bli fascinert over det. Eg tenker at eg skulle ønske eg også kunne skrive slik. Det er ingen personskildringar i boka, men ei rekke dialoger mellom karakterane. Desse dialogane er fulle av nærver og dei skildrar ei rekke spenningsfyllte relasjonar, utan å komme med vurderande tankereferat. Fråveret av handling gjer at relasjonane får lov til å vere i fokus. Dette gjer boka til ei spennande og annleis lesaroppleving. Eg liker det.

Dette er framleis den beste boka eg har lese det siste året! Det er vanskeleg å skrive noko om henne, fordi ho er så veldig mykje forskjellig. Men ho er veldig mykje på ein god måte. Eg gleder meg til å lese meir av Stranger!

Eg klarte ikkje bli heilt engasjert av Lørdag. Historia er fortald gjennom Henry Perowne sine synsvinkel, men i tredjeperson. Til tross for denne tredjepersonsforteljinga har lesaren tilgang til alle tankane og kjenslene til Perowne, og ikkje til dei andre karakterane. Dermed ligg synsvinkelen og forteljaren sine sympatier hos Perowne. Likevel blir hovudpersonen omtala med etternamn gjennom heile romanen. Dette irriterer meg, fordi det skaper ei unødvendig distanse mellom hovudpersonen, som skal vinne min sympati og meg som lesar. Lørdag har ei spennande forteljing med mange interessante betraktningar om samtida, kulturen og verdssamfunnet anno 2003. Historia om Perowne og familien hans, og etterkvart om Baxter si rolle i forhold til dei andre karakterane er spennande og godt fortald. Eg vil gjerne vite kva som skjer vidare på handlingsplanet. Men likevel er det noko i teksten som skaper ei distanse til karakterane på det personlege planet. Sidan dette er ein roman der den personlege utviklinga, tankane og kjenslene til karakterane har fått stor vekt, blir denne distansa forstyrrande. Dermed blir eg verken overbegeistra eller målbunden etter å ha lese Lørdag.

"Dear God, I am fourteen years old. I have always been a good girl. Maybe you can give me a sign letting me know what is happening to me."

Den fattige, svarte jenta Celies brev til Gud og sin søster er skrevet på sørstatsdialekt. Gjennom et enkelt språk får vi innblikk i et liv på kanten av hva noen kan tåle: mishandling, incest, to barnefødsel der barna er blitt tatt fra henne, tvangsekteskap. Inn i dette trøstesløse livet kommer så livsgleden og kjærligheten i form av den strålende jazzsangerinnen Shug Avery, og Celie finner styrke til å ta grep om sitt eget liv.

"I'm poor, I'm black, I may be ugly... but I'm here!"

Les første side her: http://www.amazon.com/Color-Purple-Alice-Walker/dp/0671727796

Boka ble utgitt i 1982, på norsk i 1989 under tittelen Fargen bortenfor, oversatt av Isak Rogde. Filmatisert i 1985 med Oprah Winfrey i en av hovedrollene. Filmen kan gjerne sees, men sammenlignet med boka blir det som å spise kaldt popcorn i stedet for å meske seg med ferske, nykokte maiskolber med smeltet smør.

Tor Åge Bringsværds storverk. Mektig fortelling om Europas og Asias historie på 1200-tallet med fokus på Djenghis Khan.

Består av fem bøker: Barndommens måne, Djenghis Khan, Djevelens skinn og bein, Min prins og Bagdad.

En trist-vakker familiehistorie. Fin skildring av amerikanere med norsk bakgrunn.